Siv Jensen skryter av å ha bevilget 2,7 milliarder ekstra til sykehusene for 2014. Men det å bevilge mer penger til sykehusene er prøvd i årevis uten reduserte helsekøer.
«Dette er tidenes største budsjetterte vekst i midler til sykehusene» sa helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han den 7. desember i 2012 foreslo 1,95 milliarder kroner mer til sykehusene for 2013. Men helsekøene gikk ikke ned – de økte fra 249 472 i 2012 til 259 627 i 2013.
Vår nye finansminister, Siv Jensen, har likevel valgt å slå Støres rekord ved å bevilge hele 2,7 milliarder ekstra til sykehusene i 2014. Dette er en skikkelig skivebom, Siv.
Grov helsebom
Skrytelisten som Siv Jensen la frem på FrPs landsstyremøte 1. mars var lang. Og den var imponerende. Den nye regjeringen skal ha ros for alt den har satt i gang og alt den har fått vedtatt. Men innen helsepolitikken har den bommet. Og den har bommet grovt.
Solbergregjeringen får ikke innfridd et av sine viktiges valgløfter – nemlig å redusere helsekøene – ved å overgå den forrige regjeringen i bevilgninger til de offentlige sykehusene.
Den nye regjeringen har riktignok bevilget 300 millioner kroner til kjøp av private tjenester innen røntgen og rusomsorg. 1 900 personer venter på rusbehandling og de fortjener et fritt behandlingsvalg som omfatter private tilbud. Men det gjør også de 250 000 andre som venter i helsekø.
Sleper foten
Det er helt utrolig at den nye regjeringen, som har lovet velgerne å redusere helsekøene ved å innføre «fritt behandlingsvalg», nå nøler med å gjennomføre dette valgløfte. Det er med vemod vi nå ser at både finansministeren og helseministeren sleper foten etter seg.
Helseminister Bent Høie velger å innføre fritt behandlingsvalg bare for noen få pasienter i rus- og diagnosekøene i 2015. Resten av køpasientene må vente. Hvor lenge vet vi ikke. Muligens kan vi nærme oss neste stortingsvalg. Men uten reduserte helsekøer kan valgseieren i 2017 være helt i det blå for en «blå-blå» regjering.
Ut av sykehus
Det hverken Siv Jensen eller hennes regjering har fått med seg – eller ikke vil ta hensyn til av redsel for å provosere legeforeningen spesielt og hele fagrørsla generelt – er at den medisinsk tekniske utviklingen har gjort det mulig å behandle de aller fleste sykdommer uten innleggelse på sykehus.
Det er flere ti år siden man eksempelvis ble innlagt i en til to uker for en grå stær operasjon. I dag gjøres dette på få minutter og det gjøres i det alt vesentlige hos privat praktiserende øyeleger med refusjonsavtale med det offentlige – de såkalte avtalespesialister utenfor sykehus.
Trenger vi øyeavdelingene?
Sintef helses årlige sektorrapport «Samdata Somatikk» omfattet avtalespesialistene for første gang i 2005. Rapporten viste blant annet at 74 prosent av all poliklinisk behandling innen øyefaget utføres av avtalespesialister utenfor sykehus. I 2009 var det 129 overleger + 72 assistentleger på øyeavdelingene og 150 avtalespesialister i øyelegepraksis utenfor sykehus (årsverk).
Et relevant spørsmål er; hva gjør så alle øyelegene på sykehus? Det helseministeren faktisk burde vurdere er om vi fortsatt trenger øyeavdelingene på lokalsykehusene. Deretter kan han overveie i hvilken grad flere sykehusleger bør flyttes ut i avtalepraksis innen andre fag for å gi oss en mer kostnadseffektiv spesialisthelsetjeneste.
Når vi vet at antall årsverk for avtalespesialister utenfor sykehus bare har økt fra 727 til 733 fra 1998 til 2013 mens spesialister ved offentlige sykehus har økt fra 6 655 til 10 281 i samme periode, med økende helsekøer som resultat, må man faktisk lure på om sykehusenes fremste oppgave er sysselsetting eller pasientbehandling?
2,7 milliarder
Kjære Siv. Du må nå for alvor vurdere hva du får igjen for helsemilliardene. Hadde du bevilget 2,7 milliarder til spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus, de såkalte privat-praktiserende avtalespesialistene, hadde du fått nesten to millioner polikliniske behandlinger. Når du gir pengene til sykehusene, aner du ikke i det hele tatt om pengene går til pasientbehandling.
Det burde være et tankekors både for deg og helseministeren at 733 avtalespesialister i 2012 utførte 1 939 318 polikliniske behandlinger for ca 2 milliarder mens 10 281 sykehusleger utførte 5 028 168 polikliniske behandlinger, 396 616 døgnopphold foruten 869 078 innleggelser for et milliardbeløp vi ikke aner. Det vi imidlertid vet er at spesialist-helsetjenesten totalt koster ca 120 milliarder kroner årlig.
Det både du og helseministeren bør ta med i betraktningen når den fremtidige helsepolitikken planlegges og budsjetteres, er at 89,5 prosent av køpasientene (229 480) venter på poliklinisk behandling, 6,5 prosent (16 603) venter på dagkirurgisk behandling og bare 4 prosent (10 359) venter på sykehusinnleggelse.
Når vi også vet at avtalespesialistene i 2013 i snitt behandlet 12 pasienter pr dag, mens sykehuslegene behandlet 2 pasienter pr dag, burde også dette tas med i finansministerens regnestykke. Her er det virkelig muligheter til både å spare penger og kutte helsekøene.
Hva sier du, Siv? Skal vi ta en kaffekopp?
