Ingvild Kjerkhol var bare 25 år da APs helseminister, Tore Tønne, i år 2000 lanserte sin visjonære helsereform for å avvikle helsekøene. Nå bør hun lete frem hans banebrytende visjon som de nye helsebyråkratene raskt torpederte.
Det har stormet rundet Arbeiderpartiets helseminister. Ingvild Kjerkhol, etter hennes årlige helsepolitiske taler om sykehus og eldreomsorg. Representanter fra alle leire er opprørt over hennes helsepolitiske arroganse overfor folk som lider i både helsekøer og på sykehjem.
Politisk redaktør i DN, Frithjof Jakobsen, rådet Kjerkhol (28/1) til å vise «en dose ydmykhet og i hvert fall noe som ligner på handlekraft». Det hadde virkelig vært ønskelig om hun hadde fulgt hans råd.
Med de lengste helsekøene i landets historie og en regjering i fritt fall på meningsmålingene, burde både Kjerkhol og Støre være interessert i finne tilbake til partiets visjonære helseminister, Tore Tønnes, intensjoner for et kø-fritt helsevesen.
Tore Tønne la frem sine helsepolitiske ambisjoner i sin store tale som eks-helseminister på et Sintef-seminar på Hotel Viking i Oslo 4.12.2001. I sitt foredrag om «Staten tar over sykehusene hvorfor og hva kan vi forvente oss?» var han krystall-klar!
Lytt til hans budskap, Kjerkhol og Støre.
«Det samlede helsetilbudet må brukes. At det ikke er gjort, er en sak for Økokrim. Helsekøene må avvikles innen ett år. Klarer vi ikke det, må vi bruke utlandet. Det eneste som virker er å sørge for at at det finnes alternativer og det eneste man har i forhold til motkreftene, er tempo i omstillingsprosessen. Sier man nei til endringer, er man tilbake til status quo, sa Tønne.
På høstmøte til Praktiserende Spesialisters Landsforening året før, sa helseminister Tønne følgende:
«Det er ingen motsetning mellom offentlig ansvar og bruk av både offentlige og private aktører. Mitt ansvar som helseminister er å sørge for gode og effektive spesialisttjenester. En viktig vei videre er å utvide det nåværende ISS-systemet med DRG-systemet til å omfatte private avtalespesialister.»
Kan helseminister Kjerkhol nå ta grep for å virkeliggjøre noen av Tore Tønnes store helsepolitiske visjoner etter statsminister Jens Stoltenbergs modige helsepolitiske moderniserings-ambisjoner ved å utnevne den tidligere direktør i Distriktenes Utbyggingsfond, til helseminister?
Ja, det kan og bør Kjerkhol gjøre om Arbeiderpartiets mål er å redusere helsekøene og øke velger-oppslutning. Hun kan rett og slette begynne med å finne igjen et Stortingsvedtak fra 2021 hvor hun sammen med et bredt politisk flertall signaliserte en mer målrettet bruk av landets samlede spesialistkompetanse i helsevesenet.
Den 11. februar 2021 ble det flertall på Stortinget, bortsett fra SV, MDG og Rødt, for følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til økt bruk av avtalespesialister og informere Stortinget på egnet vis.» Så vidt meg bekjent kom det aldri noe svar fra Solberg-regjeringen før valget samme år.
Den nye Ap-SP-regjeringen kan nå faktisk sørge for å virkeliggjøre Senterpartiets store visjon om «å ta hele landet i bruk» også når det gjelder spesialist-lege-dekningen. Helseminister Kjerkhol kan med et pennestrøk legge til rette for at «vanlige folk» sikres «nær-spesialister» ved å opprette nok stillinger for avtalespesialister i distriktene.
Til tross for at flere Sintef-rapporter har vist at private avtalespesialister med offentlig refusjon behandler langt flere polikliniske pasienter enn sine kolleger på offentlige sykehus, har de regionale helseforetakene (RHF) helt siden Tønne-reformen trådde i kraft unnlatt å øke antall avtalespesialister.
De mektige RHF-direktørene har med andre ord egenmektig opprettholdt sine sykehuskøer ved helt ensidig å øke antall sykehusleger uten å øke behandlingskapasiteten. De har vært BUKKENE og HAVRESEKKENE.
I tillegg har disse RHF- direktørene, så treffende kalt «Helse-adelen» av Rune Slagstad, hvert eneste år sørget for å nekte avtale-spesialistene regnings-svarende kirurgi-takster. Den eldgamle Normal-tariffen har fortsatt mange utdaterte og ubrukelige takster.
Ved å unnlate å la avtalespesialister benytte sine kirurgiske operasjons-kunnskaper har RHF-ene unnlatt å benytte offentlig lønnende kirurger i avtalepraksis og sabotert sitt «sørge-for-ansvar». Resultatet er at RHF-sjefene opprettholder sine gode kirurgiske inntekter på poliklinikkene på offentlige sykehus og skaper unødig ventetid til ortopedisk og kirurgisk behandling hvor køene er lengst.
Ved å følge intensjonene til Arbeiderpartiets mest visjonære helseminister noen sinne, Tore Tønne, kunne Kjerkhol legge forholdene tilrette for å kutte de uverdige og unødvendige køene. Dette er fullt mulig å få til for en regjering i et rikt land hvor vi har flere leger og sykepleiere pr innbygger enn i noe annet land.
