Stortingsflertallet krever nå endelig svar på hvorfor helseminister Bent Høie ikke har tatt tak i de mektige helsebyråkratene og fått gjennomført regjeringens helsepolitikk for å avskaffe helsekøene.
Det kunne han gjort ved be de mektige helseforetakene om å øke antall avtalespesialister, slik det sto i regjeringserklæringen fra 2013 – altså for snart åtte år siden.
Fremskrittspartiet er ikke lenger bundet til regjerings-masten. Frp bruker nå sin frihet til å ta et oppgjør med Høies knefall for helsebyråkratiet.
Torsdag den 11. februar fikk Frps stortingsrepresentant i helse- og sosialkomiteen, Kari Kjønaas Kjos, flertall på Stortinget for følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til økt bruk av avtalespesialister, og informere Stortinget på egnet vis».
Til og med Høyre med regjeringspartnere krøp til korset og sluttet seg til forslaget fra Frp, Sp og Ap. Høyres representant , Sveinung Stensland, sa til og med at dette er «god høyrepolitikk». Det var bare SV, MDG og Rødt som stemte i mot.
Dermed har Bent Høie via Stortinget fått beskjed – også fra sine egne – om å rydde opp og be de mektige byråkrati-toppene i de fire regionale helse-foretakene (RHF) svare på hvorfor de ikke har fulgt de demokratiske spillereglene og effektuert regjeringens helsepolitikk.
Dette avslører hvor håpløst tungrodd vårt styresett fungerer, og hvor hjelpesløs og lite handlingskraftig vår helseminister er. De siste årene har han heller ikke maktet å få sitt embetsverk til å offentliggjøre regelmessig statistikk for helsekøene.
De har nærmest vært gjemt unna i RHF-enes interne sykehusavdelinger frem til Aftenposten i fjor avslørte at 274 000 kø-pasienter fikk utsatt sin behandling etter koronapandemien. Dette betyr at nærmere 300 000 pasienter – i et av verdens rikeste land – har ventet på behandling som i all hovedsak dreier seg om poliklinikk og dagkirurgi. Alt dette kan – som mange vet – for lengst utføres i avtalepraksis utenfor sykehus.
Bukken og havresekken
Det Stortingsflertallet nå krever svar på, er hvorfor Høie har godtatt at de mektige RHF-direktørene har nektet å gjennomføre regjeringens politikk ved ensidig å øke antall sykehusleger i egne sykehus med nærmere 5 000, mens de har begrenset antall avtalespesialister i hele landet til skarve 580 årsverk? Er dette noe annet enn «bukken og havresekken»?
Den kjente forfatteren og sosiologen Rune Slagstad har truffet spikeren på hodet når han kaller de mektige helsedirektørene «Den nye helse-adelen».
Han beskriver dem som «en mere eller mindre anonym byråkratimakt som styrer politikerne og får gjennom fusjoner og reformer som er langt fra vellykkede.» Høies snart åtte års fartstid som helseminister, er det beste beviset på at Slagstads analyse er korrekt.
Det verste med Høies knefall for RHF-sjefene er ikke bare at han stilltiende har akseptert deres årlige overstyring av regjeringens krav om flere avtalespesialister. Det verste er faktisk at Høie har opprettholdt et eldgammelt takstsystem med fullstendig utdaterte operasjonstakster for avtalespesialistene.
Høie har stilltiende akseptert et system med A- og B-takster hvor avtalespesialistene fortsatt blir avskåret fra å utføre mange av de moderne operasjoner de er utdannet til. Sannheten er at en Høyre-statsråd velger å opprettholde et foreldet takstsystem som diskriminerer offentlig finansierte legespesialister i avtalepraksis i forhold til sykehusleger. Et slags fordekt yrkesforbud?
Dette skjer til tross for at Høie vet at polikliniske operasjonskøer lar seg fjerne ved at avtalespesialister får regningssvarende takster.
Dette så Høie skje da hans forgjenger, Frps helsepolitiker John Alvheim, ledet Stortingets helse- og sosialkomite. Alvheim fremmet forslag om økte kirurgitakster i Normaltariffen (NT) for å bli kvitt de lange køene til øyeoperasjoner for grå stær allerede i 1998. Daværende helseminister, Dagfinn Høybråten (KrF), effektuerte dette ved å heve denne NT-taksten fra kr 850 til ca. kr 8 000 i 1999.
Resultatet av dette enkle – men historisk banebrytende – politiske grepet for vel 20 år siden sikret pasientene «gratis» operasjon for «grå stær» hos øyeleger i avtalepraksis i hele landet. Dette er et godt eksempel på at økt bruk av avtalespesialister er løsningen på de lange polikliniske og dagkirurgiske sykehuskøene som i dag omfatter rundt 90 prosent av alle pasientene i den gigantiske behandlingskøen på nærmere 300 000 pasienter.
Lange køer
Noen av lengste helsekøene vi har i dag – og som Høies helsepolitikk må ta ansvaret for – finnes innen muskel- og skjelettsykdommer. Med en aldrende befolkning, blir disse køene ikke kortere med årene. Dette er en inhuman helsepolitikk som påfører folk unødige lidelser og samfunnet unødvendige kostnader.
Mens sykehusene får dekket slike operasjonsutgifter med ISF-takster fra kr 10 000 til kr 50 000, er operasjonstakster for avtalespesialistene i Normaltariffen (fra 1897) for lengst moden for skraphaugen. Sannheten er at dette takstsystemet i dag er en del av de årlige lønnsforhandlinger mellom Legeforeningen og Staten / RHF-ene uten rammer for nye operasjonstakster tilpasset den medisinsk tekniske utviklingen. Dette er galskap.
Stortinget kan ikke lenger akseptere at pasientenes tilgang til operasjoner i spesialistpraksis baseres på et mosegrodd takstsystem og en skjevfordelingen av spesialister. Høie må inn på teppet før han nå etter åtte år som helseminister forsvinner til sin nye jobb som fylkesmann i Rogaland.
Eksempler på prisforskjellen mellom Normaltariffen (som de private spesialistene får) og ISF-takster (som sykehusene får – i parentes):
- Hudkreft kr 219 (kr 15 000)
- Leddsykdom fingre (synovectomi) Kr 219 (kr 37 000)
- Lymfekjertel kr 680 (kr 16 000)
- Åreknuter kr 850 (kr 10 000 til kr 50 000)
- Brokkoperasjoner kr 2 350 (kr 29 000)
- Hallus Valgus kr 325 til 2 350 (kr 25 000)
- Kirurgi på sener, slimposer etc kr 325 (kr 46 000).
Resultatet av disse foreldede takstene er at disse inngrepene, i tillegg til mange andre operasjoner, naturlig nok ikke kan utføres i en vanlig avtalepraksis. Lurer du fortsatt på hvorfor vi har helsekøer?
