Kronikkserie i tre deler med søkelyset på forslag om ny sykehusmodell:
Del 1: Steine-utvalget: Den tapte strukturdebatten om spesialisthelsetjenesten
Del 2: Høyres helsebyråd i Oslo foreslo AS-modell for Ullevål- og Aker sykehus i 1997
Del 3: Legeforeningens generalsekretær, Harry Martin Svabø, lanserte Telenor-modellen for offentlige sykehus i 1997
Høyres tidligere byråd i Oslo, Anne Herseth, hadde planene klare for å følge opp intensjonene i Steineutvalgets innstillling ”Pasienten først”. Planene hennes ble, som vi vet i etterkant, ikke gjennomført. Men nå kan den nye helseministeren i Solbergregjeringen bare ta opp hansken fra den utrolig fremsynte Høyrepolitikeren i Oslo.
Her følger mitt intervju med den nye helsebyråden, Anne Herseth, i tidsskriftet Legekunsten nr. 1/1997 om både AS-modellen, Steine-utvalget og situasjonen for spesialisthelsetjenesten i hovedstaden forøvrig.
Herseth ønsker mer helsekonkurranse
Den nye helsebyråden i hovedstaden har ikke på samme måte som helseminister Hernes noen trang til å legge frem en haug med utredninger før hun handler. Anne Herseth ønsker å bedre helsetilbudet gjennom økt konkurranse uten en masse høringsrunder. Anbudsmillionene er allerede mer enn doblet i forhold til ifjor og dersom den tidligere sykepleieren får bystyre-flertallet med seg, kan både Ullevål og Aker sykehus bli omdannet til kommunale aksjeselskaper. Modellen er hentet fra Stockholm – hvor St. Görans sykehus A/S er blitt en suksess.
Den nye helsbyråden i Oslo, Anne Herseth, kan ikke love å fjerne helsekøene i hovedstaden over natten. Men dersom den nye Høyrebyråden får flertallet i bystyret med seg, vil det skje store endringer i helsesektoren. Herseth ønsker blant annet å omgjøre Ullevål og Aker sykehus til kommunale aksjeselskaper. Men dette har hun foreløpig ikke flertall for.
I mellomtiden ønsker hun å satse på at avdelingene ved Ullevål og Aker sykehus omgjøres til selvstendige kostnadsenheter med klare budsjettansvar og at Oslo kommune innfører full valgfrihet i sykehusbehandlingen. Dette kan den tidligere leder av sykepleierne i hovedstaden få flertall for.
Et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å få utredet de konsekvensmessige sidene ved forskjellige organisasjonsmodeller for kommunal eiendomsforvaltning, og ber byrådet fremme en sak om dette allerede før 1. april. Aktuelle modeller er “profesjonelle forvaltningsenheter, forsterket selvforvaltning, aksjeselskaper, stiftelser og bruk av “out-sourcing”.
Kritisk mot Hernes
– Men nå har jo helseminister Gudmund Hernes i kjølvannet av Steineutvalgets innstilling om ledelse og organisering av sykehusene, invitert ledelsene ved landets sykehus til å legge frem sine forslag til nye modeller på en idedugnad i mai.
– Ja, jeg har sett dette i avisene. Det er prisverdig av helseministeren å invitere til en idedugnad, men jeg reagerer meget sterkt på at sykehuseierne ikke er invitert. Det er nemlig ikke slik at sykehus-ledelsen selv kan velge dette uavhengig av eierne. Dette må selvsagt også Hernes innse.
– Det er fullstendig uholdbart at helseministeren henvender seg direkte til tjenestestedene. Dette skaper meget uklare forhold og er ikke akseptabelt. Jeg ønsker å ta dette opp med helseministeren direkte, sier Herseth som forøvrig er meget glad for at Steineutvalget nettopp presiserer at hverken staten, stortinget eller regjeringen skal legge seg opp i den interne organiseringen av sykehusene.
Nye anbudsrunder
– Blir det noen ny anbudsrunde innen helsesektoren i Oslo i år?
– Ja, det er avsatt betydelige beløp til dette i år i forhold til ifjor hvor det var avsatt 43 millioner. Vi har avsatt 125 millioner kroner til kjøp av operasjoner i 1997. Men det er ikke sagt at alle disse operasjoner nødvendigvis skal skje utenfor Oslo’s egne sykehus. Private og offentlige tilbydere skal konkurrere.
– Hvordan skal sykehusene konkurrere om egne ventelistepasienter på like vilkår?
– Dette har ikke skjedd før – og det blir en stor utfordring. En forutsetning for konkurranse på like vilkår er lik konkurransesituasjon for både private og offentlige tilbydere. Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel ved at offentlige sykehus etablerer selvstendige konkurranseenheter eller isolerer polikliniske virksomhet eksempelvis på lørdager.
– Det aller viktigste i den neste anbudsrunden er å se på hvordan våre fire sektorsykehus velger ut diagnoser og pasienter for ventelistene sine som det skal kjøpes operasjoner for. Dette fungerte ikke godt nok forrige gang. Jeg må også få legge til at innebefattet i de 125 anbudsmillionene ligger det også en mulighet til kjøp av utstyr ved våre sektorsykehus dersom de kan dokumentere behov for innkjøp av utstyr for å være med på anbudsrunden.
Pasientenes penger
– Hva skjer med de praktiserende spesialister utenfor sykehus?
– Vi har nettopp trukket tilbake en høringsuttalelse fra Gerhardsen-byrådet om “Endringer i Folketrygdloven – innstramninger av refusjonsretten til leger uten driftsavtale” som støtter en slik innstramning. Vi fremmer en ny høringsuttalelse om dette som går ut på at refusjon fra Folketrygden er en pasientrettighet og ikke en legerettighet. Det at refusjonen går direkte til legene, er bare en praktisk måte å innrette betalingen på. Vi kan dermed ikke gå med på Hernes forslag til innstramming av refusjonen fordi dette går på bekostning av pasientenes frie legevalg og trygderettigheter.
– Men dette frie legevalget ble vel allerede undergravet ved Stortingets 10.10.1992-vedtak som nekter refusjon fra Folketrygden for alle spesialister som etablerte seg etter denne dato?
– Ja, men det nye forslaget til helseminister Hernes blir enda en innstramning av pasientenes valgfrihet. Regjeringens intensjon med det siste innstramningsvedtaket er rett og slett å tvinge legene til bare å jobbe på offentlige sykehus. Det er vel og bra å hevde at de offentlige sykehusene skal fungere godt, men det er uklokt å gjøre dette med tvang overfor legene.
– Jeg tror derfor forslag vil virke mot sin hensikt. Ved å lage hindringer og stengsler i det offentlige, tror jeg helseministeren vil øke det private helsemarkedet istedenfor å bedre det offentlige tilbudet. Det er en langt bedre løsning å la legene få mulighet til å velge deltidsløsninger og at pasientenes rettigheter øker og ikke minker.
Flere private spesialister?
– Kan du love flere hjemler eller driftsavtaler for praktiserende spesialister i Oslo?
– Jeg har bare sittet i denne posisjonen i tre uker og må innrømme at dette spøsmålet ikke har hatt første prioritet. Jeg kan derfor ikke si noe konkret om dette nå. Men jeg kan love å få Spesialistsekretariatet på bena igjen. Jeg kan også love at jeg vil styrke sekretariatet for praktiserende spesialister.
– Jeg ønsker dessuten bedre kunnskaper om hva de praktiserende spesialister gjør. I den forbindelse vil jeg foreta en gjennomgang av hjemmelordningen for å se om den er den mest hensiktsmessige måten å utnytte spesialistressursene utenfor sykehuset på. Dette betyr både en vurdering av avtalehjemlene og en gjennomgang av hvilken type spesialistet hjemlene skal dekke.
– Betyr dette at du kan tenke deg å inndra hjemler for å flytte dem over til en annen spesialitet?
– Nei, jeg ønsker ikke å inndra hjemler fra avtalespesialistene. Poenget er at den reserven på mellom 20 og 30 hjemler som vi faktisk har i Oslo, må vurderes i lys av spesialistdekningen og spesialistbehovet. Min fremste oppgave er å se til at befolkningen i hovedstaden til en hver tid får dekket sine behov for spesialisttjenester, sier den tidligere leder for sykepleierne i Oslo og nå helsebyråd, Anne Herseth.
