Får vi flere «LIS-leger» i urologipraksis?

Det er intet nytt at det tar tid å bli kvitt helsekøene i et land hvor helseminister etter helseminister bare kaster penger etter kø-problemene i stedet for å endre system-paradoksene.  Men den lille nyheten fra Dagens Medisin i Danmark om oppstart av undervisning av spesialister i avtalepraksis i 1996 fra min tid som redaktør i tidsskriftet Legekunsten (1993-2010), tente muligens en liten gnist?Andre land har forøvrig lenge hatt mer omfattende fordeling av mellom sykehus og praksis. Der kan legene velge mellom eks vis  «office urology» eller «hospital urology». Så spørsmålet er hvorfor vi her hjemme på berget fortsatt skal velge bare «stykkevis og delt»?

                                          Redaktør Anne Beth Moslet     www.helsekøen.no

Den nye ordningen med spesialistutdanning i spesialistpraksis (LIS) her i landet, kan ikke sies å ha tatt helt av, men den er i gang. Jeg kan herved bekrefte at landets aller første avtalespesialist som kunne tilby en halvt-års-enhet for «Leger i Utdanningsstilling (LIS), før hudlege Cato Mørk som startet sitt «LIS-lege-løp» i 2015 var urolog Morten Andersen i Moelv i 2014. https://helsekøen.no/?p=2623

Jeg tar her med at Norges første LIS-kandidat, Jacob Lauridsen, ble avbildet på forsiden i tidsskriftet for «Praktiserende Spesialsters Landsforening» Legekunsten NR 1/2014, med overskriften:   «Denne lege er historisk». I Legekunsten den gangen uttalte den danske LIS-kandidaten at «Man må finne en form slik at man kan lufte sin usikkerhet samtidig som man ikke alltid fremstår som en person som er usikker». Til dette repliserte Morten Andersen at «Den som egner seg best som LIS-kandidat i avtalepraksis er den type lege som er opptatt av helheten, ikke han eller hun som bare drømmer om å bli robotkirurg».

Morten Andersen er forøvrig spesialist i kirurgi og urologi med lang og bred erfaring innen de fleste urologiske problemstillinger. Han har tidligere jobbet som overlege ved Sykehuset Innlandet, A-hus og Rikshospitalet. Fra 2003 til 2022 drev han urologipraksis i «Moelv Spesialistsenter». Fra 2022 driver han nå som privatpraktiserende urolog ved CMedical i Moelv hvor vi nå traff hverandre den 7. april i 2025.

Her tar jeg første med et lite utdrag av mitt tidligere intervju med Andersen i tidsskriftet Legekunsten  NR 1/2005 hvor han blant annet viste til den store økningen han den gangen fant av prostatakreft blant yngre menn.

«Jeg hadde 99 nyoppdagede tilfeller av prostatakreft i 2003 og 135 i 2004 her ved Moelv Spesialistsenter. Det er dobbelt så mange som de finner på Sykehuset Innlandets to urologiske avdelinger på Hamar og Lillehammer. Dette bekrefter at en urologipraksis utenfor sykehus er skreddersydd for blant annet utredning av prostatakreft, sa Andersen.

• Det er i dag bare 7-8 urologer utenfor sykehus i hele landet. Burde det ikke ha vært langt flere?
• Jo, jeg mener det er behov for flere. Selv kunne jeg utmerket godt ha drevet min praksis på Moelv på heltid. Men når jeg valgte en delt løsning med halv jobb på sykehuset på Hamar, er det for å ha en god kontakt med et større faglig miljø.

• Har du både driftsavtale og operasjonsavtale med Helse Sør-Øst?
• Ja, det har jeg.  Driftsavtalen gir meg rett til refusjon etter takstene i Normaltariffen som fremforhandles mellom Legeforeningen og Helsedepartementet hver vår. Dette henger sammen med at vårt takstsystem «Normaltariffen» i utgangspunktet fungerer som et lønnsoppgjør for praktiserende spesialister fra den tid man stort sett ikke drev med dagkirurgi i spesialistpraksis. 
• Det er for eksempel ikke mulig å utføre urologisk dagkirurgi som brokk og forhudslidelser for en Normaltarifftakst på 450 kroner, sier Andersen som senere fikk operasjonsavtale med Helse Sør-Øst som ga ham rundt 4 000 kroner for ulike operasjoner. Men sykehuset som henviste pasientene til ham, fikk også betalt med 40 % DRG-takst hevet til 60 % fra 1.1.2005, noe Andersen mente var et uheldig utslag av den dobbeltrollen sykehusene hadde som bestiller og betaler i den norske modellen. 

Kan du fortelle litt om hvordan det var å etablere en spesialist-utdanning i en avtalepraksis?

Ja, det var selvsagt ikke bare enkelt å få dette etablert økonomisk.  Men i og med at jeg tidligere hadde jobbet som seksjonsoverlege på urologisk avdeling på Sykehuset Innlandet på Hamar, hadde vi felles interesse av å få til en slik LIS-lege-ordning (LIS : Leger i Spesialistutdanning). 

«Så selv om det har tatt lang tid å få etablert en slik ny nasjonal «LIS-ordning» i avtalepraksis slik du skrev om som redaktør i tidsskriftet Legekunsten, allerede i 1996, så håper jeg denne LIS-lege-ordningen vil inspirere flere avtalespesialister.  

Jeg kan faktisk fortelle deg og de som leser din helseblogg, at jeg er både stolt og glad over å kunne være en del av denne nye trenden med å flytte noe av den poliklinisk spesialist-utdanning ut i avtalepraksis også her hjemme, sier Andersen og håper det virkelig kan bli mere fart i utviklingen med å flytte mere av den polikliniske virksomheten ut av offentlige sykehus i Norge som i andre land.

Denne LIS-ordningen håper jeg virkelig kan bli en «game changer» som kan skape positive  ringvirkninger for en helt naturlig utvikling av en effektiv og pasientvennlig spesialisthelsetjeneste utenfor sykehusene i alle deler av landet, sier Andersen.