Helseminister Bent Høie kan ikke lenger bare utsette alle avgjørelser om organiseringen av fremtidens spesialisthelsetjeneste. Tiden er inne for å fatte en beslutning om en ny fordeling av spesialistleger i og utenfor sykehus.
Fem alternative prosjektplaner for et nytt gigantsykehus i Oslo sendes ut på åpen høring 1.juli. Prislappen er i følge VG (10.6) på mellom 35,6 og 41,3 milliarder kroner. Direktøren ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Bjørn Erikstein, legger ikke skjul på hva han mener gir de største mulighetene for både sykehuset, universitetet og kommunen.
Eriksteins sykehusdrøm er prosjektet ”Gaustad Sør” der prosjektgruppen foreslår å legge deler av kjempesykehuset på et lokk over ringveien som i dag går forbi Ullevål Stadion.
Planene som sendes ut på åpen høring inneholder også løsninger rundt eksisterende Ullevål Universitetssykehus. OUS-styret behandler idefase-rapporten 26.juni og høringsrunden avsluttes 1. november.
– Det er vanskelig å si når vi kan åpne nye sykehusbygg. Det kommer helt an på hva slags motstand vi møter. Går alt greit, kan det skje i årene 2022-2023. Deretter kan det komme to nye byggetrinn med et par års mellomrom, sier Erikstein.
Helseministerens svar
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ikke umiddelbart avvist et slikt gigantsykehus. Da han kommenterte drømmeprosjektet til OUS-direktør, Bjørn Erikstein, i april sa han bare at OUS-planene vil konkurrere med andre investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst og at ”eventuelle beslutninger ligger langt frem i tid”.
Spørsmålet helseministeren allerede nå bør stille seg er imidlertid om det er en helsedirektørs gigantomani av en slags ”guttedrøm” som skal oppfylles eller om det er pasientenes behov for behandling som må prege de helsepolitiske avgjørelser i tiden som kommer.
Tankene går umiddelbart til fedre som kjøpte elektrisk tog til sine tre-fireårige sønner til jul og selv brukte mesteparten av juledagene til å sette sammen og kjøre guttungens nye tog.
Produktivitetskommisjonen
Men fra spøk til alvor. Det både helseministeren, finansministeren og lederen for den nye Produktivitetskommisjonen, Jan Rattsø, nå bør ta opp til seriøs vurdering er hva slags spesialisthelsetjeneste dagens samfunn trenger.
I en tid da den medisinsk tekniske utviklingen har brakt oss så mange medisinske nyvinninger som gjør det mulig å behandle de aller fleste lidelser uten sykehusinnleggelse, er det store og hittil ubesvarte spørsmål om det er nye gigantsykehus som er løsningen?
Spørsmålet er rett og slett om vi skal bruke over 40 milliarder kroner av felleskassen til å tilfredsstille Eriksteins drømmesykehus eller om pengene kan anvendes på annen og bedre måte for å tilfredsstille pasientenes behov. I den forbindelse kan det kanskje nevnes at man for et par milliarder kroner får et par millioner polikliniske pasientbehandlinger i den lille men effektive delen av den offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus.
Langt frem?
Helseminister Bent Høie mener eventuelle beslutninger om Oslos nye gigantsykehus ligger langt frem i tid. Men det er her han tar feil. Beslutningen om organiseringen av fremtidens spesialisthelsetjeneste kan ikke lenger ligge på vent. Det er nettopp en erkjennelse av at moderne behandlingsmetoder nå har gitt helt nye muligheter for pasientbehandling utenfor sykehus, som gjør at investeringene ikke lenger ensidig kan pøses inn i gårsdagens tungrodde og dyre sykehusmodell.
Helseminister Bent Høie har tidligere så klart og riktig sagt at pasientenes behov skal styre utviklingen av helsevesenet. Dette har han nå muligheten til å imøtekomme ved å svare på om han vil være med på OUS-sjefens gigantsykehus eller ikke? Han oppnår intet ved å utsette denne avgjørelsen ”langt frem i tid”.
Behovet for en fremtidsrettet og ny fordeling mellom spesialistleger i sykehus og i spesialistpraksis utenfor sykehus må nå for alvor analyseres. Utfordringen går til alle impliserte. Men først å fremst går den til helseministeren, finansministeren og hennes nyoppnevnte ”Produktivitetskommisjon”, ledet av professor Jan Rattsø.
