Leder av Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL), gynekolog, Yngvild Skåtun Hannestad, ser frem til å diskutere en fremtidsrettet avtalespesialist-ordning som en viktig del av: «Nasjonal Helse- og samhandlingsplan 2025-27». Flere avtalespesialister med flere moderniserte og regningssvarende polikliniske takster, kan endre arbeidsdelingen mellom offentlig avtalepraksis og sykehus. Kan helsekøene da kuttes på en mere bærekraftig og permanent basis med en mindre skjevdeling mellom 14 620 sykehusleger og 583 avtalespesialister?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no 5.3.2025
Tiden for å innfri løfte om å kutte norske helsekøer renner ut for nok en helseminister? Den største kø-kutt-floppen i vårt århundre må vel nesten sies å ha vært Erna Solbergs regjeringstid? I løpet av to regjeringsperioder (2013-21) klarte hun ikke å få helsebyråkratiet til å gjennomføre regjeringens mål om å øke antall offentlig finansierte avtalespesialister for å kutte helsekøene i offentlige sykehus. https://xn--helseken-b5a.no/?p=1513
Sannheten er at Norge har hatt helsekøer helt siden jeg første gang skrev publikasjonen: «Kort & Godt» NR 40 /1986: «Fristilling av helsetjenester» (Basis Forlag). Den gangen var det rundt 100 000 pasienter som ventet på behandling. Senere økte det til 260 000. Jeg skrev mye om dette temaet som redaktør for tidsskriftet «Legekunsten» for Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) fra 1993-2010.
Vestres venteliste-flopp?
Nå ser det ut til at også Norges aller siste politiske kø-kutt-forslag fra Arbeiderpartiets helseminister, Jan Christian Vestre, kan bli en kø-kutt-flopp? På et møte (19.2.2025) hvor helseminister Vestre innkalte lederne for De fire Regionale Helseforetakene (Sør-Øst, Vest, Midt- og Nord-Norge) for uten fagforeningene. Der var også lederen for Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL), gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad til stede sammen med Legeforeningens president Anne-Karin Rime. Der ble det ble lagt frem ferske tall for Vestres Ventelistegaranti som viste at ventetidene gikk i feil retning.
Vestre avla et løfte i mai om å kutte gjennomsnittelige ventetider i spesialisthelsetjenesten til 60 dager innen juni i år. Men faktum er at de har de økt til 75 dager siden Vestre ga helseforetakene to milliarder kroner ekstra for å kutte køene.
Er ikke dette en trend vi har sett i altfor mange år og som ikke minst Legeforeningen og PSL bør være interessert i å få endret?
– Jo dette er selvsagt noe vi alle er opptatt av. Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) har som du vet, etter alle dine år som redaktør i tidsskriftet Legekunsten, lenge ønsket å bidra til å kutte helsekøene. Jeg kan her og nå referere til vår siste høringsuttalelsen fra Legeforeningen om «Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-27». Her står det at :
«Regjeringen ønsker å utvikle avtalespesialistordningen. Der står det også helt klart at Legeforeningen vil støtte gode tiltak for en utvikling og at Legeforeningen lenge har etterspurt en utvikling av ordningen. Vi er imidlertid sterkt uenig om å ta finansiering av avtalespesialistene ut av folketrygden og legge denne økonomien til de Regionale Helse-Foretakene (RHF-ene).
Flyttingen av denne økonomien fra folketrygden til RHF vil være en svekkelse av pasientrettigheter og regionale forskjeller i spesialisthelsetilbudet vil kunne øke. Vi vil aktivt bidra til å belyse hvorfor dette er et forslag som ikke bør gjennomføres», sier leder av PSL, Yngvild Skåtun Hannestad, som mener at avtalespesialistene er en viktig spesialistlegeressurs som bør økes i antall og økes i behandlings-omfang gjennom en modernisering / oppgradering av takstene i Normaltariffen.
– Normaltariffen ble etablert på slutten av 1800-tallet den gangen det hverken fantes operasjonstakster eller avanserte medisinske behandlingstakster hvor kirurgitakster – såkalte K-takster – fortsatt er svært begrenset. Den første Kirurgi-taksten (K-taksten) for avtalespesialister ble innført i 1999 (grå-stær-taksten). Dette medførte at de lange grå-stær-køene forsvant.
Hvordan ser du på en videre utvidelse av K-takster for å kutte de lange helsekøene innen andre kirurgiske fag?
– Vi har fremmet ønske om økning i eksisterende K-takster i mange år i forhandlingene om Normaltariffen. Dette har det vært vanskelig å få gehør for. En eventuell utvidelse av kirurgisk aktivitet blant avtalespesialister med tilhørende takster må man nok arbeide for på andre arenaer enn i selve forhandlingene som er lite egnet til større strategiske valg.
Men vil ikke dette bety et slags «yrkesforbud» hvor spesialister utdannet ved norske sykehus ikke kan benytte sin kirurgi-kompetanse i en avtalepraksis?
– Jeg vil ikke kalle det «yrkesforbud». Hvis man slutter på sykehus er det en del av faget de fleste må gi slipp på – dette gjelder først og fremst i kirurgiske fag. Ikke alt egner seg å gjøre utenfor sykehus. Det vil de som overtar en avtalehjemmel være klar over. Men det er ikke greit når eksisterende kirurgitakster over tid ikke følger med i kostnadsbildet slik at det man er utdannet for å gjøre, ikke lenger lønner seg. Dette er et budskap vi gjentar i de årlige forhandlingene om Normaltariffen mellom Staten og Legeforfeningen og på andre arenaer.
I andre lands spesialist-lege-utdannelse er det så vidt jeg vet, to alternativer mellom utdannelsesforløpet til sykehus- og spesialistpraksis. Hva med en lignende inndeling her hjemme?
– Jeg vet ikke om dette er så aktuelt å diskutere i en yrkesforening som PSL? Det ville jo i så fall medføre en ny måte å tenke utdanningsforløp på som man første og fremst burde diskutere innenfor de respektive fagforeningene. I hvilken grad det er gjort, kjenner jeg lite til.
Hvordan ser du for deg å øke antall stillinger (hjemler) i avtalepraksis eller å etablere gruppepraksiser slik vi nå for lengst har sett spesielt innen øyefaget hvor grå-stær-køene ble avviklet?
– PSL jobber generelt for å øke antall hjemler og gjerne gruppepraksiser der det ligger til rette for det. Gruppepraksiser gir god ressursutnyttelse og mulighet for et godt faglig og sosialt fellesskap for spesialistene. Jeg ser nå frem til at PSL og Legeforeningen kan delta aktivt i en videre utvikling av avtalepraksisordningen. Målet må være å få flere offentlig finansiert avtalespesialister som virkelig kan bidra til at vi utvikler en god spesialist-lege-modell med en langt bedre fordeling av både medisinsk og operativ behandling og fordelt til flere spesialister i offentlig finansiert avtalepraksis i hele landet.
– I en tid hvor det aller meste av poliklinisk og dagkirurgisk behandling kan foregå på dagtid i offentlig finansiert spesialistpraksis utenfor de store offentlige sykehus hvor pasientene også bare betaler vanlig egenandel, er dette en god mulighet for en ny «kø-kutt-modell» uten en to-deling, sier PSL-leder Yngvild Skåtun Hannestad som virkelig gleder seg til å diskutere en videre utvikling av avtalespesialistordningen slik Legeforeningen nå har kommet med sine synspunkter på i sin høringsuttalelse om i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-27).
