Regjeringens intensjon med helsereformen «Fritt behandlingsvalg» er selvsagt å kutte helsekøene. Men høringsnotatet – ført i pennen av helsebyråkratene – tyder dessverre på at resultatet vil bli økte køer og mere byråkrati.
Forslaget vitner om at Høyres helseminister, Bent Høie, har bøyd av for embetsverkets sterke styringsvilje og unnlatt å instruere sine embetsfolk om at landets første Høyre-FrP-regjering innebærer en helsepolitisk kursendring.
Høringsfristen for dette helt håreisene helsekøforlengende og byråkratiserende forslag til ny helsereform fra en Høyre-FrP-regjering er i september.
– Pasientene skal ha rett til å velge blant godkjente private sykehus, om man kan få raskere hjelp der, sa helseminister Bent Høie da han den 15. juni la frem regjeringens høringsforslag om «Fritt behandlingsvalg» på en pressekonferanse sammen med både statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.
Men spørsmålet er om noen av disse tre statsrådene egentlig har lest regjeringens eget høringsnotat? I så fall har de godkjent en køforsterkende ordning.
For det første må tidligere godkjente sykehus nå bli godkjent som «fritt-behandlingsvalg-leverandører». For det andre må pasientene avvente at henvisningen til en «fritt-behandlingsvalg-leverandør» vurderes av helsepersonell på et offentlig sykehus. I høringsnotatet står det at «Når pasienten mottar svarbrev fra det offentlige sykehuset og får beskjed om at han eller hun er vurdert til å ha behov for nødvendig spesialisthelsetjeneste, kan pasienten velge å kontakte en fritt-behandlingsvalg-leverandør.»
Dette kunne embetsverket i helsedepartementet selvsagt også ha foreslått om Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre hadde vært helseminister. Men at helsebyråkratene får lov til å foreslå dette med en helseminister fra Høyre som sjef, er tragisk.
Status quo
Man lurer faktisk på om helseminister Bent Høie har glemt – eller ikke våget – å gi embetsverket beskjed om at det har vært et regjeringsskifte og at dette medfører en ny helsepolitisk kurs.
Sannheten er at ulike regjeringer i langt mindre grad har preget helsereformene enn embetsverkets sterke maktapparat. Siden 1980-tallet har dette ført til økt helsebyråkrati og økte helsekøer uansett regjering. Dagens helsepolitikk fra en Høyre-statsråd bekrefter egentlig bare «status quo».
Men uten FrP og Høyre i opposisjon, blir dette et problem for velgerne ved neste stortingsvalg. Hvem skal man da stemme på for å få vekk helsekøene i 2017? Håpet er at høringsrunden vil forkaste den lite effektive og byråkratiske måten embetsverket har foreslått for gjennomføringen av regjeringens – egentlige gode forslag – om «Fritt behandlingsvalg».
Embetsverket styrer
Men dette er lite trolig. Det triste faktum er at vi de senere årene – uansett regjering – har hatt en helsepolitikk hvor helsekøene har økt jevnt og trutt. Det er nok å nevne lover og forskriftsendringer siden vi hadde en ren Høyre-regjering fra 1981. Da innførte Willoch-regjeringen en tro kopi av Arbeiderpartiets forslag til «Kommune-helsetjenesteloven om rett til nødvendig helsehjelp». Så heller ikke den gangen var det noen sterke styringssignaler til embetsverket om en ny kurs innen helsepolitikken.
Deretter fulgte blant annet forskrift om ventelisteregistre og prioritering av pasienter i 1990 (Bruntland-regjeringen), forskrift om ventetidsgaranti i 1997 (Jagland-regjeringen) og pasientrettighetsloven i 1999 (Bondevik-regjeringen). I juni 2013 (Stoltenberg-regjeringen) vedtok Stortinget fire sentrale endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. En av disse var at Retten til vurdering av henvisningen ble endret fra 30 til 10 virkedager.
Men helsekøene har hele tiden vært økende og er fortsatt ikke redusert.
Under gjengis noen sentrale punkter i Solbergregjeringens forslag til «Fritt behandlingsvalg»:
Forslaget om «Fritt behandlingsvalg»
– For å nå regjeringens målsetting om en mer tilgjengelig helsetjeneste, der pasienten og pasientens rett til å velge står i sentrum, ønsker regjeringen å mobilisere alle gode krefter, både ved å utnytte kapasiteten i det offentlige bedre, og ved å slippe private aktører enda mere til. Forslaget til fritt behandlingsvalg er et virkemiddel i denne strategien. Målet med fritt behandlings valg er å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.
– Forslaget om fritt behandlingsvalg innebærer at det etableres en ordning der alle private virksomheter som oppfyller visse krav, kan levere definerte helsetjenester til en pris fastsatt av staten. For pasientene vil det innebære en mulighet til å velge å motta helsehjelp hos en virksomhet som leverer helsetjenester gjennom det frie behandlingsvalget. Fritt behandlingsvalg vil være en ordning som kommer i tillegg til dagens offentlige tjenestetilbud og retten til fritt sykehusvalg.
Behandlingsvalg-leverandør
– Fritt behandlingsvalg vil blant annet innebære at pasienter som er misfornøyde med tidspunktet som er satt for oppstart, kan ta med seg rettigheten til en privat «fritt-behandlingsvalg-leverandør» og motta helsehjelpen der.
– Fritt behandlingsvalg vil fungere ved siden av dagens ordning for fritt sykehusvalg. Ved fritt behandlingsvalg vil leverandøren ikke velges etter konkurranse, i motsetning til avtaler som det regionale helseforetaket inngår med private leverandører som vinner anbud. I fritt behandlingsvalg gis private leverandører som har oppfylt visse krav rett til å tilby tjenester på det offentliges regning til en pris fastsatt av staten.
– Fritt behandlingsvalg innebærer at det må etableres en nasjonal ordning for private leverandører som ønsker å tilby sine tjenester til pasienter gjennom en ordning med fritt behandlingsvalg. I utgangpunktet tenker departementet at alle private leverandører skal kunne søke om å delta i fritt behandlingsvalg.
Sakte innfasing
– Det er staten som gjennom forskrift om fritt behandlingsvalg styrer hvilke private leverandører som kan tilby hvilke tjenester til pasienter med behov for spesialisthelsetjeneste. Departementet tar sikte på en styrt innfasing av fritt behandlingsvalg. På den måten kan departementet for det første styre innfasing til de pasientgruppene hvor det er størst behov, og for det andre vinne erfaringer før ordningen utvides til nye områder og pasientgrupper.
– De første tjenestene som er tenkt omfattet av ordningen er døgnbehandling innenfor psykisk helsevern og TSB, samt enkelte tjenester innen somatikk. Dette beskrives nærmere i kapittel 9. Andre pasientgrupper vil først på sikt få muligheten til å velge fritt behandlingsvalgleverandører etter hvert som ordningen utvides.
Henvisning vurderes av offentlige sykehus
– Når pasienter gis rett til å velge å motta helsetjenester hos en leverandør av fritt behandlingsvalg, er det i utgangspunktet tre muligheter for når retten kan inntre: Ved henvisning, etter at henvisningen er vurdert eller på et senere tidspunkt.
– Innføring av rett til fritt behandlingsvalg allerede ved henvisning er derfor etter departementets vurdering ikke en god løsning. Departementet vil derfor ikke foreslå at retten til fritt behandlingsvalg skal inntre en viss tid etter at henvisningen er vurdert.
– En tredje løsning er at retten til fritt behandlingsvalg inntrer ved det tidspunktet pasienten har fått beskjed om at han eller hun er vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og har fått et tidspunkt for oppmøte, jf. Pasient – og brukerrettighetslov en § 2 – 1 b.
– En slik løsning vil i større grad understøtte det offentliges ansvar for likeverdig tilgang til helsetjenester og en prioritering etter forventet nytte, kostnadseffektivitet og alvorlighets og hastegrad. Det kan anføres at pasienten i så fall, sammenlignet med en løsning der retten inntrer ved henvisningstidspunktet, må vente noe lengre før pasienten evt. kan benytte retten til fritt behandlingsvalg. Samtidig vil pasienten maksimalt måtte vente 10 dager, siden dette er fristen for vurdering.
Små forskjeller
– I utgangspunktet kan man enkelt forklare forslaget om rett til fritt behandlingsvalg med at pasientene får en utvidet krets av leverandører som man kan velge å motta helsehjelpen fra. For pasientene vil forskjellen mellom retten til fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg fremstå som små. Det er også ønskelig.
– I denne omgang foreslås en bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven som gir hjemmel for å forskriftsregulere de ulike kravene. Selve forslaget til forskrift vil bli sendt på egen høring etter at forslagene i dette høringsnotatet er behandlet av Stortinget forutsatt at disse får tilslutning.
Evaluering
– Departementet legger opp til å etablere en forskningsbasert følgeevaluering av fritt behandlingsvalg i regi av Forskningsrådet. Evalueringen skal belyse hvordan fritt behandlingsvalg bidrar til å realisere de sentrale målene for ordningen
– reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og stimulans til de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Evalueringen skal i tillegg vurdere effekten på andre sentrale helsepolitiske mål som likeverdig tilgang, prioritering i tråd med prioriteringsforskriften.
Avtalespesialistene
Når det gjelder avtalespesialistene innen somatiske fag, er det ikke nevnt noe om dem i høringsnotatet om «Fritt behandlingsval» bortsett fra følgende:
– «I tillegg til poliklinisk behandling ved de offentlige institusjonene, utgjør om lag 600 avtalespesialister (psykologer/psykiatere) en viktig del av det polikliniske tilbudet innenfor psykisk helsevern. Det er begrenset ledig kapasitet i privat sektor utover dette. Behovet for videreutvikling av privates rolle i poliklinisk behandling innen psykisk helsevern skal primært ivaretas innen avtalespesialistordningen.»
Et tankevekkende og godt poengtert innlegg.
Det er tydelig at Legekunstens tidligere redaktør fortsatt har godt grep på dagsaktuelle, helsepolitiske saker.
Du peker på vesentlige momenter og problematiserer spesielt avtalespesialistenes rolle i diskusjonen rundt fritt behandlingsvalg.
Slik det er i dag, har ikke avtalespesialister det som kalles ” vurderingskompetanse”,og det hindrer oss i å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp.
Det pågår et arbeid i Helsedirektoratet i disse dager som tar for seg nettopp spørsmålet om vurderingskompetanse for avtalespesialister.
Problematikken rundt fritt behandlingsvalg er er tett knyttet til avtalespesialistenes mulighet til å tildele rett til nødvendig helsehjelp.
Begge sakene følges tett opp av Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) i samarbeid med Legeforeningen.
Takk for ditt engasjemenet og en spennende helseblogg.
Sverre Dølvik, leder i PSL
Når man leser HODs høringsnotat angående Fritt behandlingsvalg (FBV) ligger det en gjennomgående språkdrakt at helsearbeidere utenfor de offentlige sykehusene ikke er til å stole på, at de kun har økonomiske incentiver og derfor må overvåkes nøye slik at de ikke tjener for mye penger. Og det er de offentlige HFene som skal overvåke dette.
Byråkratene bak høringen synes å ha glemt historien:
-Det er de offentlige sykehusene som har trikset med priser (koding), det er de offentlige sykehusene som setter seg selv foran pasientene og jukser med ventelister, de offentlige sykehusene jukser med Prioritetsveilederen.
Listen er lang.
-RHFenes anbudskonkurranser er gjennomgående vunnet av aktører som vinner anbudene på priser som ligger under kostnad. Flere private aktører deltar ikke i konkurransene fordi man vet at prisene som vinner ikke er til å leve med.
-Private helseinstituasjoner har det vanskelig økonomisk og flere har gått konkurs.
Man ser i høringsnotatet at man planlegger en pris som skal ligge under de laveste prisene fra anbudskonkurransene. Det foreligger ingen tanker rundt hva slike priser fører til med hensyn til behandlingstiltakene og kvaliteten på disse.
Man uttaler i notatet at man ikke ønsker prisene knyttet opp mot prisene man har i de offentlige sykehusene. Dette oppfattes som for høye priser!
Man forklarer dette med at sykehusene også har øyeblikkelig hjelp funksjoner. Men mange offentlige sykehus har ikke det.
Man må også huske på at ”mellomlegget” mellom anbudspris til den private aktøren og hva prisen er i det offentlige sykehuset (100% DRG), tilfaller RHFet. Uten at de har tatt i pasienten. Det er ”god butikk”!
HOD uttaler at det ikke er plass til avtalespesialistene i FBV. Det er veldig synd, fordi innen flere av de tekniske fagene (les: Kirurgi/ortopedi) er det en forgubbing blant avtalespesialistene. Dette skyldes at den aktive kirurgen ikke kan gå ut av det offentlige sykehuset, da han i så fall må oppgi sitt ”fag” ved at han ikke får operert regningssvarende over Normaltariffen . Honoraret der er som en spøk. Et eksempel er tåkirurgi som honoreres med kr 2000 hos avtalespesialisten, mens det offentlige sykehuset for mer enn kr 27.000.-! Hvis man skal gjøre kirurgi med kvalitet, så må man naturligvis honorere korrekt, og ikke ”lavest mulig pris” som det uttrykkes i HODs notat.
Hvis man man koordinerer prisen i FBV og Normaltariffen vil naturligvis avtalespesialistene komme på banen innenfor eksisterende regelverk og vil kunne ta del i FBV til beste for pasientene. Det er en stor glipp at man ikke bygger avtalespesialistene inn i FBV.
Trygve Kase
Avtalespesialist /spes i Ortoped kirurgi / Spes i gen kirurgi