Helse SØR-ØST (Kronikk VG 4.9.2016)
Høyres leder Erna Solberg, er nå Høyres statsminister-kandidat for tredje gang. Nok en gang lover hun å kutte helsekøene slik hun prøvde – uten suksess – i sine to første regjeringsperioder fra 2013-2021. Helsebyråkratiet stoppet henne. Derfor velger jeg her å publisere min VG-kronikk fra 4.9.2016 om hvordan daværende Helse Sør-Øst-byråkratene saboterte eller rettere sagt lurte Erna trill rundt. Helsebyråkratene unnlot å gjennomføre ERNAS regjerings-erklæring om å øke antall offentlig finansierte spesialister i perioden (2013-21). Dette må ikke skje igjen, ERNA.
Helse Sør-Øst saboterer Erna
Med bare 50 avtalespesialister til kan vi få 175 000 flere polikliniske behandlinger. Når 90 % av 203 121 kø-pasienter venter på poliklinikk, er dette god helsepolitikk. Det vet Erna. Solberg-regjeringen vil ha flere avtalespesialister. Men Helse Sør-Øst sier nei.
Anne Beth Moslet VG-KRONIKK. 4.9.2016
Helse Sør-Øst RHF har i følge siste nummer av tidsskriftet Legekunsten vedtatt «å fryse» utlysninger av alle stillinger for avtalespesialister på ubestemt tid. Bakgrunnen for frysingen av avtalehjemler skal være «å utrede nok en plan for helseregionen som på en bedre måte skal se på den samlede kapasiteten i de ulike sykehusområdene».
Men et utall av lignende utredninger har både Helse Sør Øst og de andre regionale helseforetakene på byråkratisk vis unngått å gjennomføre helt nødvendige systemendringer. Og nå er det altså kroken på døren for å satse mer på den mest effektive offentlig finansierte løsningen for å redusere de polikliniske helsekøene – nemlig private avtalespesialister.
Ved årsskiftet ventet offisielt 203 121 pasienter på behandling. Hvor mange flere som venter i interne eller skjulte avdelingskøer vet vi ikke. Men det vi vet, er at rundt 90 % venter på poliklinisk behandling, 6 % på dagbehandling og 4 % på innleggelse. Dette skyldes at moderne medisinsk utstyr og legemidler har gjort det mulig å behandle de fleste sykdommer uten innleggelse.
«Modern times» finnes således ikke bare i Chaplins udødelige film om den industrielle utviklingen. Den har for lengst nådd den medisinske virkeligheten. Behandling av pasienter kan gjøres rasjonelt – på «samlebånd». Ønsker vi det? Selvsagt ønsker pasientene rask behandling. De fortviler daglig i endeløse køer. I 2015 hadde vi vel 12 000 legeårsverk (innen somatikken) på sykehus som utførte 5 832 384 polikliniske behandlinger og 560 i avtalepraksis som utførte 1 907 183. Dette betyr at avtalespesialistene som utgjør bare 4,7 % av alle legeårsverk innen somatikken utfører 27 % av all poliklinisk behandling.
Kan det såes tvil om hva som er det riktige helsepolitiske veivalget her? Det burde ikke være mulig. Man faktum er at antall sykehusleger har økt jevnt og trutt mens antall avtalespesialister har stått stille i årevis. Denne skjevdelingen er fullstendig meningsløsbåde samfunnsøkonomisk og i forhold til pasientene. Ved å øke bemanning på sykehus med ett – 1 – legeårsverk øker man antall polikliniske behandlinger med ca. 500 per år, mens økningen av ett legeårsverk i spesialistpraksis utenfor sykehus i gjennomsnitt øker antall behandlinger med 3 500 pr år. Dersom man øker antall avtalespesialister utenfor sykehus versus legeårsverk i sykehus oppnår man altså syv (7) ganger større behandlingskapasitet. Med 50 nye avtalespesialister blir dette 175 000 polikliniske behandlinger årlig. Var det noen som lurte på hvordan vi kunne kutte køene?
Hvem knekker kø-koden?
Sannheten er at behandlingsregimene i helsesektoren her til lands har gått ut på dato. Vi bygger sykehus til den store gullmedalje som levde vi i forrige århundre. Både helsebyråkrater, leger og fagforeninger tviholder på det gamle systemet med store tungrodde sykehus. Her kan de uforstyrret fortsette sin imperiebygging og beholde makten i et stadig mer uoversiktlig system hvor pasientene glemmes, gjemmes eller manipuleres fra den ene ventelisten til den andre.
Hvem kan eller vil knekke denne gordiske «status-quo-knuten» i helsesektoren? Foreløpig har ingen regjering vist nok handlekraft. Høyres helseminister lar seg dessverre styre av systemforvalterne og forsøk på system-endringer kveles fra starten eller i utredningskverna. Det siste og mest illustrerende eksempel er som nevnt helseministerens og regjeringens knefall for Helse Sør-Øst som nekter å oppfylle Regjeringens tiltredelseserklæring av 16. oktober 2013 om «å øke antall hjemler for avtalespesialister og benytte avtalespesialistene mer».
Den foreldede og uhensiktsmessige skjevfordelingen av leger i sykehus og spesialistpraksis får altså fortsette til tross for at regjeringen er i mot det og til tross for offentlig statistikk og flere Sintef-rapporter viser at leger i spesialistpraksis behandler langt flere pasienter enn sykehusleger til en lavere kostnad.Helseministeren har kalt avtalespesialistene «den uslepne diamanten» i spesialisthelsetjenesten. Han har rett. Såre rett. Men han har ikke maktet å få med seg embetsverket på å øke bruken av denne effektive spesialistgruppen. Hans forsøk med «Fritt behandlingsvalg» er også en misære. Bare ruspasienter er med. Helsebyråkratene er bremseklossen også her.
Det hjelper derfor ikke hvor mange ganger helseminister Bent Høie erklærer at målet er «Pasientenes helsevesen» når det vi har fått er «Helsebyråkratenes helsevesen». I denne nye helseverden er pasientenes ve og vel ikke en gang med når de store helsekabaler legges. Det beste beviset på dette, er skrekk-senarioet om sammenslåingen av Oslo Universitetssykehus (OUS) og det videre marerittet om «Sykehusgiganten på Gaustad». Det helsesystemet som nå tar form, blir «Pasient-Norges» største mareritt om verken helseminister eller statsminister tar til vettet og utøver sin styringsfunksjon.
HELSEKØ-KUTT etter VALGET 2025?
Ny statistikk fra 2025 viser at vi nå har 23 390 offentlige ansatte sykehus-spesialister og bare 994 offentlige avtale-spesialister. Dersom den neste regjeringen etter valget øker antall spesialister i avtalepraksis ved å lyse ut flere avtale-stillinger slik SOLBERG-REGJERINGEN ønsket i sine to første regjeringer, kan Norge endelig oppleve at det er mulig å redusere – eller rett og slett fjerne – de polikliniske eller dagkirurgiske køene – hvor vi finner 90 prosent av de rundt 250 000 kø-pasientene.
Etter 25 år med fire regionale helseforetakene (RHF-ene) – er det fortsatt ingen regjering som har greide å endre styringssystemet «bukken og havresekken» hvor RHF-ene tviholder på å beholde den planøkonomiske «kø-modellen». Nå har en tredje Høyre-FrP-regjering muligheten til å bytte ut det sosialistiske planøkonomiske kø-systemet med et effektivt konkurranse-basert markedsøkonomisk system. Det er viktig å delta i denne Helse-Kø-Debatten.
