I en tid med økende pasientkøer og ulemper ved stadig sterkere statlig styring av vårt offentlige helsevesen, er det interessant å følge Legeforeningens nye president, Anne-Karin Rime, samtidig med å ta et lite tilbakeblikk på forslagene til hennes forgjenger, Hans Petter Aarseth, om fristilling og privatisering av poliklinikkene.
Av: Anne Beth Moslet: Redaktør www.helsekøen.no
Dersom vi lytter til dagens president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, mener hun at det er på tide å rydde opp i fastgrodde styringssystemer i helsevesenet. I en kronikk i Aftenposten (2.2.2024) skriver hun om IKT-skandalen i Helse-Midt-Norge: «Det som skulle understøtte god og effektiv pasientbehandling, ble en hemsko og en tidstyv» og at «»Det haster med å legge om kursen.»
Mens vi venter på om dagens helseminister vil følge Rime´s råd om å legge til rette for «mangfold av innovative leverandører i helsevesenet og forlate strategien med enorme lukkede IKT-systemer levert av en leverandør», kan det kanskje være interessant med et tilbakeblikk på en av hennes forgjengeres visjoner om et mere effektivt og konkurransebasert helsevesen.
NYE TANKER
Da jeg intervjuet den nyvalgte presidenten i Legeforeningen, Hans Petter Aarseth, i Legekunsten i 1995, var han ikke redd for å gå nye veier for å nå målet om det han kalte et mer pasientvennlig og legevennlig helsevesen. En forutsetning for et bedre helsetilbud var etter hans mening å gjenvinne legenes autonomi og selvstendighet. For å nå dette målet lanserte han en strategi om «privatisering eller fristilling av sykehusenes poliklinikker».
Et av forslagene som ble vedtatt på landsstyremøte i Trondheim hvor Aarseth ble valgt til president, var at sentralstyret pålegges å arbeide for å utvikle nye driftsformer som ivaretar legenes faglige, rettslige og etiske forpliktelser på en bedre måte enn i dag. Et annet forslag påla sentralstyret å arbeide aktivt for at sykehusenes polikliniske laboratorie- og røntgenvirksomhet etableres som selvstendige økonomiske selskaper.
KONKURRANSE
«Jeg ser på det som helt vesentlig, at det blir like konkurranseforhold mellom private og offentlige laboratorier og røntgenvirksomheter. I dag er det slik at jeg som overlege ved nyremedisinsk avdeling på Ullevål sykehus, ikke har lov til å rekvirere hverken prøver ved private laboratorier eller røntgenbilder ved private røntgeninstitutter. Samtidig har vi en service på vår egen røntgenavdeling ved sykehuset som er lite tilfredsstillende.
Det er et tankekors at det går an å drive røntgenundersøkelser som god butikk utenfor sykehus, mens det ikke lar seg gjøre innenfor sykehus, sa den nyvalgte presidenten, Hans Petter Aarseth, som den gangen mente at Legeforeningen måtte kjempe for at all poliklinisk virksomhet ved sykehusene ble konkurranseutsatt.
FRISTILLING
«Sykehuslegene bør få anledning til å flytte den polikliniske virksomheter ut av sykehusene som selvstendige økonomiske enheter. Disse fristilte selskapene bør finansieres ved et stykkprissystem. Skal man flytte poliklinikkene ut av sykehusene må det ikke gis økonomiske fordeler på noen områder, sa Aarseth og viste til et eksempel fra en poliklinikk på barneavdelingen på Aker sykehus som viste hvordan dette ikke skal gjøres.
Aarseth mente forslaget på landsstyremøte om at refusjonsrett skal følge pasientene, er et skritt i riktig retning og sa at dette vil føre til at pasientenes valgfrihet øker og at både sykehus og poliklinisk virksomhet må konkurrere om pasientene.
PS: Dette intervjuet med Hans Petter Aarseth i Legekunsten NR 4/1995 kan være et interessant innspill i disse tider hvor Ap-SP-regjeringen nettopp har lagt frem en ny «Nasjonal- helse og samhandlingsplan». (1.3.2024) hvor det blant annet foreslås en endring av Folketrygden som vil svekke pasientenes rettigheter.