Dette unike intervjuet med nobelprisvinner i økonomi, James Buchanen, foretok jeg da jeg var politisk redaktør i Morgenbladet (1988-93) og dekket konferansen: «Transition to freedom – The new Sovjet Challenge» i Moskva 10.-14.9.1990. I og med at resten av norsk presse boikottet Morgenbladet i mine fem år som politisk redaktør, velger jeg nå å offentliggjøre noen av mine «politisk ukorrekte» reportasjer på min egen blogg.
Anne Beth Moslet. Redaktør av www.helsekøen.no 30.11.2024
Alle vet at økt arbeidsmoral kan påvirke samfunnsøkonomien, men ingen har bevist dette med empirisk forskning. Dette vil nå den tidligere nobelprisvinner i økonomi, James Buchanan, gjøre. Hans mål er å få andre økonomer til å ta med arbeidsmoralens innflytelse på økonomien i sine videre studier på samme måte som hans Public Choice teorier fikk innflytelse.
Nobelprisvinner i økonomi, James Buchanan, har fått liten tid til forskning siden han vant Nobelprisen i 1986. «Jeg har nesten ikke gjort annet enn å reise verden rundt for å holde foredrag», sier James Buchanan i dette eksklusive intervjuet i Morgenbladet.
Professor Buchanan var en av foredragsholderne på Moskva-konferansen «Transition to freedom» for to uker siden. Ut fra sin tidligere forskning om Public Choice, talte han om sine teorier om hvorfor det politiske markedet ikke fungerer like godt som det frie markedet.
Buchanan´s hovedbudskap var at i en økonomi må ressursene bli allokert og kombinert slik at man produserer brukbare resultater som igjen blir distribuert til kundene. En økonomi som er organisert etter markeds-prinsipper vil klare dette langt bedre enn en sentral dirigert økonomi. Hemmeligheten med markedets suksess er blant annet at det minimaliserer byråkratiet.
- Kan du fortelle litt om din Public Choice teori som sikret deg Nobelprisen?
- Denne teorien om offentlige valg, får folk til å forstå hva som beveger politikere og byråkrater til å fatte sine valg. På samme måte som oss andre, handler de ut fra egen-nyttige motiver. Forskjellen er bare den at når en bedriftsleder handler egennyttig så gjør han sitt beste for å lage gode produkter som selger. Dette er en fordel for samfunnet. Men resultatet av en byråkrats egen-maksimering blir økt byråkrati og økte offentlige utgifter.
- Når vanlig folk begynner å forstå dette, skjønner de hvorfor den offentlige sektor eller politikkens marked, ikke kan gi like gode resultater som det frie markedet. Men det er ikke de som jobber i offentlig sektor det er noe galt med, det er systemet, nemlig incentiv-strukturen.
Ingen incentiver
- I Sovjet finnes det ingen incentiver. I de nordiske velferdsstater har de fremdeles noen incentiver. Selv ikke i Sverige betaler man hundre prosent (100 %) i skatt. Det er fremdeles mulig å få det noe bedre ved å jobbe mer. Men i Sovjet finnes det ingen vits i ekstra innsats.
- Det er blant annet grunnen til at du ikke får tak i drosjer med mindre du betaler med dollar eller sigaretter. Drosjesjåførene her får ikke betalt betalt pr tur, så hvorfor skulle de kjøre flere turer.
- Har du noen råd til hva de skandinaviske velferdsstater bør gjøre?
- De må sette grenser for sin velferdsstat. De må redusere den. De kan ikke ta vekk goder de har lovet folket, men de kan gi dem muligheter til å velge alternative løsninger. Jeg tror man trenger en 30-års-periode for å føre ansvaret fra staten tilbake til menneskene.
Arbeidsmoral
- Dersom du nå får mere tid til å være ved George Mason Universitet for å forske, hva er ditt neste forskningsprosjekt?
- Det er om arbeidsmoral. Jeg har kalt mitt neste forskningsprosjekt «The economics of work ethics». Andre økonomer sier at dette ikke skal med i noen samfunnsøkonomiske beregninger, akkurat som de tidligere ikke ville ta hensyn til de dimensjoner Public Choice-teoriene har åpent for når det gjelder å forstå politikkens vesen og velferdsstatens enorme vekst.
- Min forskning er derfor først rettet mot andre økonomer. Jeg ønsker i første omgang å påvirke andre økonomer slik at de blir nødt til å ta hensyn til arbeidsmoralens betydning for hele samfunnsøkonomien i sin videre forskning.
- Hvordan går du frem?
- Jeg vil analysere moral-koden innenfor økonomien og vise at moral eller arbeidsmoral har økonomiske konsekvenser for samfunnet. Jeg vil formalisere dette gjennom min nye teori og bringe det frem i lyset.
- Mine studier om arbeidsmoralens betydning er en direkte kritikk av tradisjonell eller ortodoks økonomisk teori som ikke tar hensyn til dette i sine beregninger. Jeg vil vise at markedet bryter sammen uten denne moral-koden.
- Jeg vil peke på at der hvor det er en høy arbeidsmoral, vil økonomien vokse raskere. Så dersom samfunnet ønsker vekst kan de gjøre det på ulike måter. Man kan for eksempel øke produksjonen ved tekniske fremskritt, ved å åpne grensen for fremmed-arbeidere, slippe kvinner inn på arbeidsmarkedet eller ved å høyne arbeidsmoralen og erstatte fritid med arbeid.
– Arbeidsmoralen er sterkt redusert i velferdsstaten, delvis på grunn av systemet men også delvis på grunn av at religionen har redusert sin innflytelse.
- Men er det noe nytt at økt arbeidsmoral gir bedre kår?
- Nei, alle vet at økt arbeidsmoral vil føre med seg økt velferd, men vi har enda ingen empiriske data som beviser dette. Dette er det nå jeg vil få frem. Når jeg kommer tilbake til USA, skal jeg finne noen matematikere, som skal regne dette ut for meg. Jeg selv begynner å bli for gammel. Deretter vil disse teoriene komme inn i lærebøkene på samme måte som Public Choice-teoriene, avslutter James Buchanan.
