Norge bør nå få en skikkelig blå-blå regjering. Hvis Erna holder koken og kan bidra med sin politiske erfaring, tror jeg tross alt at hun under ledelse av FrP-Sylvi og hennes tidligere super-statsråd, Kjetil Solvik Olsen, kan bidra til å vinne valget i 2025. En blå-blå regjering kan hindre at våre barn og barnebarn går en usikker fremtid i møte med en ineffektiv offentlig sektor og et skattesystem som straffer landets innovative aktører slik vi dystert har erfart etter nesten fire år med den fatal super-sosialistiske Støre-regjering.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no publisert 18.2.2025
Høyre faller på meningsmålingene og Erna Solberg er langt fra den stjerna vi husker hun var. Vel ett år før hun vant Stortingsvalget i 2013, bodde jeg på Hamar og skrev i Hamar Arbeiderblad (HA) . Jeg har både før og etter dette fulgt Erna tett i mange år, både som leder av Bærum Høyrekvinner og fylkestingsrepresentant for Høyre i Akershus og deretter som første kvinnelige nestleder i FrP, redaktør for Morgenbladet og mye, mye mer helt til jeg nå har min egen blogg www.helsekøen.no og ønsker FrP-Sylvi som statsminister.
I 2013 ønsket både Erna og jeg en blå-blå-regjering noe vi også gjør etter snart fire år med en meget venstreradikal Støre-regjering. Denne gangen ønsker jeg imidlertid den yngre, modigere og mere viljesterke sunnmøringen, Sylvi Listhaug, som statsminister. Men hun bør ta med seg et godt mannskap hvor også tidligere super-statsråd, Kjetil Solvik Olsen, er med på laget.
Det er verdt å huske at FrP forlot Solberg-regjeringen på grunn av Høyres politiske unnfallenhet. Jeg mener som mange at Erna har vært en for svak Høyre-leder. Erna sviktet ikke minst pasientene i sine åtte år som statsminister. Jeg kan nevne at jeg som redaktør av tidsskriftet Legekunsten intervjuet Høyre-leder, Erna Solberg, om Høyres helsepolitikk på et besøk på et av landets største private Øyelegesenter, nettopp for å åpne hennes øyne for alternative løsninger etter mine mange år som både informasjonssjef for Norges største private røntgheninstitutt og redaktør i tidsskriftet «Legekunsten».
Den gangen ble Erna imponert over hvor mange pasienter Bergen Øyelegesenter, øyelege Truls Disen og hans seks effektive kolleger behandlet årlig i sin offentlig finansierte avtalepraksis. Dette var en slik effektiv modell Erna selv så at det burde satses mere på. Men som det fortsatt i 2025 ikke er så mange av. De aller fleste spesialister jobber i våre offentlige sykehus hvor det fortsatt er lange helsekøer og hvor stadig flere leger mistrives.
Legeforeningens siste medlemsundersøkelse i 2024 viste at så mange som 5 000 av de offentlige sykehuslegene ikke visste om de ville være i jobben sin om to år. Det er derfor merkelig – og egentlig ren politisk galskap – at ikke Norge som andre land, sørger for mere poliklinisk og dagkirurgiske behandlinger utenfor de tungrodde offentlige sykehus styrt etter en gammel sosialistisk planøkonomi ?
Den enkleste og beste måten vi kan få vekk køene på uten å få en såkalt BETALINGS-TO-DELING av spesialisthelsetjenesten, er å etablere flere offentlig finansierte avtalespesialister er å utvide avtale-ordningen og gi pasientene «gratis» offentlig poliklinisk behandling i avtalepraksis som på offentlige sykehus.
Det var denne avtale-spesialist-ordningen Erna ville innføre i sin første regjering og derfor hadde den med i sin første regjeringserklæring i 2013. Et av Ernas mål var å kutte helsekøene ved å øke antall offentlig finansierte avtalespesialister. Dette skjedde dessverre ikke. Grunnen var ganske enkelt at hennes helseminister ikke visste bedre. Hverken Bent Høie eller Erna Solberg klarte å få embetsverket eller forvaltningen med på å legge til rette for en slik enkel reform.
Her var det egentlig bare snakk om å modernisere den eldgamle NORMALTARIFFEN med regningssvarende kirurgitakster i likhet med det helseminister Dagfinn Høybråten fikk til innen øye- og ønh-kirurgi i 1999. Køene forsvant. Men de mektige direktørene i de Regionale helseforetakene RHF var merkelig nok aldri interessert i hverken å kutte helsekøene eller å spare penger. De har uten videre bare tatt seg til rette – noe som trolig bryter med Konkurranselovens paragraf 11 – for å beholde denne lukrative businessen i de offentlige sykehusenes egne poliklinikker til en langt høyere pris og langt lengre ventetider. Det er fortsatt «Bukken og havresekken».
Dagens planøkonomiske styrings-system i helsevesenet avslører bare hvor lettlurte eller inkompetent våre politikere kan være. Dette har faktisk både Erna Solberg og Bent Høie opplevet etter sitt totalt mislykkede forsøk på å gjennomføre en økning av antall avtalespesialister i løpet av sine åtte regjeringsår.
Helseminister Bent Høie første forsøk med å få utredet dette, havarerte tvert. Han nedsatte en liten gruppe uten hverken klart mandat eller strukturert målsetning ledet av seniorrådgiver i sosialdepartements, Øystein Sand, (sønn av finansminister Ulf Oscar Sand i Gro Harlems første regjering) til å utrede hvordan man skulle øke antall avtalespesialister i spesialisthelsetjenesten. Dette dokumentet som ble på bare noen ganske få sider, endte muligens bare i en skuff.
Dette viser mere enn noe annet hvordan enkelt statsråder lar seg utmanøvrere av embetsverk og forvaltning. Dette viser også hvorfor ulike regjering til tider – eller som oftest – fortsetter der forrige regjering slapp uansett politisk sammensetning. Forvaltningens byråkrater bekler som regel både ledelse- og sekretariats-funksjoner for Norske Offentlige Utredninger (NOU-ene).
Men tilbake til Erna Solberg som på de siste meningsmålingene taper velgere. Høyre får: 16,3% FrP: 25,3% og Ap 28,7%. Hvem som vil kunne danne regjering etter valget er nå mere usikkert enn noen sinne etter at Senterpartiet forlot Støre-regjeringen. Muligheten for en blå-blå regjering er høyst i det blå. Jonas Gahr Størés super sjakktrekk med kupp av Jens Stoltenberg som finansminister i en ren AP-regjering for første gang på 25 år, var et historisk lykketreff for en Støre-regjering i krise.
Erna Solberg står nå overfor sin aller største og siste mega-utfordring i sin lange politiske karriere. I tillegg til at hun antagelig selv har måttet tåle en nølende – men trolig ganske sterk misnøye – internt i partiet – med sin takling av ektefellens «børs-spekulasjon» så har trykket om å trekke seg muligens nok en gang økt de siste dagene. Det vil kunne føles ekstra vanskelig ikke minst i påvente av spekulasjoner om en NRK-serie om «Sindre-saken» som etter sigende skal vises før valget.
Men til tross for at JERN-ERNA fortsatt ser ut til å bevare roen, blir det nok naturlig spredte spekulasjoner om å vurdere lederskifte på Høyres på landsmøte 24.-26. mars. Problemet til Høyre har i lang tid imidlertid vært fravær av en stringent og pågående rekrutterings-strategi. Dette har vært ekstra påtagelig under Erna Solberg som eksempelvis valgte å kjøre sitt eget trygge sololøp ved å beholde en av sine siste nestledere, Dag Tore Sanner, i hele 18 år.
Jeg husker i sin tid at en av statsminister Kåre Willoch yngre super-rådgivere uttalte at – i den grad Høyre har noen ideologi – må det være en sentrums-ideologi. Det var vel nettopp i den tiden jeg var en av de første til å skrittet over fra Høyre til FrP. Mitt mål var den gangen å få en regjeringen av FrP og Høyre. Det er også derfor at jeg denne gangen har kunnet glede meg over utsikten nettopp til å få en statsminister fra FrP.
Men den første FrP-statsministeren i landets historie kan muligens like gjerne bli, den tidligere transportministeren, Kjetil Solvik Olsen, som den tidligere justisminister, Sylvi Listhaug. Kjetil Solvik Olsen har vist at han er en strategisk og skarpskodd statsråd som kan sine ting. Han endret det traurige og gammelmodige vegvesenet til NYE VEIER AS og satte seg i respekt langt ut over Fremskrittspartiets trofaste velgermasse. Han vil imidlertid også kunne bli en ypperlig helseminister.
Det viktigste med en ny regjering er en effektiv, handlekraftig og økonomisk styring av landet som ble for rikt. En ny blå-blå regjering bør ønske våre beste samfunnsbyggere tilbake og sørge for at ingen skatte-jages ut av landet. Den bør også sørge for at helsekøene endelig blir kuttet ved at legene våre får anledning til å behandle pasientene på en ryddig og effektiv måte.
Dette kunne for eksempel, Kjetil Solvik Olsen, klare. Det er bare A PIECE OF CAKE for en som har erstattet det gamle tungrodde VEG-VESENET med NYE VEIER.
