I sitt siste notat har tankesmien Civita valgt å sette søkelyset på avtalespesialistene som alt for lenge har vært et «ikke-tema» i debatten om spesialisthelsetjenesten.
Civita-notat nr. 8 2015 “Avtalespesialistene i helsevesenet” fokuserer på dagens uheldige skjevfordeling mellom antall spesialistlegeårsverk i sykehus og avtalepraksis. Civita påpeker at den medisinske utviklingen har gjort det mulig å behandle de fleste sykdommer poliklinisk og dagkirurgisk i avtalepraksis utenfor sykehus og spør hvorfor antall årsverk for offentlig finansierte avtalespesialister har stått stille på rundt 730 de siste femten årene, mens antall årsverk for offentlig ansatte sykehusleger har økt fra 7 695 til 12 086.
Når 90 prosent av dagens 278 000 pasienter i helsekø nå venter på poliklinisk og dagkirurgisk behandling, er det på høy tid å få gjort noe med denne skjevfordelingen. Både avviklingen av helsekøene og velferdsstatens behov for en mer bevisst prioritering av bruken av samfunnets ressurser gjør det ønskelig at spesialisthelsetjenesten utføres på en mer rasjonell måte. Civita-notatet viser hvordan en økt satsing på avtalespesialistene kan muliggjøre dette. En slik løsning vil være i tråd med regjeringserklæringen om å øke antall stillingshjemler for avtalespesialistene.
Notatet er skrevet av Anne Beth Moslet i samarbeid med prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting.
Her kan du lese innledning og oppsummering fra Civita-notatet. Hele notatet finner du på Civitas sider www.civita.no.
Utdrag fra Civita-notat “Nr. 8 2015: Avtalespesialistene i helsevesenet” (les hele her)
Innledning
Antallet nordmenn som står i helsekø, har økt fra 106 000 i 1986 til 278 000 i 2014. De aller fleste av dagens pasienter venter på poliklinisk/dagkirurgisk behandling, det vil si behandling som ikke krever sykehusinnleggelse, og som følgelig kan utføres, ikke bare på sykehusenes poliklinikker, men også i private spesialistpraksiser utenfor sykehusene. Dagens tilbud innen spesialisthelsetjenesten er imidlertid ikke styrt av pasientenes behov. Tilbudet til pasientene er snarere styrt av ”systemet” og blir effektuert av de fire regionale (statlige) helseforetakene.
Et av hovedproblemene for avtalespesialistene er at de i det alt vesentlige ikke har takster for dagkirurgiske inngrep og at en del av takstene de får refundert ikke er regningssvarende. Dette gjelder særlig de dagkirurgiske takstene. Til tross for at moderne medisinsk-teknologisk utvikling har gjort det mulig å gjennomføre stadig flere operasjoner og inngrep dagkirurgisk, uten at pasienten må legges inn på sykehus, er det fremdeles sykehusene som i stor grad gjennomfører dagkirurgiske inngrep. En annen utfordring i dagens helsevesen er at det er for få avtalespesialister. Det har vært en marginal økning i antall avtalehjemler for spesialister de siste 17 årene, selv om det er bevist at private avtalepraksiser kan gjøre samme jobb som sykehusenes poliklinikker til en langt lavere kostnad.
Oppsummering
Helsekøene er lengre enn noensinne, samtidig som de aller fleste i står i kø for behandlinger som kan utføres utenfor sykehusene. Det vil være et svært viktig løft for norsk helsevesen å øke antallet hjemler for private avtalespesialister, samt å øke omfanget av og størrelsen på operasjonstakstene disse spesialistene mottar for å utføre ulike behandlinger.
Disse tiltakene vil være svært effektive for å redusere eller fjerne dagens ventelister. Riktignok vil kostnadene over statsbudsjettet øke på kort sikt, fordi det vil ta tid å omstrukturere sykehusenes polikliniske avdelinger og samtidig øke budsjettene til de høyere takstene til avtalespesialistene.
Men på grunn av en betydelig forskjell i kostnadseffektiviteten hos de private avtalespesialistene, vil tiltakene på litt lengre sikt føre til at den polikliniske og dagkirurgiske delen av spesialisthelsetjenesten i større grad kan drives rimeligere i spesialistpraksis utenfor sykehus og dermed også avlaste sykehusene.
For sykehusenes del betyr økt satsing på avtalespesialister at de kan fokusere på mer krevende behandlinger, akuttmottak og andre tjenester der avtalepraksiser ikke har noen kostnads-, kapasitets- eller kvalitetsmessige fortrinn.
Dette notatet argumenterer for få behandlingstakstene og de dagkirurgiske operasjonstakstene til avtalespesialistene opp på nivå tilnærmet takstene til sykehusenes poliklinikker, samt å øke antallet avtalehjemler i privatdrevet praksis. Disse tiltakene vil etter hvert kunne føre til en omfattende nedbygging av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialisthelsetjenesten.
