Vi trenger ”heltidsspesialisten”

Hovedproblemet i spesialist-helsetjenesten er skjevfordelingen mellom spesialister i og utenfor sykehus.  Vi trenger en ny helsemodell basert på færre sykehusspesialister og flere ”heltidsspesialister” i moderne praksisklinikker som kan gi oss en køfri leveranse av polikliniske og dagkirurgiske spesialist-helsetjenester.

Legeforeningens president, Hege Gjessing, viderefører myten om legemangel i Norge i innlegget ”Norge lider av spesialistmangel” (Dagbladet 21. mai 2014), og viser til Legeforeningens beregninger om at ”tilgangen på spesialister vil være for liten i samtlige fag innen 2030”.

Vi får imidlertid ikke vite hva den påståtte spesialistmangelen skyldes.  Artikkelen nevner heller ikke noe om mulighetene til å bruke spesialistressursene bedre ved å organisere spesialist-helsetjenesten på en mer effektiv måte for å redusere både køer og kostnader.

Legeforeningens kalkyler er nok en gang tuftet på Legeforeningens eget ønske om å beholde dagens helsemodell med en ensidig satsing på en enormt kostbar og lite effektiv sykehus-basert spesialisthelsetjeneste.

Skjuler fakta

Legeforeningens president unnlater behendig å nevne at den medisinsktekniske utviklingen har gjort det mulig å behandle de aller fleste sykdommer poliklinisk eller dagkirurgisk og at dette med fordel kan gjøres av avtalespesialister med offentlig refusjon i effektive praksisklinikker utenfor sykehus.

I tillegg unngår Gjessing å nevne den enorme skjevfordeling mellom privat-praktiserende spesialister i offentlig avtalepraksis og spesialister ved offentlige sykehus.  Antall årsverk for avtalespesialister i somatikk har vært ca 560 i mange år, mens antall sykehusspesialister har økt årlig til nå ca. 10.000.

Sannheten er at problemene med helsekøene kan løses ved å minske denne skjevfordelingen mellom spesialister i og utenfor sykehus.

For mange leger

Allerede i 1997 sa daværende Sintefforsker og nåværende redaktør i Legeforeningens tidsskrift, Charlotte Haug, at vi kunne klare oss med langt færre leger dersom vi organiserte helsevesenet bedre.  Dette var Haugs hovedbudskap i et foredrag på Legeforeningens landsstyremøte 28.5.1997 hvor hun oppfordret legene til å vise vei.

Hun begrunnet sin påstand med solid statistikk fra inn- og utland.  Hun viste blant annet til sine studier i USA hvor helseforetaket Kaiser Permanente den gangen leverte helsetjenester til en populasjon på 7,5 millioner med i alt 9.000 leger, mens Norge da hadde ca. 15.000 leger for å betjene rundt halvparten. Haug utdypet sine synspunkter:

”Legeforeningen kan ikke bare rope på mer penger og flere legestillinger uten å analysere norsk helsevesen noe grundigere og derigjennom stille en bedre «diagnose».  Dersom vi ser på økningen i antall leger siden 1970 da vi hadde 5.126 yrkesaktive leger, ser vi at antall legestillinger ved norske sykehus har økt med 170 prosent, mens antall inneliggende pasienter har økt med 7 prosent.  Tall fra Statistisk Sentralbyrå og Legeforeningen viser at vi nå har to og en halv gang så mange yrkesaktive sykehusspesialister som i 1970 uten at vi behandler særlig flere pasienter”, sa Charlotte Haug i mai 1997.

En brannfakkel

Denne brannfakkelen fra Charlotte Haug for 17 år siden, ble møtt med øredøvende taushet.  Siden den gangen har verken Legeforeningen eller Legeforeningens eget tidsskrift satt søkelyset på det faktum at vi har et legeoverskudd.

Men med kanskje verdens høyeste legedekning og lengste helsekøer, er det nå på høy tid at Legeforeningen slutter å forsvare den nåværende helsemodell med sine evige krav om flere spesialister og ubygging av nye gigantsykehus.  Legeforeningens president bør sette fokus på hvilken helsemodell som kan gi befolkningen den behandlingen de trenger til lavest mulig kostnad.

For det burde ikke være noen tvil – heller ikke i legenes høyborg – om at helsevesenets viktigste oppgave er å behandle pasienter.  Vi kan ikke fortsette å bygge sykehus for å sysselsette leger.  Vi må for alvor sette fokus på hvordan de offentlig finansierte spesialistene – avtalespesialister og sykehusspesialister – best kan nyttiggjøres.

”Heltidsspesialisten”

Det er et faktum at avtalespesialistene bruker mesteparten av sin arbeidstid på å behandle pasienter, mens sykehuslegene bruker mye av sin tid på mange andre nødvendige men også unødvendige gjøremål.  Det er også et faktum at de aller fleste i helsekø, venter på poliklinikk eller dagkirurgi.  Det betyr at svært få pasienter venter på innleggelse ved sykehus.

Den aller største utfordringen i spesialistheletjenesten er derfor å redusere den store skjevfordelingen mellom spesialister i og utenfor sykehus slik at vi får færre sykehusleger og flere avtalespesialister eller det vi populært kan kalle ”heltidsspesialister” med heltidsfokus på pasientbehandling.

”Heltidsspesialisten” vil være en suksessfaktor i en leveransekraftig og kostnadseffektiv helsemodell.

Produktivitetskommisjonen

To Sintef-rapporter har allerede fastslått at avtalespesialister behandler flere pasienter til en lavere kostnad enn sykehusenes poliklinikker.  Fordi begge spesialistgruppene finansieres med offentlige midler, bør dette være av interesse for regjeringens nyoppnevnte Produktivitetskommisjon.

Leder av kommisjonen, professor Jørn Rattsø ved NTNU, bør snarest analysere produktivitetsgevinsten ved en praksismodell hvor avtalespesialisten eller ”heltidsspesialisten” er nøkkelfaktoren.  Både Rattsø og Gjessing kan også merke seg at eksterne observatører, som sjefsøkonom Øystein Dørum i DNB Markets, nå uttaler at en mer moderne helsemodell kan være en viktig del av produktivitetsøkningen i samfunnet totalt.

Det hadde vært en fordel om Legeforeningen sammen med Finansministeren, Helseministeren og Produktivitetskommisjonen, med professor Jørn Rattsø i spissen, nå kunne vise veien til en ny kostnadseffektiv og pasientvennlig helsemodell.