Lytt til dine egne, Støre!
VG kronikk 09.05.13

Kronikk av Anne Beth Moslet i VG 09.05.13.

Jonas Gahr Støre fortsetter å snøre den planøkonomiske helsemodellen inn i sin egen politiske møllpose. Men konkurranse er helt nødvendig for å få slutt på helsekøene.

Dersom helseministeren hadde løsnet litt på «Sovjet-snippen» og stilt utradisjonelle spørsmål, kunne han ha fått ny viten også fra sine egne. Lovisenberg-sjefen, Lars Erik Flatø, kunne eksempelvis ha fortalt ham om positive sider ved konkurranse i helsesektoren.

Nylig besøkte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han snakket med både tillitsvalgte og vernetjenesten, møtte pasienter og fikk omvisning på Klinikk for kirurgi, Psykiatrisk akuttavdeling og Hospice. Tema var blant annet sykehusets utvidede åpningstider og dets arbeid med ny organisering av oppgavedeling mellom ansatte.

Lovisenberg Diakonale Sykehus er et meget veldrevet sykehus og det er liten tvil om at helseministeren fikk mange innspill fra de ansatte i sin streben etter å forbedre den offentlige spesialisthelsetjenesten. Men på Lovisenberg møtte han også ledere med erfaring fra det å drive spesialisthelsetjeneste i privat regi.

Effektiv drift

Leder for Klinikk for kirurgi, Lars Vasli, har blant annet tidligere erfaring fra drift ved det private sykehuset på Røde Kors i Oslo og administrerende direktør, Lars Erik Flatø, var i sin tid en pioner i å fremme effektiv drift med privat innsats da han var helse- og sosialdirektør i Akershus fylkeskommune på slutten av 1990-tallet.

Spørsmålet er imidlertid om Støre egentlig er interessert i å få svar på hvor kostnadseffektive slike alternativer er?

Så langt tyder alle Støres utspill på at han er mer opptatt av å snøre den planøkonomiske helsemodellen inn i sin egen politiske møllpose, enn å ta en mer pragmatisk holdning til en helt nødvendig omlegging til et mer markedsorientert helsevesen med konkurranse.

Dersom helseministeren ikke hadde vært så fanatisk fastlåst i sine egne politiske dogmer, kunne han ha fått flere nye ideer også fra sine egne. Lars Erik Flatø er en Ap-politiker som har vist at han har en åpen holdning til konkurranse i helsevesenet. Han har fortid som politisk rådgiver i helsedepartementet og har også hatt Støres tidligere jobb som stabssjef ved Statsministerens kontor. Han kunne ha gitt nyttige svar dersom Støre hadde våget å stille de åpenbare spørsmålene.

Akershus-modellen

Flatø ville da kunne ha fortalt om sine gode erfaringer med den såkalte «Akershus-modellen» eller «Flatø-modellen» som han prøvde ut da han var helse- og sosialdirektør i Akershus fylkeskommune på slutten av 1990-tallet. I et intervju i tidsskriftet Legekunsten i juni 1998 sa Lars Erik Flatø, som senere ble statssekretær for helseminister Tore Tønne, følgende:

«Det finnes ingen kjent drivkraft som er bedre til å fremme god ressursutnyttelse, kvalitet og tilfredsstillelse av pasientenes behov enn konkurranse. Jeg tror at helsevesenet ville ha godt av å bli mer utsatt for konkurranse.»

Etter bare noen måneder i den nye sjefsstolen som helse- og sosialdirektør i Akershus, fant Flatø tiden moden for å gå nye veier. Han mente at konkurranse og anbud ikke lenger var fremmedord i den fylkeskommunale helseforvaltningen og avviste gamle påstander fra sykehusene om at effektiviseringen var drevet så langt at det ikke var mer å hente. Erfaringene viste tvert imot at når de samme sykehusene innførte såkalte dugnader – eksempelvis som for ortopediske operasjoner på Røros sykehus – så gikk det unna på høykant.

Åpnet for private

Flatø åpnet for bruk av private spesialister og satte i første omgang av fem millioner kroner til kjøp av grå-, stær- og øre-nese-hals-operasjoner fra avtalespesialister og ti millioner kroner til kjøp av operasjoner fra Røde Kors Klinikk. Han beviste på denne måten at han både kunne halvere kostnadene og redusere køene. Etter et halvt år kunne daværende avdelingsoverlege ved ønh-avdelingen ved Sentralsykehuset i Akershus, Erik Lie, konstatere at køene til nese-bihule-kirurgi var redusert fra to år til tre måneder.

Det at Flatø tok nye initiativ, også i denne saken, skyldtes ikke minst at så mange holdt ham godt informert om problemene. Tidligere hadde avdelingsleder Erik Lie forsøkt seg på både prosjekter og dugnader i egen regi. Men til tross for at han hadde fått sin egen nye ønh-avdeling fem år tidligere, hadde det ikke vært mulig å ta unna de lange køene. Lies «redning» den gangen var Flatøs modell som omfattet operasjons-avtaler med fem avtalespesialister i øre-nese-hals-faget i Akershus.

Det er trist at Støre til nå ikke har vist interesse for slike løsninger.

En svensk minister karakteriserte Norge som «den siste Sovjetstaten». Støre kunne gått inn i historien som helseministeren som ble kvitt helsekøene, men da måtte han ha løsnet på «Sovjet-snippen».