Våger Høyrepolitikeren Høie endelig å trosse embetsverket og bruke sin demokratiske rett til å styre helsevesenet?
Koronakommisjonens kritiske rapport og stortingsflertallets krav om økt bruk av avtalespesialister, kan for første gang gi et håp om oppjusterte kirurgi-takster fra Høyres helseminister i årets forhandlinger om Normaltariffen.
I slutten av mai starter det årlige «pokerspillet» om avtalespesialistenes takster. Dette skjer rundt forhandlingsbordet mellom Legeforeningen og staten om den såkalte «Normaltariffen» for offentlig finansierte fastleger og avtalespesialister.
Til tross for at denne ordningen er ukjent for folk fleste, hviler en stor del av ansvaret for økte helsekøer og ventetider på forvalterne av denne avtalen.
Det er derfor viktig at folk blir oppmerksom på at Bent Høie i sine syv år som helseminister har unnlatt å bruke muligheten til en helt nødvendig oppjustering av Normaltariffens eldgamle og i vår tid helt ubrukelige kirurgitakster.
Den skjulte skatten
Høie bør benytte sin aller siste sjanse – før han overtar som fylkesmann i Rogaland – til å få landet ut av de helsekøene han selv har skapt.
Han bør nå spille ut sitt regjeringskort for å sikre økt bruk av den spesialist-gruppen han selv har kalt «den skjulte skatten» i spesialisthelsetjenesten. Våger Høyrepolitikeren Høie endelig å trosse embetsverket og bruke sin demokratiske rett til å styre helsevesenet?
Det gjenstår å se.
Men helsevesenet er under pandemipress og norsk beredskap har blitt slaktet av koronakommisjonen for blant annet redusert behandlingsaktivitet på sykehusene.
Sist men ikke minst har Stortinget også fått nok av Høies knefall for de mektige helseforvalterne når det gjelder mangelfull bruk av avtalespesialistene.
Stor spenning
Den 11. februar i år ba stortingsflertallet «Regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til økt bruk av avtalespesialister, og informere Stortinget på egnet vis».
Det knytter seg derfor ekstra stor spenning til hva som skal foregå bak kulissene i årets forhandlinger om Normaltariffen – nå også kalt «Statsavtalen».
Vil Høie sørge for at avtalespesialistene endelig får regningssvarende kirurgitakster for å redusere de lengste køene innen eksempelvis muskel- og skjelett-sykdommer?
Eller skal hele denne seansen bak skjulte dører fortsatt bære preg av vanlige lønnsforhandlinger uten forståelse for at kirurgitakstene i Normaltariffen er fullstendig utdatert og helt ubrukelige i moderne avtalepraksis?
En skandale
Det er mange år siden Legeforeningens tidligere sjefsforhandler, Sverre Strand, anbefalte at «Forhandlingspartnerne bør legge om arbeidsmetodene slik at man kontinuerlig kan tilpasse takstsystemet til den medisinsk tekniske utviklingen i det enkelte fag».
Dette har til tross for flere slike fornuftige råd, ikke skjedd i moderne tid. Bare én eneste gang har en helseminister grepet inn med «friske penger» i forhandlings-potten. Det skjedde i 1999.
Den gangen grep helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) inn i Normaltariff-forhandlingene og bevilget 15 millioner ekstra til økning av kirurgitakster for øyeoperasjonene for grå stær. Dette gjorde han fordi daværende leder i Helse- og sosialkomiteen, John Alvheim (Frp), fikk stortingsflertallet med seg på å fjerne de årelange køene for denne operasjonen.
I de etterfølgende årene økte kapasiteten for behandlingen av grå stær dramatisk og i 2005 ble 47 prosent av operasjonene utført i avtalepraksis og resten (omtrent 20.000) ble årlig operert på sykehus som før.
Dette viser tydelig at en ekstra innsats fra avtalespesialistene var helt nødvendig for å fjerne køene og at sykehusene beholdt sin operasjonsandel. Det at vår helseminister de siste åtte årene ikke har hevet kirurgitakster for avtalespesialister i andre fag, er derfor en skandale.
Pokerspillet i kulissene
Høie kan nå rett og slett bare kopiere sin forgjenger, helseminister Dagfinn Høybråten, som sørget for økning av kirurgi-takster der helsekøene var lengst. I dag vil dette i første omgang kunne gjelde for avtale-ortopedene.
Men det vil neppe skje uten kamp mot statens RHF-delegater som egenmektig har foreslått å «fase ut» avtalespesialister i blant annet ortopedi og anestesi for å beholde operasjoner på sykehusene.
I statens forhandlingsteam sitter en håndfull menn og kvinner som ikke har et offentlig ansikt og dermed ikke behøver å stå til rette for økte helsekøer. Her finner vi representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Helsedirektoratet, Rikstrygdeverket og Kommunenes Sentralforbund som har fått lov til å styre «pokerspillet» i kulissene i mange år.
Hvem som blir statens forhandlingsleder i år, vites ikke. Men i fjor var det seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Øystein Sand.
Det mange ikke vet, er at Øystein Sand var den som ledet Bent Høies første såkalte «dialoggruppe» for å utrede en ny finansieringsordning for avtalespesialistene. Halvannet år senere la Øystein Sand frem resultatet av dette arbeidet i form av et fire siders intetsigende byråkrati-notat kalt: «Sluttdokumentet for «dialog-gruppen», uten noe forslag til ny finansieringsordning.
Tragisk helsepolitikk
En ny finansieringsordning for avtalespesialistene har uteblitt i hele Høies periode.
Og forhandlingene om Normaltariffen har bare fortsatt som en del av lønnsforhandlingene for offentlig finansierte fastleger og avtalespesialister, uten at det på noen måte er utviklet en helt nødvendig tilleggsordning som kan sikre avtalespesialistene mulighet til å benytte sin kirurgiske kompetanse på lik linje med sine kollegaer på sykehusene.
Selv om RHF-enes mest ytterliggående forslag om en «utfasing» av avtalespesialister i blant annet ortopedi og anestesi foreløpig ikke er iverksatt, kan en fortsatt manglende modernisering av kirurgitakster føre til at det ikke lenger blir attraktivt for denne spesialistgruppe å søke seg ut av sykehusene.
Dermed står en meget effektiv del av offentlig finansiert spesialispraksis i fare for å forsvinne.
Dette er et eksempel på en tragisk helsepolitikk hvor de folkevalgte har overlatt styringen til byråkratene. Det at en borgerlig regjering har latt dette skje, er intet annet enn en tragedie.
Vil du protestere mot denne uheldige utviklingen, kan du i år stemme Helsepartiet
