SV-Kaski vinner kanskje velgere med SV-slagordene «ryk og reis» og «nullskatteytere». Men i den store debatten basert på SV-slagordene «null profitt» og «utfasing av private aktører fra offentlige velferdstjenester» bør FrP og Høyre virkelig slå på debatt-trommene sine og lansere «innfasing av private aktører» og «konkurranse om «helsetjenester». Helsekøene har økt fra 100 000 til 275 000 siden 1984. Nok er nok!
Redaktør Anne Beth Moslet. www.helsekøen.no 6. 11. 2024
Den fremadstormende og frisk-talende SV-politikeren fra Kirkenes, Kari Elisabeth Kaski, har klippekort til statskanalen. Mandag 4. november var hun nok en gang i en frisk skattedebatt med Høyre på «Dagsnytt 18». Denne gangen var det nok heller ikke en tilfeldig debatt-tittel med SV-slageren: «Høyre skaper flere nullskatteytere».
Både «rikinger» og «nullskatteytere» er som vi vet, SV-slagere. Med sin forrige SV-hilsen «Ryk og reis» til rikingenes skatte-flukt til Sveits, fikk Kaski nok mest velger-applaus fra sine egne, men nå ble det en ny TV-debatt med SV-tema: «Nullskatteyter» hvor Høyres Stortingspolitiker, Nicolai Astrup, nok en gang viklet seg inn i dette vanskelige temaet.
Astrup fikk selvsagt ikke bistand fra en debatt-leder som kunne ha spurt noe mer om nullskatteytere da Kaski nevnte Kjell Inge Røkke som eksempel på en null-skatteyter. Men kanskje også debatt-traverne på høyresiden i norsk politikk bør skjerpe seg og bli litt mere skarp-skodde og raske i retorikken?
NULL-SKATTE_DEBATTEN
Før valgkampen foran Stortingsvalget i 2025, er det allerede flere skarpskodde og kunnskapsrike innspill fra sidelinjen – ikke minst på LinkedIn – som forsiktige eller tafatte politikere på høyresiden gjerne kunne lære litt av. Førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi og ledelse ved Universitetet i Sør-Norge, Glenn Anung Hole, er en av disse. Han opplyste på LinkedIn etter TV-debatten at Kaski-uttalelsen om at «Kjell Inge Røkke ikke hadde betalt skatt på 20 år var feil. En skatte-tabell fra Finansavisen viste at Røkke betalte 175 000 kroner i skatt i 2020.
På LinkedIn skrev han dessuten følgende: «Null-skatte-yter» er et konstruert begrepet og eksisterer ikke i praksis, Før eller siden, på den ene eller andre måten, betales det skatt. Det er trist å se hvordan usannheter skaper et fiendebilde mellom de rike og folk flest. Denne typen retorikk er skadelig for landet som helhet», skrev Glenn Anung Hole som har fulgt både denne og andre skattedebatter med gode innspill også i den viktige saken mot staten om formuesskatten på arbeidende kapital reist av bedriftseier, Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta i Møre og Romsdal.
Poenget er at TV-debatter og valgkamp-debatter ikke er de lange argumentenes arenaer. Dette har SV og sosialistene forstått siden tidenes morgen. Høyresiden har dessverre ikke vært like raske i retorikken. De har kanskje ikke mot nok eller er for høflige til å angripe venstresidens «debatt-triks» i en «skatte-riking-debatt». Men det er nettopp der det trengs å sette venstresiden på plass. Så velgerne forstår og husker poengene. Høyresiden må bli flinkere til å bygge opp gode og slående argumenter som kan stå seg i debatter og fremfor alt huskes.
NULL-PROFITT-DEBATTEN
Det blir viktig at den politiske høyre-flanken med FrP og Høyre i spissen nå skjerper seg og kommer på hugget med spiss-formulerte og klare strategier for å vinne valgkampen mot Støre´s vanvittige SV-inspirerte politikk basert på nok en samfunns-skadelig SV-slager nemlig «null profitt» og «utfasing av private leverandører i statsfinansierte velferdstjenester».
Det at denne saken allerede i utganspunktet skapte et åpent «bikkjeslagsmål» etter anmodningen om fratredelse fra første utvalgsleder, Tor Saglie, som mente han ikke fant å kunne utføre oppdraget på «mandatet», viser at det kan være ulike holdninger også blant tradisjonelle sosialdemokrater?
Det ble den gangen også sagt at det å fratre som utvalgsleder, oppnevnt av Kongen i Statsråd, aldri før hadde skjedd og ikke var mulig. Men daværende kommunal- og distrikts-minister, Sigbjørn Gjeldsvik, tok Saglie´s fratredelse til etterretning og sa i følge Aftenposten (16.2.2023); «Vi trenger noe tid for å finne ut av hvordan vi skal løse denne situasjonen.»
Om mandatet ble endret, vet jeg ikke, men Rapporten NOU 17 / 2024; fikk i et hvert fall en forvaltnings-forvirrende og intetsigende overskrift: «Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester». Den ble avlevert av den nye utvalgslederen, Jan-Erik Søstad, den 29.8. 2024, med høringsfrist den 17. januar 2025.
Det kommer ikke som noen overraskelse at rapporten ikke er enstemmig. Mindretallet mener blant annet at den mangler empirisk støtte på en rekke områder. Det er vel i bunn og grunn vanskelig – nærmest en umulighet – å tro at våre fremtidige offentlige velferdstjenester vil bli bedre, rimeligere og mere effektive med et system hvor våre offentlige tjenester – inkludert spesialisthelsetjenesten – skal driftes uten fortjeneste (profitt) i kommersiell, ideell eller egen regi.
Men det bør kanskje vekke ettertanker også hos vår stats- og finansminister at både drift og produksjon av varer og tjenester i private og offentlige virksomheter egentlig bør drives med «fortjeneste» eller «profitt» i Norge som i alle demokratiske land basert på rettsstatsprinsipper inkludert en konkurranselovgivning som skal sikre best mulig ressursutnyttelse?
Det er vanskelig å forstå hvordan kvaliteten av varer og tjenester kan bli forbedret gjennom forbud mot å tjene penger til forskning og videre-utvikling? Hvor bra blir eksempelvis behandlingen av pasienter ved norske sykehus med en fremtidig Støre-regjering basert på et slikt «null-profitt-system»?
Det eneste positive med Støre-regjeringens «NULL-profitt» NOU-rapport» er at den kan bli en skikkelige politisk vekker for den slumrende «tornerose-søvnen» som har preget de fleste norsk politiske partiene i mange «olje-rike» år.
Regjeringsskifter har forandret lite – om noe – i det hele tatt. Helsekøene som i løpet av de siste 40 år har økt fra 100 000 til 275 000, er bare ett skrekkens eksempel på manglende politisk handlekraft. Det er som den svenske statsmann, Herbert Tingsten» skrev i sin bok allerede i 1965 «Fra ideer til idyll» at «De politiske skillelinjer i vestlige demokratier er svært utvisket og at en overgang fra politikk til forvaltning er på gang.»
Denne gangen skjønner de fleste forhåpentligvis at dagens Støre-regjering – uansett forvaltningens nivå – må fjernes for å kunne få landet på en mere bærekraftig kurs etter oljen.
De første tilbakemeldingene på forslaget om «utfasing av kommersielle aktører i statsfinansierte velferdstjenester» får vi etter høringsfristen den 17. januar i 2025. Da begynner den virkelig debatten om Støre-regjeringens «ny-sosialisme». Alle solemerker og meningsmålinger så langt tyder på at Støre-regjeringen er en gedigen flopp og at den vil omskrives i historiebøkene som den verste noen sinne.
