Det er viktig at de mest ekstreme anti-industrielle synspunktene innenfor legestanden viker for en mer pragmatisk og fremtidsrettet holdning.
«Den industrielle organisasjon er nå på full fart inn i helsevesenet. Legeforeningen står overfor store utfordringer, og jeg vet ikke om den er klar over det», sa professor Ole Berg i et foredrag allerede i 2007. De 60 legerådene til den nye helseministeren som nylig ble presentert i Dagens Medisin (14/2013), tyder på at Ole Berg hadde rett i sine antakelser.
Man skal aldri skjære alle over en kam. Og det vil jeg heller ikke gjøre her. Men da jeg leste dette oppslaget, ble jeg nok en gang slått av legers merkelige og foreldede innstilling til helsevesenet – preget av antikommersielle- og anti-industrielle holdninger til den høyteknologiske sektoren de selv jobber i.
Anti-industrielt
De 60 legenes råd til vår nye helseminister er mer eller mindre preget av det sedvanlige kravet: «Mer penger til helsevesenet». Det finnes knapt noen tanker om å effektivisere driften eller kutte helsekøene. Mange av rådene til helseministeren bærer snarere preg av en negativ innstilling til bedriftsøkonomiske, industrielle og kommersielle holdninger.
Det mest utrerte rådet kommer fra professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, som helst ville ha beholdt den forrige helseministeren Jonas Gahr Støre (Ap), fordi: «Han formidler tydelig hvor viktig det er å holde helsetjenesten unna kommersen».
Lederen av et tidligere legeopprop med krav om endringer av dagens helsemodell, professor Torgeir Bruun Wyller ved OUS, var også meget krass i sitt anti-industrielle råd: «Statsråden må innse at helse og omsorg ikke er industri. Skal vi få helsetjenestens verdigrunnlag tilbake, må de industrielle drifts- og finansieringsmodellene forkastes».
Norge moderniseres
Finnes det ingen i legenes egne rekker som forfekter synspunkter som er mer forenlige med moderne og fremtidsrettede tanker om helsesektoren. Jo, de finnes. Én av dem er den legendariske lederen av ledelseskurs for leger gjennom mange år, tidligere professor Ole Berg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Allerede i 2007 holdt han et foredrag på Praktiserende Spesialisters landsforening (PSL) administrasjonskurs på Geilo om «Industrialiseringen når også legeyrket» som er gjengitt i tidsskriftet Legekunsten 1/2007.
Han sa blant annet: «Hele Norge moderniseres. Legene får trykk på seg. Legeforeningen står overfor store utfordringer, og jeg vet ikke om den er klar over det. Den industrielle organisasjon er nå på full fart inn i helsevesenet. Den kjennetegnes av ideen om å la alle ressurser bli kontinuerlig utnyttet. De menneskene som før arbeidet som maskiner, er erstattet av maskiner i den postindustrielle epoke. Vi lever ikke lenger i et postindustrielt samfunn, men i et superindustrielt samfunn. Skal vi fortsatt ha økonomisk vekst, og dette er opplest og vedtatt, må vi henge med», sa Ole Berg.
Industrielt perspektiv
Ole Berg utdypet synspunktene sine slik: «Leger fortsetter å utdanne seg som før. Det utdannes fra 700 til 800 leger per år med lange studier. Denne utviklingen er ikke bærekraftig uten at dere eventuelt er villig til å halvere inntekten. Spesialiseringen øker ikke kravet om kunnskap. Tvert imot. Vi er overutdannet. Vi må sette det hele i et industrielt perspektiv».
Berg forklarte videre: «Flere vil oppdage at arbeidet blir standardisert med følgende økt kjedsomhet. Denne samlebåndsmedisinen egner seg for spesifikke lidelser. Behandling av eldre krever noe annet. Pleie og omsorgstjenesten ekspanderer voldsomt. Dette er også en tidsinnstilt bombe. Vi klarer ikke å finansiere denne velferdsstaten. Det velferdsprosjektet helsesektoren nå er inne i, er heller ikke bærekraftig. Når staten øker bevilgningene til helsetjenester, er det bare en liten del som tilfaller pasientene».
God dialog
Det er å håpe at både leger, Legeforeningen og andre impliserte, vil lytte til signalene fra professor Ole Berg og hans likesinnede. Det er også å håpe at disse synspunktene utdypes i den fremtidige helsedebatten. Det beste ville være at den nye helseministeren møter rådene fra leger og andre impliserte med en pragmatisk holdning til de endringene et fremtidig bærekraftig helsevesen er avhengig av.
Det aller beste ville selvsagt være å foreta de nødvendige strukturendringene i god dialog med både leger generelt – og Legeforeningen spesielt. Da er det viktig at de mest ekstreme anti-industrielle synspunktene innenfor legestanden viker for en mer pragmatisk og fremtidsrettet holdning til veien videre.
Anne Beth Moslet.
Takk for ståpåvilje og et stort engasjement!
Noen tanker:
Noen sier det er fra sine egne man skal ha det, men “sine egne” er mye de samme som både spiser av og passer på havresekken.
Jeg hørte i sin tid fordraget av prof. Berg. Han mente vi trengte samlebånd betjent med personale men kort, smal utdannelse.
Pr. Idag kan dette kanskje fungere etter at diagnose og behandlingsopplegg er klarlagt,
Men noen må sette pasienten på det riktige båndet.
På min første klinikk i studiet på indremedisinsk avd. I et universitetssykehus
Skulle jeg ta opp journal på en pasient og presentere ham for auditoriet.
Avdelingens diagnose var hepatitt.
Pasienten hadde fått diagnosen hepatitt, han hadde kontaktet et familiemedlem for å finne ut hva hepatit var!
Min diagnose var gallesten og svulst i ene brystet.
Jeg fikk selvfølgelig trekk for feil diagnose.
Traff igjen pasienten i korridoren ett par uker etter. Han skulle da operere bort gallesten men måtte først fjerne en svulst i venstre mamma (bryst) som vistnok var kreft.
Mitt poeng er at pasienten sier hva som er feil, men ikke i klarspråk.
Man må bruke tid og snakke med pasienten.
Det må være noen med bred og god utdannelse og menneskekunnskap som setter pasienten på det riktige samlebåndet.
I fremtiden regner jeg med at maskiner kan stille diagnoser, men vi er ikke der enda.
Når det gjelder psykiatriske diagnoser blir det mer komplisert. For å vurdere psyken må man snakke med pasienten. Man kan ikke la en maskin skanne psyken. Man kan skanne en hjerne men ikke hva hjernen tror, tenker føler, og hjernen igjen styrer somatikken mer og mindre med feedbacksystemer.
Men enkle og kompliserte operasjoner, behandlinger kan sikkert gjøres på samlebånd med fordel.
Ellers blir medisinen etterhvert meget komplisert, slik som genetikk, virussykdommer, andre infeksjoner og jeg tror at ingen vil ha full oversikt, dvs, datastyring er også pr idag helt nødvendig.