Postmonopolet er borte. Vi har «Post i Butikken». Den nye elektroniske og tekniske virkeligheten har også innhentet helsemonopolet. Klokkene ringer for «Helse i Butikken». Så hvem er bedre egnet til å ta over helse-roret enn næringsminister, Monica Mæland?
«Post i butikken» er for lengst akseptert som en god erstatning for postmonopolet også av Arbeiderpartiet. De gamle posthusene og fortidens leveranse av posttjenester var tilpasset det forrige århundre. Moderne teknologi åpnet for den helt nødvendige moderniseringen av Posten. Kundene har fått nye, rimeligere og raskere tjenester.
Den teknologiske utviklingen har også gjort det mulig å levere helsetjenester på en langt mer rimelig og rasjonell måte. Men en oppmykning av helsemonopolet lar fortsatt vente på seg. Omstilling og fornyelse blokkeres. Det beste bevis på dette er regjeringens helsereform «Fritt Behandlingsvalg». Den har stengte dører for alle andre enn ruspasienter.
«Helse i butikken»
Men det er ingen fornuftig begrunnelse for regjeringens stengte helsedører. Ny teknologi gjør det mulig å tilby raskere og rimeligere helsetjenester poliklinisk og dagkirurgisk uten innleggelse på sykehus.
Tiden for «Helse i Butikken» er for lengst kommet. Den er på mange måter her allerede. Vi har private klinikker, røntgeninstitutter, avtalespesialister og andre som i årevis har hatt avtaler med det offentlige.
Det utrolige er at en Høyre-FrP-regjering nå knebler de etablerte private aktørene og stenger dørene for nyetableringer. Dette er en vanvittig sløsing med felleskassen.
Ny helseplan
Hadde helseministeren fulgt med i timen og våget å utfordre både byråkrati og fagforeninger, hadde innfasingen av «Helse i Butikken» vært et sentralt tema. Da hadde helseministeren for lengst fjernet statens produksjons-tak for eksisterende private helsebedrifter og åpnet dørene for nye helsegründere.
I stedet for å diskutere hvor mange nye store sykehus landet trenger og hvor mange små som må nedlegges, burde den nye helseplanens hovedmål ha vært å avklare:
«Hva kan behandles på sykehus og hva kan behandles poliklinisk og dagkirurgisk i mindre enheter utenfor sykehus og til hvilken pris?
Konserverende kultur
Allerede i 1995 sa den nyvalgte presidenten i Legeforeningen, Hans-Petter Aarseth, i et fordomsfritt intervju i tidsskriftet Legekunsten at «Det er et tankekors at det går an å drive røntgenundersøkelser som god butikk utenfor sykehus, mens det ikke lar seg gjøre innenfor sykehus.»
Det at Aarseth ikke fulgte opp disse fremtidsrettede tankene i sine seks år som president i legeforeningen eller senere som direktør i helsedirektoratet, sier mye om den stivbente og konserverende kulturen innen den etablerte maktstrukturen i helsevesenet.
Det er ikke mange som våger å være nytenkende i både ord og handling innenfor systemet. Helseminister Bent Høie har vist at han er best på det første. Dette har medført at tiden for å innfri løftene om et pasientvennlig og køfritt helsevesen før valget i 2017, begynner å renne ut.
Gi Mæland sjansen
Det vet vår statsminister. Erna Solberg vet også at det er vanlig med ommøbleringer av statsråder i løpet av en stortingsperiode. Kanskje har hun alt innsett at en helseminister uten den nødvendige handlekraften, må avløses.
I denne sammenheng kan det være verdt å merke seg at næringsminister, Monica Mæland, nylig tok til orde for «å få opp konkurransen i helse- og sosialsektoren». Hennes begrunnelse var å «slippe til flere kvinnelige gründere».
«Kvinner er nærmest fraværende blant teknologigründere», sa Mæland og fremhevet at helsesektoren er noe som kvinner dominerer og har stor kunnskap om. «I dag har det offentlige monopol på mye av det, men vi vil slippe flere til», sier Mæland og mener at mer konkurranse gir flere gründere.
Nødvendige grep
Mæland bør få fullføre sine ambisjoner. Det er ingen mening i å stenge døren for gründere som vil satse i helsesektoren. Den er blant Norges største velferdsindustrier og den vil vokse raskere enn noen sinne for å holde tritt med den økende etterspørsel etter pleie og behandling..
Mælands uttalelser vitner om at hun har en praktisk og riktig tilnærming til utviklingen av helsesektoren som fremtidens nye nærings- og satsingsområde. Dersom hun i tillegg kan utøve styringsvilje og handlekraft overfor embetsverket, vil hun kunne lykkes med å sette Helse-Norge på rett spor.
Det er regjeringens oppgave å sørge for at dagens ineffektive helse- om omsorgstjenester blir bærekraftig, at arbeidstakerne verdsettes, at leveransen av tjenestene blir effektive og at pasientene igjen blir helsesektorens tydeligste berettigelse.
“Bestemor på anbud”. Verre kunne det ikke uttrykkes før. Nå skal vi sende Bestefar på shopping. På høy tid. Valgfrihet blant gode og effektive behandlinger som resultat av incentiver og belønning for dem som bryter med det bestående. Endelig kan jeg som pasient se frem til behandling når, hvor og hvordan det er best for meg. Stå på Mosleth og kanskje Mæland
Det stivbente og bakstreverske helsebyråkratiet kunne trenge noen elektriske støt, men jeg tviler på at Høie er den rette for dette. Monica Mæland blir tilsynelatende der hun er (iallfall for en stund enda) så vi vil fortsatt bli velsignet med helsekøminister Høye. Det er vanskelig å forstå at en minister fra Høyre kapitulerer så åpenbart i stedet for å hvesse knivene og – ja – ta en Sylvi Listhaug f.eks.