Har statsminister, Jonas Gahr Støres, snedige grep med å få Arbeiderpartiets «gull-gutt» med i valgkampen som fremtidig finansminister, utmanøvrert Sylvís sjanse til å bli Norges første FrP-statsminister? Kan dette snu? Ja, det kan selvsagt skje – ikke minst hvis NRK slipper til både Sylvi og den lille norske bedriftseier, Lars Oscar Øvstegård, som nå har gått til rettssak mot Støre-statens urettferdige skattepolitikk. En slik åpen og faktabasert skattepolitisk duell ville kunne avsløre Støre-Stoltenbergs urettferdige skattegrep direkte på NRK? I så fall ville dette ikke bare være en milepæl i NRKs historie, men en gladmelding til hele vårt demokrati. Det dreier seg faktisk både om demokratiets spilleregler og om politisk rettferdighet mellom norske og utenlandske bedriftseiere. Spørsmålet er om NRK virkelig – før valget i 2025 – fortsatt kan utnytte sin udemokratiske og umoralske MONOPOL-MAKT til å skjerme både staten og statsministerens urettferdige skattepolitikk?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Før statsminister, Jonas Gahr Støre, fikk «krisehjelp» av sin gode venn og berømte «Nato-sjef» Jens Stoltenberg, ledet FrPs leder, Sylvi Listhaug, på alle meningsmålingene. Men til tross for at Stoltenbergs inntreden som ny finansminister ikke har endret Støre-politikken en tøddel siden det norske folket nærmest var unisont i mot denne skandaløse Støre-politikken, så har de nå tilsynelatende glemt dette? I så fall er det på tide å minne dem om at norske næringslivsgründere har skatteflyktet landet, de små og mellomstore bedrifter som er tilbake knuses av Støres formueskatt på arbeidende kapital og at både hans og Stoltenbergs politikk nå styrer landet på full fart inn inn i en sosial «støtte-stat» som svenskene kaller «sosial-staten».
Farene ved eller resultatene av oppbyggingen av den norske velferdsstaten, har hverken Jens Stoltenberg eller Jonas Gahr Støre fortalt velgerne noen ting om. I Norge er dette skjøvet under teppet. Men i vårt naboland og industri-nasjon, Sverige, foreligger det empiriske forskningsrapporter om «Den nordiske velferdsstaten» fra begynnelsen av 1990-tallet. Det eneste politiske partiet i Norge, som har advart mot den politiske utviklingen i både Sverige og her hjemme, er Fremskrittspartiet. Denne advarslene er ikke minst blitt fremhevet av partiets leder, Sylvi Listhaug.
Men det er ikke sikkert at Sylvi kjenner til den empiriske forskningsrapporten fra City Universitetet i Stockholm, ledet av professor Hans L. Zetterberg, som avslører at den nordiske velferdsstaten ikke bare sløser med pengene vår, men at den også er «et moralsk feilskjær». Dette har jeg skrevet mere om den gangen jeg var politisk redaktør i Morgenbladet (1988-93) hvor jeg stort sett ble boikottet av norsk presse generelt og NRK spesielt. Her har dere utdrag av min artikkel «Den nordiske velferdsstaten – et moralsk feilskjær» fra lørdag 6. mars 1993.
«Velferdsstaten er en slags «barne-promenade» gjennom livet. Den har skapt mere «gebrekkelig mennesker bakt inn i en allstedsværende offentlig godvilje». I denne omfordelings-prosessen brukes språket som en deodorant over en mindre pen virkelighet. Dette er noen av konklusjonene i den den nye forskningsrapporten om den svenske sosial staten, skrevet av Helena Riviere.
Den svenske statsviter, Anders E. Borg, fremhever i sin forskningsrapport «Generell velferdspolitikk – bare magiske ord» at den svenske velferdsstaten savner empirisk støtte. Borg stille spørsmål ved om det virkelig er rimelig at halve nasjonalinntekten skal brukes til unødvendig støtte til 85 prosent av befolkningen for å skjule at det bare er fem til seks prosent som virkelig trenger offentlig subsidiering eller støtte?
Den svenske velferdsstaten er basert på «generell velferdspolitikk». Denne politikken fikk effekt fra slutten av 1960-årene og besørger omsorg for borgerne uansett behov – i motsetning til mange andre land hvor man har et mere selektivt system.
Nå foreligger den første kritiske analysen av den svenske velferdsstaten i en serie med 16 forskningsrapporter fra det private City Universitetet i Stockholm. Analysen presenteres i boken «Generell velferdspolitikk» av statsviter Anders E. Borg som nå jobber ved kanselliet i Stockholm.
Boken presenterer og kritiserer hovedargumentene for et velferdssystem som i stor grad er basert på generelle egalitære prinsipper på offentlige institusjoner. Borgs studier konkluderer med at begrunnelsen eller rettferdiggjørelsen for et slikt system ikke har noen logisk base og at den mangler empirisk støtte.
Avslutningsvis skriver Borg at mye av argumentasjonen for den generelle velferdspolitikken ikke bare er foreldet, prinsipielt forkastelig og dårlig empirisk underbygget – den er også inkonsekvent. Viktige verdier som individuell selvutvikling, demokrati, menneskelig velferd og materiell standard, har ikke bare havnet i bakevjen, men er blitt direkte motarbeidet.
Borg mener imidlertid ikke at det ikke finnes noen enkel modell for hvordan man kan endre det bestående system. Løsningen må utredes suksessivt i et forsøk på å finne reformer som minsker den offentlige innflytelsen, redusere borgernes avhengighet av den offentlige sektor, minsker beskatnings behovet og begrenser politikken til den sentrale oppgaven og tilbakeføre dem som ikke har mulighet til å forsørge seg selv.
Det handler om på minske de store systemene men også å satse på de små. Det å demontere den generelle velferdspolitikken på en rasjonell og human måte for å øke den generelle velferden, vil etter Borgs mening være politiske ingeniørkunstens viktigste oppgave de nærmeste tredve til førti årene.»
Denne svenske studien viser , etter min mening, tydeligere enn mange politiske forsøk fra både vår statsminister Jonas Gahr Støre og ikke minst fra den mye mere populære finansministeren, Jens Stoltenberg. Deres behov for å skjønnmale sin fortelling om behovet for mere skattepenger inn i statskassen genrelt eller de to herrers nyere og totalt urettferdige formuetapping av norske bedrifters «såkorns-kapital» kontra utenlandske bedrifter, er et totalt feilspor som bør få velgerne til å våkne igjen før valget til tross for at Jens Stoltenberg er en sjarmerende mann.
Mere enn noen gang er det derfor behov for en åpen og demokratisk nøktern og redelig samfunnsdebatt i vår egen rikskanal – NRK – som boikottet Morgenbladet i mine fem år som politisk redaktør (1988-93) og som har boikottet den lille bedriftseier fra Ørsta, Lars Oscar Øvstegård fra hans pressekonferanse den 9.9.2024 hvor han også inviterte NRK for å høre på at han og hans tre velskodde jurister, professor Mads Andenæs og de velkjente sveitsiske juristene Paul og Laura Baudenbacher presenterte rettssaken mot staten for den urimelige og urettferdige økningen av formuesskatten på arbeidende kapital. NRK kom ikke den gangen og har så vidt jeg vet ikke invitert ham frem til dags dato.
