Tidligere professor ved hudavdelingen på Rikshospitalet, Cato Mørk, har lenge tatt til orde for at akademisk kompetanse burde brukes i undervisning i avtalepraksis. Det skulle vise seg at han ble en av de aller første her i landet som starte det nye LIS-løpet i avtalepraksis.
Kan Cato Mørks pioner-virksomhet i norsk spesialistpraksis åpne for en politisk nytenkning innen spesialisthelsetjenesten som kan bidra til å få slutt på de evige helsekøene her i landet?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
«Det er viktig å få høykompetente leger – også de med akademisk bakgrunn – ut i spesialistpraksis», sa hudlege dr. med. Cato Mørk i et intervju med meg i tidsskriftet Legekunsten. Den gangen utdypet han sine tanker før han fem år senere fikk anledning til å starte opp med sine egne LIS-leger i sin avtalepraksis ved Akershus Hudlegesenter på Lørenskog i 2015.
Her kan dere lese utdrag av intervjuet i Legekunsten NR 3/2010:
«Det er viktig å få både anerkjennelse og stimulans og trives med det man gjør. Dette er det dessverre ikke alltid mulig å få til ved offentlige sykehus. Der oppleves det til tider en detaljstyring som undergraver legenes autonomi. Da er det viktig å ha alternative jobbmuligheter, sier tidligere professor ved hudavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS).
Det er viktig at kommende spesialister lærer om drift og fag i løpet av utdanningen. Det er tross alt der flere spesialister i mange fag, senere forhåpentligvis skal bruke sin kompetanse her i landet som i utlandet. Og her har Norge et langt stykke vei å gå sammenlignet med andre land hvor deler av spesialistutdanningen for lengst foregår i spesialistpraksis utenfor sykehus.
Er du oppgitt over norsk helsevesen?
På mange måter ja. Byråkratiet er ødeleggende. Men jeg har entusiasme og vilje til å pløye ny mark og forbedre spesialisthelsetjenesten både driftsmessig, akademisk og undervisningsmessig. Min tanke er at universitetssykehus skal ta seg av det spesielle og bygge opp kompetanse på disse områdene, mens spesialistpraksis skal ta det store volumet av pasienter. Det er de best på. Men da må vi tenke nytt.
En viktig inspirasjon for meg er å bygge opp en praksismodell som kan gå nye veier også på undervisningsfronten, sa Cato Mørk i dette intervjuet med meg i Legekunsten i 2010.
Når jeg nå treffer Cato Mørk og hans kollega, hudlege Hong Tran på Akershus Hudlegesenter på Lørenskog den 1. april 2025 er de sammen med LIS-lege, Charlotte Kristensen fra Hudavdelingen Oslo universitetssykehus. Hun er LIS-lege (Lege i spesialistutdanning) nr. 20 som nå får de to siste månedene av denne halvårstjeneste ved Akershus Hudlegesenter som hun trenger for å bli ferdig hudlegespesialist.
Hudavdelingen på Oslo Universitet Sykehus (OUS) har en avtale med Akershus hudlegesenter om at LIS leger kan tjenestegjøre der i seks måneder i den siste del av deres spesialistutdanning. Ordningen har vært praktisert helt siden 2015. Så langt har dette medført at 20 LIS-leger har hatt en slik tjeneste ved dette hudlegesenteret til Cato Mørk på Skårer.
En liten prat med Charlotte før hun tar i mot sin neste pasient, avslører at hun er meget godt fornøyd med alt det hun har lært av hudlegene, Cato Mørk og Hong Tran.
Kan du fortelle litt om hva du synes var mest viktig ved være en LIS-lege i en avtalepraksis?
- Ja, etter at jeg nå har vært her i fire av mine seks måneder kan jeg trygt si at dette har vært meget lærerike måneder. Jobben med å behandle pasienter i spesialistpraksis lærer deg ikke minst å bli selvstendig og å ta egne avgjørelser.
- Jeg vil rett og slett si at man vokser mye i løpet av kort tid ved å være i en avtalepraksis med bare en veileder gjennom hele løpet. Jeg blir også bedre kjent med vanligere dermatologi enn på Rikshospitalet.
- Det at avtalepraksis kommer som en avslutningen av LIS, synes jeg også er en bra avslutning på spesialistutdanningen før man skal velge videre karrierevei, sier Charlotte som bare beklager at det er svært vanskelig å få en hjemmel i avtalepraksis.
