Legeforeningens superjurist, Anne Kjersti Befring, retter knallhard kritikk mot den administrative styringen av offentlige sykehus. Hun avslører at ledelsessjiktet nedprioriterer pasientbehandling til fordel for oppbygging av egen administrasjon.
Anne Kjersti Befring tar et skikkelig oppgjør med helseforetaksmodellen. I sin egen bloggartikkel ”Sykehusene bør få en annen styringsmodell” (4.5.2016) viser hun hvordan pasientene sviktes av dagens system.
Befrings hovedanklage er at ”Det er et demokratisk problem når det skjer en «omfordeling» av ressurser fra pasientbehandling til administrasjon, i strid med Stortingets lovvedtak, slik at fagmiljøer «forvitrer» og kapasiteten i behandlingstilbudet reduseres.”
”Etter 14 år med helseforetaksordningen kan det slås fast at selv om vi bruker betydelig mer ressurser på systemet for sykehusene, er ikke målene som ble satt for ordningen innfridd,” skriver Befring som i flere blogginnlegg dokumenterer utfordringer med styringen av sykehusene og med offentlig innsyn.
Ukultur
Befring klistrer ingen merkelapper på dem eller det hun kritiserer. Men det er lite tvil om at hun retter et frontalangrep mot det administrative ledersjikt når hun skriver følgende;
”Med stor definisjonsmakt og innflytelse på få personer med flere roller over tid, øker risikoen for maktmisbruk og styring i strid med befolkningens interesser og politiske vedtak.”
Når noen tilgodeser sin egen administrasjon ved offentlige sykehus på pasientenes bekostning, bør flere enn Befring reagere. I og med at denne administrative ”heisaturen” i norsk helsevesen har pågått over lengre tid, er dette en destruktiv ukultur vi må til livs.
Tankene på en ukultur ved offentlige sykehus, forsterkes ved avsløringer av situasjonen for de såkalte ”varslere” blant sykehusansatte. I en debatt på NRK i vår ble Universitetssykehuset i Nord Norge satt under lupen.
Ny utredning
Hva som skjer videre med debatten om offentlige sykehus, vet vi ikke. Det eneste vi vet er at helseminister Bent Høie har bedt om råd om ”en ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten” og at styreleder ved Oslo Universitetssykehus, Stener Kvinnsland, nå leder et utvalg som skal gi svar.
Slike utredninger har vi hatt i hopetall. Blekket på den ene er knapt tørt før den neste sendes på høring. Vi har likevel til gode å se forslag som tar et endelig oppgjør med vårt planøkonomiske helsemonopol som så til de grader har spilt fallitt gjennom helseforetaks-modellen.
Det hadde derfor vært ønskelig om Legeforeningen – gjerne med Anne Kjersti Befring i spissen – kunne lansere et brukbart alternativ. I den forbindelse kan nevnes at den offentlige utredningen; NOU 1997:2 ”Pasienten Først – ledelse og organisering av sykehus” hadde forslag om at offentlige sykehus skulle kunne omdannes til aksjeselskaper.
Men AS-modellen ble ikke forvirkeliggjort verken av helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) eller Tore Tønne (Ap). Det sosialdemokratiske Norge var ikke modent for et slikt alternativ. I stedet innførte Tønne helseforetaksmodellen med islett av AS-modellen. Styremedlemmene skulle være profesjonelle personer med relevant kunnskap og erfaring.
Manipulerte politikerne
Dette ble senere endret. Styrene i helseforetakene ble fort fylt opp av inkompetente politikere blottet for bedrifts- og styrekompetanse. Disse ble som forventet lett manipulert av den administrative ledelsen som Befring nå har avslørt, melte sin egen kake.
Den administrative maktbyggingen i form av en helt ny sykehusstruktur har også fremmedgjort pasientenes kunnskap om tilbudet ved egne lokalsykehus. Lokalsykehusene inngår nå i en uoversiktlig struktur av større enheter med meningsløse navn som Helse Fonna, Helse Viken og Sykehuset Innlandet. Det hele er så rotete og tåkete som en administrativ elite kan ønske seg for å beholde makten.
I tillegg har makteliten innført den ene byråkratiske særordningen etter den andre. De lanseres som ”tatt fra næringslivet” og kalles blant annet ”Målstyring” og ”New Public Management”. Men ingen privat bedrift ville ha innført slike fordyrende og uhensiktsmessige ordninger.
Byråkrativeksten koster sykehusene flesk. Men makta vet råd. Den finner inndekning for sine administrative påfunn med ”pasientpenger”. Det som skulle ha gått til pasientbehandling blir overført administrasjonens egen ekspansjon og karrieremuligheter.
AS-modellen
Hva som ville ha skjedd dersom Tore Tønne hadde fått Arbeiderpartiet med seg på omgjøre offentlige sykehus til aksjeselskaper for 15 år siden, er det ingen som vet.
Men uansett ville sykehusene etter AS-modellen hatt lovpålagte og forpliktene styringskrav på linje med vanlige bedrifter. De hadde vært nødt til å følge aksjeloven, valgt å styre etter inntektsbudsjett i stedet for utgiftsbudsjett og fulgt vanlige regnskaps og investeringsrutiner.
Den eneste styringsmodellen som kan fravriste byråkratiets administrative jerngrep ved offentlige sykehus, er å innføre AS-modellen og konkurranseutsette private og offentlige sykehus på like vilkår. Det at dette ikke en gang er påtenkt av en Høyre-FrP-regjering etter tre år ved makten, er en skandale.
