Gjesteblogger Trygve Kase, avtalespesialist i ortopedisk kirurgi og idrettsmedisin og tidligere landslagslege i fotball, reagerer sterkt på at ledende regjeringsmedlemmer gang på gang gjentar at privat helsevesen sitter med sugerør ned i statskassa: “Norge har en politisk ledelse, med statsminister og helseminister spesielt, som mobber ærlige arbeidsfolk”:
Vi skal oppføre oss ordentlig mot hverandre. Man skal blant annet ikke snakke ned sine allierte. Man skal ha viten før man dømmer sine medmennesker. Ledere skal fremsnakke folk. Norge har derimot en politisk ledelse med statsminister og helseminister spesielt, som mobber ærlige arbeidsfolk.
Bort fra behandling
Helsevesenet i Norge er i all hovedsak offentlige virksomheter. Privat helsevesen står i dag for et par prosent av somatisk helsevesen. Mange ansatte har etter lang fartstid, forlatt det offentlige helsevesen fordi de har følt seg maktesløse i de tungt byråkratiserte sykehusene.
Vi opplevde å komme stadig lenger bort fra pasienten, ble mer og mer opptatt av ikke-pasient-relatert arbeid. Omsorgsarbeidere vil behandle pasienter, det er det vi er utdannet til.
Jeg har hatt et langt legeliv i helsevesenet vårt. Mer enn 20 år i klassisk offentlig helsevesen, fra yngste lege til overlege og til slutt sjef for ortopedisk avdeling. De siste 13 år har jeg arbeidet i det private helsevesen.
Spill på lag
I begge leire er det flotte folk som vil pasientenes beste. Noen trives bedre i den ene leiren enn i den andre. Sånn er det bare. Og det er vel greit? For legen er naturligvis best på «hjemmebane».
I bittelille Norge med fem millioner innbyggere, hvor vi har stor mangel på helsepersonell, er det en selvfølge at vi må spille på lag: De offentlig ansatte og selvsagt også de ansatte i private sykehus. Sammen vil vi kunne sikre god pasientbehandling uten ventetid. Det er viktig å utvikle hverandre, utveksle ansatte, sammen ta del i utdanning, alt til pasientens beste.
Mange tror vi trekker ressurser vekk fra pasienten når legen forlater et offentlig sykehus. Det er feil. Som nevnt i tidligere kronikker, gjennomførte jeg med mye strev 5 operasjoner i uken i det offentlige sykehuset. I det private sykehuset gjør jeg tilsvarende 25 operasjoner i uken. Returnerer jeg, vil altså 20 pasienter i uken ikke få behandling!
Sugerør i statskassa
Og jeg gjør det til en langt rimeligere pris (60 prosent?) enn hva samme operasjon koster i det offentlige. Ressurslekkasje? La oss gjøre dette sammen, til mindre kostnad og for pasientens beste.
Politikk er å sørge for prioriteringer og veivalg som kommer folket til gode, gjøre forandringer i tide, når man ser hvor veien vil gå. Det er god politikk. Derfor undres jeg over den nedsnakkingen vår politiske ledelse gir det private helsevesen.
Som et mantra, gjentar regjeringsmedlemmer gang på gang at privat helsevesen sitter med sugerør ned i statskassa.
På vegne av ansatte i det private helsevesen og meg selv, finner jeg disse uttalelsene så krenkende. Så stygge. Privat helsevesen gjør en seriøs og skikkelig kvalitetsjobb for våre pasienter, bruker god tid på konsultasjoner, har oppdatert og moderne behandlinger, har kvalitet på struktur, samme lege som utreder, opererer, kontrollerer, ISO-godkjente klinikker osv.
I tillegg er vår eksistens basert på at ministrene ikke mestrer å opprettholde et tilfredsstillende offentlig helsevesen.
Mener ministrene at vi ikke skal lønnes?
Slutt mobbingen
Tenk også på hvilke pensjonsordninger (les: sugerør) ministrene har ordnet for seg selv. Og til alle ansatte i offentlig sektor, barnehager, bønder, kunstnere etc. etc. Tenk på hva som sies om dere når dere hører hva som menes om oss.
Jeg ønsker meg en politisk ledelse som med kunnskap fremsnakker sitt arbeidende folk. Jeg vil ikke ha en statsminister eller helseminister som driver mobbing.
Innlegget er gjengitt med tillatelse fra Trygve Kase. Tidligere publisert som kronikk i VG 7. juli 2013.