Mener Statsminister Støre virkelig at alle private aktører skal fases ut av statsfinansiert velferd? Blir sosialistenes slagord om «null profitt i velferden» selveste grunnstenen i Arbeiderpartiets nye velferdspolitikk?
Mange har kanskje ikke vært oppmerksomme på hvor tett de sosialistiske tråder allerede er vevet inn i Ap-SP-regjeringens politikk. Kanskje minst av alt statsminister, Jonas Gahr Støre, selv. Visste denne «høyre-sosialisten» egentlig hva han sa ja til da han godtok SV-s forslag i budsjettavtalen i fjor høst om å nedsette et «Avkommersialiseringsutsutvalg» for velferden i dette landet?
Ante den helt ferske Ap-statsministeren at dette ville kunne bli et «politisk sirkus» for åpen scene på embetsnivå allerede da utvalget skulle begynne å diskutere sitt mandat?
Visste Støre i det hele tatt hvilken politisk bombe det lå i et mandat som skulle utrede «hvordan kommersielle aktører skulle fases ut av statsfinansiert velferd»?
Selv en garvet embetsmann som Tor Saglie skjønte kanskje heller ikke hva han takket ja til da Kommunal og Distrikts-Departementet (KDD) ba han lede dette utvalget. Men etter kort tid sprakk tydeligvis denne betente politiske «bomben» da Saglie ba om å få fratre som leder.
Saglie begrunnet sin avskjed med at «det var et utfordrende samarbeidsklima internt i utvalget, at temperaturen i diskusjonen ble veldig høy og at det i en sånn situasjon var vanskelig for ham å levere på det faglige mandatet».
Det at utvalget ble bedt om å utrede styring av forvaltning av hele velferdsstaten var imidlertid etter Saglie´s vurdering vanskelig å få til uten et godt arbeidsklima internt i utvalget. Saglie anbefalte derfor departementet å vurdere andre organisatoriske rammer for utredningsarbeidet. Det gjenstår nå å se hva som skjer videre med denne politisk meget betente saken.
I følge Aftenposten (25.1.2023) mente departementsråd, Petter Skarvheimen i KDD at det ville være «fullstendig uaktuelt å avsette en utvalgsleder som er oppnevnt av Kongen i Statsråd.» Kommunal- og distriktsminister, Sigbjørn Gjeldsvik, tok det likevel til etterretning at Saglie trakk seg og sa deretter at «vi trenger noe tid for å finne ut hvordan vi kan løse denne situasjonen.»
Dette kan nok både Gjeldsvik og Støre trenge noe tid på finne veien ut av. Det er ikke hver dag vi opplever at det sosialistiske eksperimentet her til lands så til de grader lar seg utspille for åpen scene på embetsnivå. Stort sett har det ene utvalget etter det andre i alle år blitt utredet og etterfulgt av mindre eller større politiske steg i sosialistisk retning med en stadig voksende statsmakt som resultat.
De mange negative utspill fra venstresiden mot private «velferds-profittører» har påvirket debattklimaet i så sterk grad at mange ikke lenger ser noen fare i at staten overtar stadig mere og mere av ansvaret for vår felles velferdsstat. Snarere tvert i mot. Mange ser positivt på at statskassen inndrar stadig mere av våre felles ressurser og fordeler ulike støtteordninger etter beste evne.
Noen få røster advarer selvsagt mot statens økende pengekasse. Men få kommer med advarende pekefingre som sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Han sier til VG (16.2.2023) etter å ha lest den nye Sentralbanksjefens tale, at Norge må ta inn over seg at vi ikke lenger er et industriland. Han sier at «den samlede sysselsettingen i industrien er bare 7 – syv – prosent av befolkningen.
Han mener vi må huske at vi nå er i en situasjon hvor halvparten av husholdningenes inntekt kommer fra det offentlige i form av lønninger, trygder og stønader. Dette er en helt annen økonomi enn de referansene den nye sentralbanksjefen baserer seg på, hevder Andreassen.
Spørsmålet er nå hva som kan skje med Norges økonomiske bærekraft om Arbeiderpartiet slår inn på en politisk kurs hvor alle kommersielle aktører skal fases ut av statsfinansiert velferd?
Hvis all finansiering av velferdsstaten vil bli basert på aktører som må drive sin virksomhet uten profitt, betyr det jo at velferdsstaten drives av virksomheter uten fortjeneste.
Hvor mange private velferds-aktører som kan bli borte, vet vi ikke. Men i og med at den offentlige andelene av Brutto Nasjonal Produktet (BNP) nå er på ca 66 prosent, er dette tapet av profitt selvsagt ikke uvesentlig for samfunnsøkonomien. Avkastningen i en hver bedrift i markedsøkonomisk setting er jo ensbetydende med fortjeneste og videre velstandsutvikling.
Regjeringens politiske eksperimentet med «null profitt» i statsfinansiert velferd kan trolig meget raskt bli svært kostbart for den fremtidige velferdsstaten.
Dette helt vanvittige politiske Støre-eksperimentet kan føre til at ingen privat eller kommersiell virksomheter lenger kan levere produkter og tjenester til offentlige velferd innen helse, omsorg, skole, barnehager osv. Dette betyr i klartekst at Norge erstatter en vesentlig del av vårt markedsøkonomiske system med planøkonomi.
Spørsmålet er om statsminister Jonas Gahr Støre virkelig vil kjøre frem en sosialistisk SV-politikk som med ett pennestrøk kan forby all privat og kommersiell virksomhet som nå driver lønnsom virksomhet for den offentlige velferdsstatens ytelser.
Gratulerer med dette innlegget. Enig med deg .