Det er merkelig at hverken Jens Stoltenberg eller Jonas Gahr Støre bryr seg om at Norge er det eneste NATO-landet som fortsatt har beholdt en konfiskatorisk formuesskatt på arbeidende kapital. Den lille bedriftseier, Lars Oscar Øvstegård, fra Ørsta på Sunnmøre har gått til søksmål mot staten om nettopp den saken. Men før den kom til behandling i Tingretten i Ålesund, har finansminister, Jens Stoltenberg, allerede avvist søksmålet som grunnløst. I tillegg unndrar vår statskanal NRK å invitere Lars Oscar til debatt om denne saken som berører 99% av landets små og mellomstore bedrifter. Er dette en rettsstat Jens Stoltenberg har bare sagt at han ikke kan skatte utlendingene for da investerer de ikke i Norge. Da blir spørsmålet til norske velgere? Kan vi ha en slik statsminister? Mitt svar er at vi ikke kan ha ham som hverken finansminister eller statsminister.
Anne Beth Moslet – www.helsekøen.no
Hva har skjedd med de mange norske velgerne som tydelig mislikte vår nye AP-statsminister, Jonas Gahr Støre, bare kort tid etter at han ble statsminister i 2021. Arbeiderpartiet stupte til et bunn-nivå og en historisk lav meningsmåling på 16 %.
Aldri før hadde det norske folk opplevd en så samfunns-destabiliserende skattepolitikk. Uten noen forvarsel, startet denne «fløyels-sosialisten», fra beste vestkant, utdannet på et elite-universitet i Paris milevis fra den sosialdemokratiske virkelighet. Jonas Gahr Støre, en helt uforutsigbar og formidabelt næringsfiendtlig skattepolitikk som førte til en skatteflukt fra Norge «out of this world».
Støre-regjeringens fordelingspolitisk motiverte skattevandetta mot norske næringslivs-gründere var utvilsomt grunnen til folkets spontane reaksjon som førte til et velger-ras også fra Arbeiderpartiets egne velgere. Men Støre skulle senere – som vi alle vet – bli reddet fra sin politiske undergang som AP-leder helt på slutten av sin første og forhåpentligvis eneste statsminister-periode. Dette skjedde på en nesten «mirakuløs»måte?
Støre-redningen kom som seilende på en sølvskje – som den naturligste ting i verden – for landets første «fløyels-minister». Lyset i den beksvarte Støre-tunnelen ble tent av hans «redningsmann», den nye finansministeren, Jens Stoltenberg. Da denne internasjonalt kjente Nato-sjefen kunngjorde at han ville bli med Støre-regjeringen videre – også etter en valgseier i september – doblet han Støre-regjeringens labre meningsmåling til rundt 30%.
Den politiske velger-misnøye etter den tre års begredelige Støre-politikken, var tilsynelatende glemt? Det var riktig nok fortsatt mange sinte leser-innlegg både i Finansavisen og Dagens Næringsliv fra små og mellomstore bedrifter som toet sine hender over regjeringens økte formuesskatt på arbeidende kapital, men NRK fortsatte sin fordekte Støre-sympati.
Hverken han eller NRK brydde seg om den lille bedriftseier fra Ørsta på Sunnmøre, Lars Oscar Øvstegård, som hadde reist skattesøksmål mot staten og formuesskatten på arbeidende kapital. Det ble aldri noen NRK-debatt om denne saken som ventelig skal opp til behandling i Ålesund Tingrett om ikke den også blir politisk utsatt eller avlyst? Statskanalen har også unnlatt å invitere, Lars Oscar Øvstegård, til debatt helt siden Lars Oscar inviterte til pressekonferanse om saken 9.9. 2024.
Men hva skjedde? Jo, selveste finansminister, Jens Stoltenberg, valgte til å avvise søksmålet til Lars Oscar som grunnløst. Det er kan hende flere enn meg som lurer på hvorfor Arbeiderpartiets «redningsmann», selveste Jens Stoltenberg, nå rett før stortingsvalget, har det så travelt med å få denne saken ut av verden?
Jeg har egentlig også grunnet på om det var slik – som det ble fortalt – at det bare var en eneste liten telefon fra Støre fikk som fikk Jens til å endre sin plan etter NATO-epoken, om å jobbe videre i München med sin nye og spennende internasjonale jobb? Han gjentok nemlig gang på gang at han ikke hadde noen som helst planer om å gå tilbake til norsk politikk.
Men så kom den nye norske filmen «STOLTENBERG – Facing War» på kino 4. april. Tidspunktet kunne ikke ha vært bedre planlagt av filmens hovedrolleinnhaver? I sin filmanmeldelse av Tommy Gulliksens reportasjefilm skriver, Kent-Einar Myhreng: Det finnes ingen andre ord som kan beskrive Jens Stoltenberg enn Supermann». Videre skriver han om filmen:
«Vi blir bestevenn med Stoltenberg, gjennom Gulliksens kameralinse. Han forfølger Stoltenberg i hans siste år som generalsekretær i NATO. Alt fra frokost, forberedelser til pressekonferanser, bilturer til politiske møter og i møte med statsledere som avgjør skjebnen til Ukraina og verden i kampen mot Russland. Selv om filmen åpner med en «politisk korrekt» Stoltenberg som øver seg på å svare «kjedelig» og forutsigbart til pressen, får Gulliksen adgang til tankene til Stoltenberg, som er mere åpen foran kameraet, om sine planer, tanker og ideologier.»
Etter å ha sett denne meget interessante filmen fra Stoltenbergs siste år som NATOs generalsekretær, skjønner jeg godt at det norske folk kan være stolt over at en slik mann er norsk og det er ikke så underlig at mange gjerne vil ha ham tilbake i norsk politikk. Men etter en periode med Støre som statsminister og når jeg nå ser Stoltenbergs manøver tilbake i norsk politikk, må jeg ærlig si at «det politiske radar-paret Jens og Jonas» kan Norge klare seg uten.
Det at Stoltenberg og Støre nå vil styre landet videre med Støre som statsminister basert på en videreføring av Støre-politikken som Stoltenberg nå støtter demonstrativt og maktarrogant ved å avvise skattesøksmålet til Lars Oscar Øvstedal mot staten som grunnløst, finner jeg meget udemokratisk. Man kan vel egentlig rett og slett lure på om det her brytes noen rettsstatsprinsipper? Det hevdes uansett at formuesskatten mot arbeidende kapital kan stride mot den norske grunnlovens § 105.
Det er flere med meg som kan forundres over hvor vår rettsstat egentlig er på vei når vår finansminister finner det opportunt å bruke sin stilling til å stanse eller forhale en rettsprosess mellom en borger og en rettsinstans som i dette tilfelle vil være Tingretten i Ålesund. Det andre som også det norske folk bør få et svar på, er hvorfor og hvordan vår regjering kan akseptere at vår skattefinansierte statskanal, NRK, ikke vil la hovedmannen i nevnte rettssak, Lars Oscar Øvstegård, slippe til i en skattepolitisk debatt som berører ikke bare ham selv. men 99 % av våre små og mellomstore bedrifter i hele landet.
Sannheten er at skattedebatten her hjemme ikke er blitt enklere å forstå med den hastighet og iver Støre-regjeringen har gått frem. Det at mange lover hastes igjennom og får tilbakevirkende kraft, gjør det heller ikke mindre viktig at vår skattefinansierte statskanal oppfyller sitt demokratiske opplysnings-ansvar?
Det som kan være interessant for det norske folk å vite, er dessuten at Norge visstnok er det eneste NATO-landet som opprettholder en formuesskatt på arbeidende kapital. Det at norske bedriftseiere går konkurs eller at utenlandske eiere som kjøper norske bedrifter og driver dem videre i Norge, slipper den skatten nordmenn må betale, er dypt urettferdig.
Jeg forskrekkes mere og mere over hvordan Stoltenberg og Støre i demokratiets og rettsstatens navn synes å fortsette å «plyndre» vanlige folk generelt og næringslivsfolk spesielt ved å drive en sosialistisk fordelingspolitikk som i sum ikke bygger på de verdier vårt samfunn er tuftet på, nemlig våre rettsstats- og demokratiske prinsipper,
.
