Men hvor blå kan ERNA´s helsepolitikk bli om hun vinner valget neste år? Det hjelper lite at hun klandrer Støre for enda lengre helsekøer, når hun selv bare kuttet ventetiden med to uker og heller ikke klarte å knekke køkoden i løpet av åtte år.
Redaktør Anne Beth Moslet – www.helsekøen.no
Nå har Høyres statsministerkandidat, Erna Solberg, startet valgkampen i Bergen med brask og bram. Med knallrød jakke poserte hun foran sitt røde hus på forsiden av VG (6.5.2024) og utbasunerte at «Vi skal male hus og land blått». Hun viste frem den mørkeblå farge-prøven på huset og sa hun var lei av den gamle rød-grønne fargen. Men ERNA presiserte ikke at landet skulle få samme mørke blå-farge.
Det er likevel sikkert mange velgere som nå venter i spenning på hvor blå ERNA ønsker at HØYRE-POLITIKKEN skal bli om hun blir statsminister etter Stortingsvalget om ett år. Men dersom temaet for ERNA´s valgkamputspill mot Støre´s lange helsekøer i VG, noen dager tidligere, forhåpentlig blir den største valgkampsak neste år, må nok ERNA´s politiske budskap bli noe blåere enn det hun «utbasunerte» mot STØRE i VG forrige uke:
«Da Støre tok over i oktober 2021 var helsekøene 218 921, nå er de økt til 253 861 og ventetiden er økt fra 65 til 79 dager. Dette er 35 000 pasienter – like mange som innbyggerne i Hamar», var Erna´s alarm til det norske folk.
Men er dine egne resultater som statsminister egentlig så mye bedre da, ERNA? Er det noe å skryte av at det var 218 921 pasienter i helsekøen da du gikk av som statsminister etter åtte (8) år og at du bare kuttet ventetiden med (2) uker i løpet av alle dine åtte år ved makten?
Med samme tempo i helsepolitikken i din eventuelle neste periode, vil ventetiden kunne reduseres med en uke.
Er dette løfte noe å vinne velgere på da, ERNA?
Er dette en blå og næringsvennlig helsepolitikk? Var det i det hele tatt god HØYRE-POLITIKK å la helsekøene bare øke gjennom alle dine åtte år ved makten? Kunne du ikke da ha styrt helsebyråkratiet med noen sterkere grep?
Du hadde jo på mange måter en positiv, konstruktiv og offensiv helsepolitikk da du startet som statsminister med helseminister, Bent Høie, ved din side. Regjeringsplattformen i 2013 hadde et klart budskap til både velgere og ikke minst dine helsebyråkrater. Det sto blant annet at regjeringen ville øke antall avtalespesialister utenfor sykehus og det kom senere forslag om innføring av «fritt behandlingsvalg».
Økningen av antall avtalespesialister ble aldri gjennomført. Tallet sto på rundt 750 (somatikk) i hele perioden, mens antall offentlige sykehusleger økte jevnt og trutt med flere tusen uten at dette førte til reduserte helsekøer. «Fritt behandlingsvalg» ble også innført, men da bare med en prøveperiode innen psykiatri og rus uten at dette egentlig ble videreført til somatikken hvor forvaltningen (helsebyråkratene) la inn takster som var så lave at det ikke var regningssvarende for private aktører.
Hva med fritt behandlingsvalg for flere enn rus- og psykiatri-pasientene i forrige periode? Hva med fritt behandlingsvalg for de aller lengste køene innen alle de somatiske fagene? Hva med å slippe til flere avtalespesialister? Hvorfor lot dere forvaltningen (byråkrati og embetsverk) blokkere regjeringens helsepolitikk? Hvordan kan vi forvente at dine løfter i en «ny-blå» Høyre-politikk vil kunne føre til en bedre helsepolitikk, når du ikke klarte å innfri dine enkle løfter i dine forrige to perioder?
Jeg har skrevet en del om landets helsepolitikk og etterlyst handlekraftige helsepolitikere som vi nå bør kreve viser en helt annen handlekraft for å kutte de meningsløse køene i et som har flere leger pr innbygger enn kanskje noe annet land. Jeg siterer derfor nok en gang Norge´s mest visjonære og handlekraftige helseminister i moderne tid, Arbeiderpartiets Tore Tønne, som bør minnes for sin tale som eks-minister på et fullstappet SINTEF-SEMINAR i Oslo 4. desember 2001:
«Staten tar over sykehusene, hvorfor og hva kan vi forvente oss?» Tønne slo i bordet og sa rette ut: «Det samlede helsetilbudet må brukes. At det ikke er gjort er en sak for Økokrim.» Dette ble, meg bekjent, ikke sitert av andre enn Tidsskriftet LEGEKUNSTEN (NR 1/2002.
