Stoltenbergs visjonære og handlekraftige helseminister, Tore Tønne, innførte sin helsereform med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten for å kutte køene. Men rakk det ikke. Kan den nye like aktive og næringsvennlige helseministeren, Jan Christian Vestre, lykkes med å nå sitt første mål om «å få ned helsekøene»? Avtalespesialistene samlet til PSL´s administrasjonskurs og årsmøte i Oslo denne helgen, likte Vestre´s klare mål om «å få ned helsekøene».
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Norges nye helseminister fra Arbeiderpartiet, Jan Christian Vestre, har allerede erklært at hans første mål er «å få ned helsekøene». Dette var også hans forgjenger, Tore Tønne´s mål, som han uttalte seg krystallklart om i sin berømte tale som eks-minister på et SINTEF-SEMINAR den 4.12.2001:
«Helsekøene må avvikles innen ett år og motforestillingene må møtes med momentan tilpasning. Det eneste man har i forhold til motkreftene, er tempo i omstillingsprosessen og det eneste som virker er å sørge for at det finnes alternativer», sa Tønne.
Jens Stoltenbergs første regjering varte bare fra 17.3. 2000 til 19.10. 2001. Tore Tønne fikk med andre ord en meget kort periode som helseminister. Han fikk således aldri anledning til å gjennomføre sine visjoner om å innføre et køfritt helsevesen hvor hans klare budskap var at «Det samlede helsetilbudet – inklusive private aktører – skulle kunne tilby sine tjenester på like vilkår.»
Forventningene til vår nye helseminister, Jan Christian Vestre, som i likhet med Tore Tønne har både energi og handlekraft i tillegg til erfaring fra næringslivet, er store fra mange hold – også fra Legeforeningen.
Dette kom klart frem under PSLs høstkurs på Clarion Hotel i Oslo (25-27.2024) hvor en av foredragsholderne, Legeforeningens egen direktør i jus og arbeidsliv, Lars Duvaland talte meget positivt om Vestre`s første møte med Legeforeningen´s president, Anne-Karin Rime, som ble avholdt allerede på helseministerens andre dag på ny jobb.
Duvaland delte de positive reaksjonene fra Legeforeningen om at «den nye politiske ledelse av helsevesenet gir nye muligheter og at Vestre´s erfaring fra næringslivet med en mer åpen tilnærming til næringslivet, kan innebære en forståelse for betydning av forutsigbarhet og stabile rammevilkår».
Dette falt selvsagt i god jord hos både PSL-leder, Yngvild Skåtun Hannestad (bilde) og de 176 påmeldte deltagerne til PSLs administrasjonskurs på Clarion Hotel i Oslo (25–27. 2024). Det er liten tvil om at dette gledet avtalespesialistene som lenge har vært noe bekymret for sine fremtidsutsikter.
Til tross for at det i følge flere rapporter, er bekreftet, at avtalespesialistene driver meget effektivt, så har de fire regionale helseforetakene: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord, konsekvent valgt å prioritere ansettelser av legespesialister på offentlige sykehus i stedet for å utlyse flere stillinger (hjemler) for offentlige finansierte avtalespesialister «nær-spesialister» utenfor sykehus i hele landet.
Dette har vært et problem i alle de årene RHF-ene har styrt spesialisthelsetjenesten. Antall avtalehjemler har mer eller mindre stått stille – i underkant av – ett tusen, mens sykehuslegene har økt til rundt 20 000 uten at helsekøene er redusert. Dette har jeg selvsagt skrevet om i mine mange år som redaktør for Legekunsten – tidsskriftet for Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL). Men den politisk korrekte norske presse skriver fortsatt lite om å stimulere til en sunn konkurranse mellom offentlige og private helseaktører slik jeg har gjort i tidsskriftet Legekunsten.
Der har jeg selvsagt også skrevet mye om de årlige forhandlingene mellom Staten og Legeforeningen om Normaltariffen hvor RHF-ene har hindret eller bremset utviklingen av moderne kirurgi-takster til avtalespesialistene. Dette er som også Vestre vil skjønne, en uheldige «bukken og havresekken» effekt som igjen har hindret nedbygging av dagens lengste helsekøer – de polikliniske operasjonskøene.
Dersom helseminister Vestre mener alvor av å få ned helsekøene før Stortingsvalget, bør han snarest sette inn støtet der pasientene har mest å hente. Dette kan han raskest og mest effektivt gjøre ved å endre forhandlingene om Normaltariffen, slik at den muliggjør regningssvarende kirurgitakster der de lengste køene finnes.
Vestre kan se på hvordan KrFs helseminister, Dagfinn Høybråten, innførte de første regningssvarende kirurgitakster for avtalespesialister i 1999 for grå stær-operasjoner. I løpet av få år økte avtalespesialistene sine grå-stær-operasjoner til ca 20 000, mens sykehuslegene operert omtrent det samme som før, rundt 20 000 årlig.
Dette viser Vestre at en meget enkel endring blir både bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Det kan også hindre en økt to-deling av pasientene. Så enkelt er det, Vestre. Men helsebyråkratene ville ikke la dette skje hverken i 2002 eller i 2023. Høyre´s helseminister, Bent Høie, klarte det ikke i sine åtte år som helseminister. RHF-direktørene bryr seg med andre ord mindre om pasientenes ventetider og mere om sin egen «havresekk».
Så hva vil du, VESTRE? Fortsatt beholde pasientkøene eller gjøre det du sier, nemlig få dem ned?
Jeg er sikker på at du er hjertelig velkommen til å møte PSL´s ledelse og leder, Yngvild Skåtun Hannestad, kanskje helst nå før forhandlingene om neste årets Normaltariff starter? Da kan du få vite litt om hvordan du kan få til samme prosess som din forgjenger fra KrF, Dagfinn Høybråten, som oppgraderte den eldgamle Normaltariffen fra slutten av 1800-tallet til flere å omfatte flere moderne og regningssvarende kirurgitakster. Spesialister som ønsker å drive avtalepraksis i eksempelvis ortopedi har i dag et tilnærmet «yrkesforbud» fordi de avskjæres fra kirurgisk virksomhet i sitt eget fag som gjør at de hverken ønsker eller kan søke seg ut i en effektiv avtalepraksis.
Helt til slutt vil jeg nok en gang berømme fagutvalget i PSL for et godt oppsatt møteprogram. Det var tydelig at den store oppslutningen om PSLs årlige møter igjen skyldes at PSLs fagutvalgs valg av foredragsholdere møter medlemmenes forventninger. For meg var det ekstra hyggelig både å bli kjent med nye PSL-ere og treffe gamle kjente. Ikke minst var det flott at jeg denne gangen hadde anledning til å invitere det nye styret og noen flere til en liten ekstra forfriskning på terrassen min på toppen før Banketten som alltid får ekstra hyllest fra humørfylte gjester fra andre yrkesforeninger i Legeforeningen.
I og med at ordningen med «æresmedlemmer» dessverre er avskaffet, så er det bare den tidligere PSL-leder, øyelege Truls Disen og meg som nå er igjen. Jeg håper for min egen del å kunne være med noen år til – ikke minst i en spennende politisk tid hvor det kan komme spennende politiske bevegelser slik vi opplevde i Jens Stoltenbergs tid med hans modige valg av Tore Tønne som helseminister.
Det at Jens Stoltenberg- og Tore Tønnes helsepolitiske moderniserings-prosess for et kø-fritt helsevesen ble motarbeidet av et selv-gående helsebyråkrati uten magemål, er selvsagt svært beklagelig. Det at denne helse-kaotiske utviklingen nå fortsetter ved utbyggingen av midlertidige kontorer på Rikshospitalets hustak og forslaget om å selge Ullevål-tomten til boligformål, er rett ut sagt helt uforståelig for de fleste.
Men det at Stoltenbergs og Tønnes ambisjoner om å kutte køene ikke lykkes, kan forhåpentlig ikke bety at det aldri lar seg gjennomføre? Dersom den nye helseminister med klare ambisjoner om å kutte helsekøene ikke blir kraftfull eller styringsdyktig nok til å hanskes med de mektige RHF-byråkratiet, vil Støre-regjeringen antagelig tape neste valg? Men om Erna klarer brasene neste gang, er det heller ingen som vet. Hun klarte det ikke fra 2013-2021!
Dersom regjering etter regjering lar forvaltning, embetsverk og byråkrati styre helsevesenet som nå, kan helsekøene fortsatt bli? JA, visst – akkurat like lange – som nå.
