Vår nye helseminister, Johan Christian Vestre, bør lytte til signalene fra sin visjonære forgjenger, Tore Tønne´s, avslutningstale fra Sintef-seminaret i Oslo 4.12.2001 om «Staten tar over sykehusene, hvorfor og hva kan vi forvente oss?» Der sa en meget opplagt eks-helseminister, Tore Tønne, blant annet: «Det samlede helsetilbudet må brukes. At det ikke er gjort, er en sak for Øko-Krim!»
Anne Beth Moslet. – redaktør www.helsekøen.no
Jeg ønsker den nye helseministeren fra Arbeiderpartiet, Johan Christian Vestre, lykke til med den nye jobben. Med sin næringslivserfaring og sitt utrettelig pågangsmot, har han mange likhetstrekk med sin Ap-forgjenger, Tore Tønne. Vestre er derfor muligens den eneste Ap-politiker som kan oppfylle, Tore Tønnes, store visjoner om et køfritt helsevesen. Det kunne ikke bare Arbeiderpartiet og Vestre vinne velgere på. Det kunne faktisk være en lykke for landets pasienter.
Det er liten tvil om at Arbeiderpartiets statsminister, Jens Stoltenberg, var modig da han valgte Tore Tønne som helseminister. Det skjedde i en moderniserings- og fornyelsesbølge som den gangen preget sosialdemokratiske partier i andre land og som var i ferd med å påvirke også en fremsynt Ap-politiker som Jens Stoltenberg.
Det gjenstår nå å se om, Johan Christian Vestre, har mot og kløkt nok til å videreføre Tore Tønne´s visjonære helsepolitiske reform som etter hans korte tid som helseminister og Ap-regjeringens avgang i 2001, dessverre ble endevendt til et byråkratisk labyrint-system uten like.
Dersom den nye helseministeren fra Vestlandet vil gjøre noe med Norges mest byråkratiske overstyrings-system – som hverken Høyres helseminister, Bent Høie, eller Arbeiderpartiets helseminister, Ingvild Kjerkol, var i nærheten av å kunne hanskes med, kan Vestre kanskje lære litt fra de kraftfulle signalene, Tore Tønne, ga i sin berømte – men av pressen fortidde – tale som eks-helseminister. Denne talen fremførte Tønne på et SINTEF-seminar i Oslo den 4. desember i 2001 for en fullstappet sal med representanter fra både helsevesen, forvaltning og politikk til stede. Selv var jeg der som redaktør for tidsskriftet, Legekunsten, og ble muligens den eneste fra pressen som skrev om Tønne´s åpenhjertige og fremsynte tale.
Her følger utdrag fra LEGEKUNSTEN NR 1/2002:
Som helseminister ga Tore Tønne aldri noe klart svar på når helsekøene burde være avviklet. Men som eks-minister på et Sintef-seminar 4. desember 2001, var han krystallklar:
– Helsekøene må avvikles innen ett år og motkreftene må møtes med momentan tilpasning, sa Tønne og understreket at han aldri hadde hatt prinsipielle motforestillinger mot at private aktører kan tilby sine tjenester på like vilkår.
– Det samlede helsetilbudet må brukes. At det ikke er gjort, er en sak for Økokrim, sa en opplagt eks-helseminister i en meget frisk debatt på Sintefseminaret om ”Staten tar over sykehusene – hvorfor og hva kan vi forvente oss” i Oslo 4. desember 2001.
– Det eneste som virker er å sørge for at det finnes alternativer. Pasientene må merke at de kommer på operasjonsbordet raskere. En merkbar bedring av tilgjengeligheten må skje raskt. Ventetiden må vekk og den må vekk, fort. Den må vekk i løpet av ett år. Klarer vi ikke det, må vi bruke utlandet. Dette sier jeg fordi det ikke er forsvarbart å la folk vente på nødvendig behandling, sa Tønne som også slo hardt tilbake på dem som mente effektivitetsjaget går ut over kvaliteten.
– Jeg er ikke enig med dem som mener at effektivitet kan gå på bekostning av kvalitet. Snarere tvert i mot. De som opererer tre hofter pr dag, har bedre kvalitet enn de som opererer en hofte pr dag, sa Tønne som fikk mange spørsmål fra den fullsatte salen av inviterte sykehusleger, helsebyråkrater og politikere.
Mot-kreftene
– Hvordan er det mulig å avskaffe ventetiden i løpet av ett budsjettår på et sykehus hvor man har 64 verneombud som har som hovedoppgave å bremse utviklingen? var et av spørsmålene.
– Momentan tilpasning er vanskelig. Men hvis alternativet er å ikke få til noe, får man ta utfordringen. Det er mulig det må til en liten kulturrevolusjon, men hva er alternativet? Jeg skulle gjerne skrive en bok om motkrefter. Det eneste man har i forhold til motkreftene, er tempo i omstillingsprosessen. Sier man nei til endringer, er man tilbake til status quo, sa Tønne og sammenlignet en slik holdning med å gå inn for en gradvis overgang til høyrekjøring.
– Fiksjonen om at bare man bevilger mer penger til helsesektoren, så løser vi køproblemene, er en illusjon. Det er de som er mest effektive som får til mest – dette gjelder også innenfor medisinen.
På spørsmål fra salen om det ikke ville være en god løsning å gi private helsetilbydere DRG-refusjon på linje med sykehusenes poliklinikker, svarte Tønne at han aldri hadde hatt noen prinsipiell og praktisk motforestilling til at private aktører skulle kunne tilby sine tjenester på like vilkår.
Private skal med
– Jeg gjorde ikke noe annet enn å godkjenne søknader fra private sykehus. Jeg hadde ingen søknader som ikke ble behandlet. Jeg har ikke noe imot at private helse-leverandører tilbyr sine tjenester. Jeg har ikke helt skjønt den nye regjeringen som nå lanserer at de skal åpne for mer privat helsevirksomhet. Dette gjorde vi i min tid.
– Forskjellen er at det var fylkeskommunen som var kjøpere. Nå er det de regionale helseforetakene. Det er fritt frem for de regionale helseforetakene å inngå avtaler med private tilbydere. Jeg forstår ikke hvilke hindringer som skal stå i veien for det. Det finnes ingen prinsipielle motforestillinger mot at henvisende leger ikke skal kunne henvise til private, sa Tønne og fikk oppfølging av Sintef Unimed’s forskningssjef, Jon Magnussen, som mente at det må være knakende likegyldig om det er offentlige eller private tilbydere som utfører tjenestene for de regionale helseforetakene.
