I 2015 introduserer regjeringen ”Fritt behandlingsvalg”. Vi får A- og B-pasienter, omfattende evalueringsprosesser og nye ”Behandlings-valgleverandører”. Det som skulle bli Solbergregjeringens flaggskip, kan bli en gigantisk helsebyråkratisk labyrint. Har helseministerens embetsverk lurt sjefen sin trill rundt?
I den sentrale helseforvaltningen har det allerede tilkommet 162 flere årsverk bare siden Bent Høie ble helseminister. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i tillegg at det vil bli en ytterligere økning neste år.
Høie mener denne veksten er nødvendig. I følge NTB (6/11) sier han ”Det finnes nødvendig og unødvendig byråkrati” og at ”vi vil kvitte oss med det siste”. Men Høies første helsereform, tyder på at byråkratene har lurt ham trill rundt.
Frie tøyler
Målet med ”Fritt Behandlingsvalg” er å kutte helsekøene. Men Høie lar byråkratene få frie tøyler til å sette i gang en masse prosesser hvor det å holde liv i – eller forlenge – disse prosessene blir viktigere enn resultatene for pasientene.
Helseministeren synes å ha gitt fra seg makten til å utforme politikkens egentlige innhold til et selvmaksimerende og ekspansivt embetsverk. Dette viser demokratiets sårbarhet og tydeligjøres ved at et regjeringsskifte endrer lite eller intet.
I stedet for politikernes løfter om avbyråkratisering får vi påbyråkratisering.
Fortsatt vet vi ikke om en Høyre-FrP-regjering vil snu denne trenden. Men dersom vi ser på Høie’s første helsereform ”Fritt behandlingsvalg” er påbyråkratiseringstendensene åpenbare.
A og B-pasienter
For det første deler Høie (les: hans embetsverk) inn dagens kø-pasienter i A- og B-pasienter. A-pasientene – som skal hjelpes først – er ca 15 000 rus- og tunge psykiatripasienter. Alle vil mene at disse bør få behandling. Men dette er ingen ensartet pasientgruppe som er lett å behandle eller raskt lar seg evaluere. Bra for den byråkratiske ekspansjonsprosessen. Trist for de resterende 250 000 køpasientene.
I forslaget om ”Fritt Behandlingsvalg” står det hvordan ordningen og evalueringsprosesser skal fases inn av et effektivitetshindrende – men for embetsverk og offentlig sektor fordelaktig – regelverk:
”Fritt behandlingsvalg (FBV) skal først fases inn for psykisk helsevern og rusbehandling. Dette er dels begrunnet i ønsket om å gi psykisk helse og rusbehandling prioritet. Samtidig innebærer det en oppstart av FBV på et avgrenset økonomisk område, slik at man kan få erfaringer før ordningen utvides. Departementet ønsker likevel samtidig å høste erfaringer fra det somatiske området med tanke på videre innfasing. Det tas derfor sikte på at Fritt Behandlingsvalg, parallelt med innføring innen psykisk helsevern og rus, skal innføres innenfor enkelte fagområder innen somatikk. Dette kan blant annet bidra til å belyse effekt på ventetid, pasientenes bruk av fritt behandlingsvalg, prioritering, behandlingsresultater, konsekvenser for offentlige sykehus og respons i privat sektor.”
Ny behandlingskø
For det andre foreslår Høie – eller rettere sagt hans embetsverk – en ny behandlingskø i form av opprettelse av nye ”Behandlingsvalgleverandører”. Hvor lang tid etableringen av denne ordningen vil ta, er uvisst.
I ordningens disfavør kommer både at de private leverandørene vil få statlig fastsatte ”dumpingpriser” under anbudspriser og at pasientene til en behandlingsvalgleverandør, først må få sin henvisning godkjent av et offentlig sykehus.
Man undres over at dette over hodet kan være et forslag fra en Høyre-FrP-regjering.
I følge reformens intensjoner vil ikke pasientene merke stor forskjell på de to køordningene ”Fritt Sykehusvalg” og ”Fritt Behandlingsleverandørvalg”. Men som det står i reformforslaget: ”Det var heller ikke meningen”. Hva var da meningen? Er embetsverket – med sin skjulte agenda om utvidelse av egne maktposisjoner – nok en gang vinneren når en ny helsereform skal innføres?
Hvem styrer Helse-Norge?
Konkret har Høie valgt å gi nye avtaler og behandlingstakster til syv private rusinstitusjoner. På statsbudsjettet for 2015 er det avsatt 150 millioner til dette. Høie begrunner sitt valg med å vise til at ”en plass i offentlig rusomsorg koster i snitt over det dobbelt av en privat plass”.
Det samme effektivitetsprinsippet gjelder for øvrig private spesialister generelt. I 2011 ga de privatpraktiserende spesialistenes ca 750 årsverk norske pasienter to millioner behandlinger. Dette kostet staten to milliarder kroner.
Hvor mange behandlinger man får for to milliarder ved offentlige sykehus, vet nok ikke Høie. Men det burde han tatt rede på før han velsignet embetsverkets forslag om en ekstra sykehusbevilgning på to milliarder for 2015. Det samme foreslo embetsverket også for 2013 og 2014 uansett om helseministeren var fra Ap eller Høyre.
Til tross for skiftende regjeringers løfter om avbyråkratisering og reduserte helsekøer, blir resultatet det stikk motsatte. Nå også med en helseminister fra Høyre?
