Må avtalespesialistene nå selv sørge for sin egen ettervekst?

Til tross for at rundt 95 % av all poliklinisk og dagkirurgiske behandling for lengst kan utføres mere effektivt i offentlig avtalepraksis enn på offentlige sykehus, finnes ingen planer om å endre denne kø-skapende skjevfordeling av legespesialister hvor rundt 24 000 jobber på sykehus mens bare rundt 1 000 i avtalepraksis.  Snarere tvert imot.  Helsekøene på sykehus forblir lange mens effektive avtalespesialister fases ut?  Dette er grunnen til at jeg nå republiserer et intervju med et historisk tilbakeblikk fra 2006 av tidligere underdirektør i Nasjonalt Råd, Grethe Kolloen som etterfølger mine intervjuer forrige uke med de to avtalespesialistene urolog Morten Andersen og hudlege Cato Mørk som startet Norges første «LIS-lege løp» i avtalepraksis.

                                  Redaktør Anne Beth Moslet       www.helsekøen.no

«Tidligere underdirektør i «Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling», Grethe  Kolloen, er den som i mange år har fulgt praktiserende spesialister på nært hold. Allerede i 1983 fikk hun ansvaret for spesialistlegesekretariatet i Oslo. Senere har hun arbeidet for «Det rådgivende utvalg for legers stillingsstruktur» (DRULS/ULS). Nå håper hun at praktiserende spesialister kan få være med å sørge for sin egen ettervekst,» sier hun i dette gamle intervjuet i tidsskriftet LEGEKUNSTEN NR 3/2006, utgitt av Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL):

«Utfordringen er å få inkludert de privatpraktiserende avtalespesialister i arbeidet med egen ettervekst. Det er viktig at anbefalingene til Nasjonalt Råd og Legeforeningen om å inkludere avtale-spesialistene i utdanning av spesialist-kandidatene blir implementert. Ved å satse på privatpraktiserende spesialister som har livslange avtaler (oppnådd pensjonsalder), får man en unik kontinuitet både i pasientbehandling og opplæring av leger i spesialistutdanning, sier Grethe Kolloen, som kjenner til hvilken ressurs de privatpraktiserende spesialister representerer gjennom sin jobb fra de siste 23 årene.»

«Men sannheten er at avtalepraksis vil kunne gi spesialistkandidatene en mengdetrening og en tettere kontakt med veileder som det tidligere var vanskelig å få til på sykehus. De fleste avtalespesialister har lang erfaring fra sykehus og noen av dem er også professorkompetente. De mister ikke sin undervisnings-kompetanse fordi de går ut i privat praksis, men de får fordelen ved at de kjenner spesialisthelsetjenesten fra to perspektiver. 

Det er imidlertid viktig at det legges til rette for formalisering av utdanningen av spesialistkandidatene i et nært samarbeid mellom hovedveileder på sykehus og en «biveileder» i spesialistpraksis. Det er også smart at denne meget effektive delen av spesialisthelsetjenesten blir delaktige i spesialistutdanningen av fremtidens spesialister. 

Tidligere tall viser at antall driftshjemler i avtalepraksis stort sett har holdt seg stabilt siden den store reformen i 1998 da de aller fleste avtaleløse spesialister valgte å ta imot tilbudet om driftsavtaler for ikke å miste refusjonsretten. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), ble det inngått 1 032 avtaler i 1998 og 1 093 i 2006 (se tabell).

Men det har vært turbulente tider?

• Ja, det har vært en del turbulens for praktiserende legespesialister siden 1983 da jeg begynte som sekretær hos sykehusrådmannen i Oslo, Jan Müller, for så å overta ansvaret for Spesialistsekretariatet i Oslo i 1984, sier Kolloen som har fulgt de praktiserende spesialister i Oslo i tykt og tynt siden den gangen.
• I 1990 flyttet Spesialistsekretariatet fra Oslo Rådhus til Ullevål Sykehus hvor jeg holdt til i fem år.  Fra 1995 ble mitt arbeidsfelt utvidet til sekretariatsleder for utvalg for legestillinger og stillingsstruktur (ULS) i Statens helsetilsyn, senere omgjort til Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. I forbindelse med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen i 2002 ble sekretariatet for Nasjonalt Råd lagt til Sosial- og helsedirektoratet. 

Kan du fortelle litt mere fra dine første år hvor du hadde ansvaret for praktiserende spesialister med driftstilskudd?

• Ja, jeg kjenner forholdene godt fra den gangen ordningen med driftshjemler ble innført ved endring i sykehusloven og ved innføring av kommunehelseloven i 1983. Jeg besøkte nesten alle spesialistpraksiser i hovedstaden og hadde jevnlig kontakt med alle spesialistene. Den gangen var det i alt 137 praktiserende spesialister med driftstilskudd fordelt på 106, 3 årsverk. I 1989 ble det redusert til 89 driftstilskudd fordelt på 17,9 årsverk.
• Den mest drastiske endringen var nettopp i perioden 1988/99. Da utløp driftshjemler til i alt 45 avtalespesialister i Oslo.  Egentlig skulle Oslo kommune (fylkeskommune) ha lyst ut disse ledige hjemlene. Men Høyrebyrådet vedtok kun å lyse ut seks (6) av de 45 hjemlene. 
• Var dette av økonomiske grunner?
• Antagelig var det en blanding av å spare penger til driftstilskudd og å satse mere på spesialister på sykehus. Mange stusset nok litt over at et Høyrebyråd fjernet så mange private spesialist-hjemler. Jeg har fått tilgang til et gammelt oppslag i Morgenbladet fra 9. november 1988 hvor det står at dersom Høyrebyrådets budsjett blir vedtatt, betyr det en halvering av antall privatspesialister. Slik ble det faktisk.
• Har du oversikt over hvilke spesialiteter som den gangen fikk inndratt hjemler?
• Ja, av de 39 hjemler som ble inndratt, var 17 i indremedisin, 6 i reumatologi, 4 i fødselshjelp og kvinnesykdommer og 3 hjemler i hvert av av de følgende fagene: barnesykdommer, hud- og generiske sykdommer, generell kirurgi, nevrologi og psykiatri.  Det ble vedtatt å lyse ut tre øye hjemler og tre psykiatri hjemler. 
• Vet du hvem som fikk disse?
• I psykiatri var det Steinar Lorentzen, Sonja Vaglum og Oscar Heyerdahl. I øye var det Ellen Rosenlund, Willy Pettersen og Jan Smith.

 Hvordan var utviklingen av stillingshjemler på sykehusene den gangen?

• 1988 var kronåret med 309 nye årsverk i sykehus. Senere var det i gjennomsnitt 250 til 300 nye legestillinger helt til 1999. Da dalte tallet på spesialisthjemler på sykehus til 80.
• Hvorfor dalte det?
• Nasjonalt Råd ville ta kontroll over det såkalte «Hernes Amnestiet» i 1998 som godkjente opprettelsen av 1 030 ulovlige legestillinger på sykehus, som i etterkant ble justert opp til rundt 3 000 på landsbasis. 
• En annen grunn til refusjon av stilingshjemler i sykehus var at den nyer fastlegeordningen etter planen skulle tre i kraft i år 2000, men ble utsatt til 2001. Kommunene trengte flere hjemler for allmennleger. Nasjonalt Råd vedtok derfor en skikkelig oppjustering av tallet for nye fastleger til 278. Dette var ett av flere suksesskriterier for å få fastlegeordningen smertefritt på skinnene, sier Kolloen som nå også er opptatt av å få inkludert de privatpraktiserende avtalespesialister i arbeidet med egen ettervekst.

-Det er derfor viktig at departementet har fulgt anbefalingene fra Nasjonalt Råd og Legeforeningen om å inkludere avtalespesialistene i arbeidet med egen ettervekst. Forslagene innebærer at leger i godkjent utdanning ved sykehusavdeling under visse forutsetninger kan få inntil 6 måneders opplæring i privat avtalepraksis tellende som gruppe II-tjeneste.

-Departementet presiserer imidlertid nå at tjenesten må innrettes slik at den ivaretar faglige krav til spesialistutdanning, og at den gjennomføres innenfor spesialiteter som anses egnet f.eks fødselshjelp og kvinnesykdommer, hud og generiske sykdommer, lungesykdommer, nevrologi, radiologi, øre-nese-halssykdommer og øyesykdommer. Departementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å utforme forslag til nødvendige bestemmelser for spesialistårsver som angir premisser for når tjenesten i privat avtalepraksis gjøres gjeldende. Ordningen må forankres i rammeavtalen for private avtalespesialister, og partene må avtale hvordan slik tjeneste skal gjennomføres. Sosial- og helsedepartementet vil fremme forslag til nødvendige bestemmelser i spesialistårsverk i løpet av kort tid.

Hvordan kan dette så skje?

• Dette kan skje ved at flere avtalespesialister / gruppepraksiser søker om å bli godkjente utdanningsinstitusjoner og / eller at de etablerer rotasjonsordninger med ett eller flere sykehus for å få tellende tjeneste som ledd i spesialistutdanningen. Dette er en av mine hjertesaker og jeg håper at det kan bli fortgang i denne prosessen som er helt nødvendig for etterveksten av denne gruppen legespesialister. Saken kommer opp i Nasjonalt Råd sitt neste møte i november, sier Kolloen som også er opptatt av å få med avtalespesialistene som en integrert del av den nasjonale helseplanen som skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.»

•  Siden 2006 jobber Grethe Kolloen som senior-rådgiver i «Kompetanse og utdanningsavdelingen» ved Akershus Universitetssykehus (AHUS) og har ikke lenger ansvar for avtalespesialistene slik hun hadde i perioden 1983-2006.