Det er ikke bare legene som ”behandler levende mennesker”, professor Bruun Wyller. Mesteparten av vår yrkesaktive befolkning er sysselsatt i service- og tjenestesektoren som også krever individuell behandling, empati og innlevelse. Men i motsetning til offentlige sykehusleger, må andre effektivisere ressursbruken i et konkurransemarked.
Jeg er glad for at min artikkel med den noe provoserende overskriften ”Legene – en antikommersiell sutregjeng?” i Dagens Medisin (18/2013) fikk lederen av den tverrfaglige Helsetjenesteaksjonen, professor Torgeir Bruun Wyller, på banen.
I sitt innlegg: ”Det står om helsetjenestens verdier” (DM 19/2013) skriver Bruun Wyller at mitt innlegg er prisverdig da det tydeliggjør hva konflikten handler om. Men det kan virke som om Wyller lever i en svunnen tid når han skriver at: ”Vi behandler levende mennesker, ikke produkter. Det krever individuell tilpassing, det krever empati, det krever innlevelse.”
Men det er da ikke bare legene som behandler levende mennesker? I vårt postindustrielle samfunn jobber størstedelen av landets sysselsatte innenfor service- og tjenestenæringen. Det er med andre ord ikke bare innen legeyrket eller helsetjenesten at det er viktig å yte service basert på kundens eller pasientens behov.
Utnytte ressursene
Men forskjellen mellom andre yrkesgrupper innen service- og tjenestebransjen og offentlige sykehusleger er at de førstnevnte må drive sin virksomhet basert på konkurranse. De må leve opp til den industrielle eller postindustrielle virksomhets krav og produksjonsetikk om å utnytte ressursene på en mest mulig effektiv måte.
Det er disse kravene legene ved offentlige sykehus nå må stilles overfor. Sykehuslegene kan ikke lenger basere seg på garantert jobb i en skjermet næring. De må innse at de jobber i en høyteknologisk virksomhet som krever at alle driftsressursene brukes rasjonelt og kostnadseffektivt.
Vi kan med andre ord ikke lenger ha et system eller en driftsform ved offentlige sykehus som lar operasjonsstuer og høyteknologisk utstyr stå ubenyttet som i dag eller hvor det ikke er like strenge krav til både kvalitet og resultater som i konkurranseutsatt tjenestenæring.
En ressurssløsing som i dagens offentlige sykehus, kan verken professor Bruun Wyller, Helsetjenesteaksjonen eller Legeforeningen akseptere. Jeg utfordrer til debatt om hvordan vi kan få til en kursendring i norsk helsevesen som følger helseministerens oppfordring i VG 15/11: ”Vi må i mye større grad organisere og drive helsevesenet med utgangspunkt i pasientenes behov.”
