Gjesteblogger Truls Disen: Regjeringens løfte om «handlekraft og nye ideer» lar vente på seg

Grunnlegger av Bergen Øyelegesenter og tidligere leder for Øyelegeforeningen skriver her om utviklingen, utfordringene og mulighetene innen øyefaget.

Nå må helseministeren komme på banen og utnytte det potensiale som er tilstede hos avtalespesialistene. Her kan øyelegene vise vei, skriver øyelege Truls Disen.

I 1970-årene var privat spesialistpraksis i legekretser sett på “annenrangs” i forhold til overlegenes private fritidspraksis på sykehusene. Men da overlegene ikke lenger fikk anledning til å drive privat praksis på sykehusene, fikk privat spesialistpraksis utenfor sykehusene bedre fotfeste.

Fra 1984 ble de privatpraktiserende spesialistene en del av det fylkeskommunale helsetilbud.  Antall stillinger eller såkalte spesialisthjemler utenfor sykehus omfattet den gangen i overkant av 700 årsverk.  Dette antallet har siden stått på stedet hvil.

Det har heller ikke blitt flere såkalte avtalespesialister utenfor sykehuset etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002.  Da ble avtalespesialistene underlagt de fem nye regionale helseforetakene; Helse Øst RHF, Helse Sør RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt RHF og Helse Nord RHF.

Ufører halvparten

Hvordan har så privatpraktiserende spesialister siden 1984 – uten å øke i antall – klart å utføre rundt 40 prosent av alle spesialistkonsultasjoner i hele Helse-Norge? For å forstå dette må man være klar over at denne delen av spesialhelsetjenesten består av høyt spesialiserte leger som driver meget effektive private praksiser/klinikker.

Dette er leger som har ”flyttet ut” fra sykehusene hvor de utført avansert dagkirurgi og diagnostikk.  Men utenfor sykehus har disse meget kompetente legene store begrensninger på hvilke operasjoner de kan utføre med offentlig refusjon.

Dette betyr at mye av deres kompetanse ligger «død».  Den er med andre ord ubenyttet og kan bare tas i bruk dersom det hadde vært mulig å utvide refusjonstakstene til å omfatte flere behandlinger og operasjoner.

Alvheim viste vei

Eksempler på at nye kirurgitakster kan kutte køene betraktelig fikk vi i 1999 da leder for Helse- og sosialkomiteen John Alvheim (FrP) fikk Stortinget med på å vedta å gi avtalespesialistene noen få nye kirurgitakster eks. for grå-stær (katarakt).

Dette viste seg å være meget vellykket.  I løpet av få år ble køene redusert betraktelig.  Hadde denne ordningen blitt utvidet med flere takster, kunne øyelegene utenfor sykehusene bidratt til å redusere køene på andre områder.  Jeg kan eksempelvis nevne netthinnekirurgi / makuladegenerasjon og glasslegemekirurgi. Her ser vi økende køer på grunn av eldrebølgen.

Pensjonsalder

Etterkrigskullene med leger i spesialistpraksis (avtalespesialister) vil snart nå pensjonsalder.  De vil bli erstattet med høyt kompetente spesialister fra sykehusene som søker om å overta / kjøpe deres «hjemler». For å ta vare på og bruke det meste av deres spisskompetanse, må de få flere kirurgitakster i sin nye avtalepraksis.

Den eneste måten å gjøre dette på, er å utvide det spekter av behandlinger og operasjoner de gjør på sykehus til også å gjelde avtalepraksis. I tillegg er det behov for å øke antall avtalehjemler / stillinger for avtalespesialister både innen øyefaget og andre spesialiteter for å møte morgendagens eldrebølge.

På banen Høie

De teknologiske fremskritt har øket behandlingsmulighetene også utenfor sykehus og det er her vi finner den mest effektive delen av spesialisthelsetjenesten.  Dette vet også vår nye helseminister Bent Høie.

Nå må han komme på banen og utnytte det potensiale som er tilstede hos avtalespesialistene. Debatten om reservasjonsretten eller ikke hjelper lite hvis helseministeren nå lar tiden renne ut i for mange departementale utredninger.