Med 50 avtalespesialister til kan vi få 175 000 flere polikliniske behandlinger. Når 90 % av 203 121 kø-pasienter venter på poliklinikk, er dette god helsepolitikk. Det vet Erna. Solberg-regjeringen vil ha flere avtalespesialister. Men Helse Sør-Øst sier nei.
Helse Sør-Øst RHF har i følge siste nummer av tidsskriftet Legekunsten vedtatt «å fryse» utlysninger av alle stillinger for avtalespesialister på ubestemt tid. Bakgrunnen for frysingen av avtalehjemler skal være «å utrede nok en plan for helseregionen som på en bedre måte skal se på den samlede kapasiteten i de ulike sykehusområdene».
Viktige endringer på vent
Men et utall av lignende utredninger har både Helse Sør Øst og de andre regionale helseforetakene på byråkratisk vis unngått å gjennomføre helt nødvendige systemendringer. Og nå er det altså kroken på døren for å satse mer på den mest effektive offentlig finansierte løsningen for å redusere de polikliniske helsekøene – nemlig private avtalespesialister.
Ved årsskiftet ventet offisielt 203 121 pasienter på behandling. Hvor mange flere som venter i interne eller skjulte avdelingskøer vet vi ikke. Men det vi vet, er at rundt 90 % venter på poliklinisk behandling, 6 % på dagbehandling og 4 % på innleggelse. Dette skyldes at moderne medisinsk utstyr og legemidler har gjort det mulig å behandle de fleste sykdommer uten innleggelse.
«Modern times» finnes således ikke bare i Chaplins udødelige film om den industrielle utviklingen. Den har for lengst nådd den medisinske virkeligheten. Behandling av pasienter kan gjøres rasjonelt – på «samlebånd». Ønsker vi det? Selvsagt ønsker pasientene rask behandling. De fortviler daglig i endeløse køer.
Sykehuslegene øker
I 2015 hadde vi vel 12 000 legeårsverk (innen somatikken) på sykehus som utførte 5 832 384 polikliniske behandlinger og 560 i avtalepraksis som utførte 1 907 183. Dette betyr at avtalespesialistene som utgjør bare 4,7 % av alle legeårsverk innen somatikken utfører 27 % av all poliklinisk behandling.
Kan det såes tvil om hva som er det riktige helsepolitiske veivalget her? Det burde ikke være mulig. Man faktum er at antall sykehusleger har økt jevnt og trutt mens antall avtalespesialister har stått stille i årevis. Denne skjevdelingen er fullstendig meningsløs både samfunnsøkonomisk og i forhold til pasientene.
Ved å øke bemanning på sykehus med ett – 1 – legeårsverk øker man antall polikliniske behandlinger med ca. 500 per år, mens økningen av ett legeårsverk i spesialistpraksis utenfor sykehus i gjennomsnitt øker antall behandlinger med 3 500 pr år. Dersom man øker antall avtalespesialister utenfor sykehus versus legeårsverk i sykehus oppnår man altså syv (7) ganger større behandlingskapasitet.
Med 50 nye avtalespesialister blir dette 175 000 polikliniske behandlinger årlig. Var det noen som snakket om køer?
Sannheten er at behandlingsregimene i helsesektoren her til lands har gått ut på dato. Vi bygger sykehus til den store gullmedalje som levde vi i forrige århundre. Både helsebyråkrater, leger og fagforeninger tviholder på det gamle systemet med store tungrodde sykehus. Her kan de uforstyrret fortsette sin imperiebygging og beholde makten i et stadig mer uoversiktlig system hvor pasientene glemmes, gjemmes eller manipuleres fra den ene ventelisten til den andre.
Hvem kan eller vil knekke denne gordiske «status-quo-knuten» i helsesektoren? Foreløpig har regjeringen ikke vist nok handlekraft. Høyres helseminister lar seg dessverre styre av systemforvalterne og forsøk på system-endringer kveles fra starten eller i utredningskverna.
Pasientene er taperne
Det siste og mest illustrerende eksempel er som nevnt helseministerens og regjeringens knefall for Helse Sør-Øst som nekter å oppfylle Regjeringens tiltredelseserklæring av 16. oktober 2013 om «å øke antall hjemler for avtalespesialister og benytte avtalespesialistene mer».
Den foreldede og uhensiktsmessige skjevfordelingen av leger i sykehus og spesialistpraksis får altså fortsette til tross for at regjeringen er i mot det og til tross for offentlig statistikk og flere Sintef-rapporter viser at leger i spesialistpraksis behandler langt flere pasienter enn sykehusleger til en lavere kostnad.
Vinnerne er helsebyråkratene. Taperne er pasientene.
Helseministeren har kalt avtalespesialistene «den uslepne diamanten» i spesialisthelsetjenesten. Han har rett. Såre rett. Men han har ikke maktet å få med seg embetsverket på å øke bruken av denne effektive spesialistgruppen. Hans forsøk med «Fritt behandlingsvalg» er også en misære. Bare ruspasienter er med. Helsebyråkratene er bremseklossen også her.
Det hjelper derfor ikke hvor mange ganger helseminister Bent Høie erklærer at målet er «Pasientenes helsevesen» når det vi har fått er «Helsebyråkratenes helsevesen». I denne nye helseverden er pasientenes ve og vel ikke en gang med når de store helsekabaler legges.
Det beste beviset på dette, er skrekk-senarioet om sammenslåingen av Oslo Universitetssykehus (OUS) og det videre marerittet om «Sykehusgiganten på Gaustad». Det helsesystemet som nå tar form, blir «Pasient-Norges» største mareritt om verken helseminister eller regjering tar til vettet og utøver sin styringsfunksjon.
