Oslo Universitetssykehus brøt arbeidsmiljøloven 32 258 ganger i fjor. Det at både regjering og storting lar slike lovbrudd skje uten reaksjoner, er ikke bare utilgivelig, det er ødeleggende for vår samfunnsmoral.
Hvis en privat bedrift bryter arbeidsmiljøloven, brannvernloven eller lignende kan dette få alvorlige konsekvenser – i verste fall bøter eller fengselsstraff for ledelsen. Men norske sykehus bryter norsk lov regelmessig uten at det utløser noen reaksjoner.
Vi hører fortsatt om korridorpasienter ved offentlige sykehus til tross for at dette bryter med brannvernloven. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er noe annet som brytes i stor skala. Ferske tall fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er nok et bevis.
32 258 lovbrudd
Den 24. februar kunne Dagsavisen fortelle at OUS brøt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i snitt 88 ganger daglig i 2013. Dette betyr at landets største sykehus brøt arbeidsmiljøloven 32.258 ganger. Det er en økning fra året før som var 26.631 lovbrudd.
Kan helseminister Bent Høie sitte stille og se på at OUS-ledelsen lar dette skje? Kan han lukke øynene for at lovbrudd er en del av den vanlige driften ved landets største sykehus og antagelig flere norske sykehus hvert eneste år. Kan han virkelig akseptere at det stilles strengere krav til private bedrifter enn til offentlige sykehus?
Gjennom fingrene
Det at tidligere helseministre har sett gjennom fingrene med at offentlige sykehus jevnlig bryter norsk lov, tyder på at det har vært aksept for dette både i regjering og storting i lang tid. Men er det slik det norske folk vil ha det? Neppe. Men de blir ikke spurt.
Ingen er tydeligvis interessert i å finansiere slike meningsmålinger. Heller ikke norsk presse? Ikke desto mindre er lovbruddene ved norske sykehus et alvorlig tegn på at noe er riv ruskende galt med det offentlige helsevesenet. Det at ingen av våre stortingspolitikere tar tak i dette er rett og slett utilgivelig.
Det at både regjering og storting lar offentlige sykehus bryte norsk lov igjen og igjen er ikke bare utilgivelig, det er ødeleggende for vår samfunnsmoral. Denne likegyldigheten fra landets øverste ledelse overfor hva som er rett og galt, bryter ned den moralske ryggrad som vi bygger hele vårt samfunn på.
Akuttklinikken
Akuttklinikken sto for en stor del av de nevnte bruddene ved OUS. Klinikkleder, Øivind Skraastad, sa til Dagsavisen at han selvsagt ikke ønsker å bryte norsk lov, men at han foreløpig ikke klarer å fjerne lovbruddene ved sin avdeling med 2 300 ansatte og et budsjett på 2,2 milliarder kroner.
Kunne det tenkes at andre kunne utføre disse tjenestene bedre og rimeligere og med færre ansatte? Se, det vet vi ikke. Dette er ikke en tjeneste som er konkurranseutsatt og kanskje skal den heller ikke være det? Men andre spesialisttjenester vi får fra OUS, er heller ikke utsatt for konkurranse. Vi vet med andre ord ikke om vi får valuta for pengene.
Mye å spare
Men det vi vet er at spesialisthelsetjenesten koster oss 120 milliarder kroner årlig og at offentlig spesialisthelsetjeneste kan være dobbelt så dyr som private. Dette er nylig bekreftet både når det gjelder operasjoner og rusomsorg. Det er derfor opplagt at det er mye å spare ved å la slike tjenester utsettes for konkurranse.
Spørsmålet er om det er politisk vilje til å la dette skje? Ja, Solbergregjeringen har signalisert at den ønsker en slik utvikling. Høyres forslag om «fritt behandlingsvalg» er et skritt i riktig retning.
Grunnen til at helseministeren her sleper bena etter seg, og innfører regjeringens nye helsepolitikk i meget sakte tempo – med bare litt «privatisering» innen rusomsorgen neste år – er fordi han må ta hensyn til KrF og Venstres misforståtte «godhets-linje».
Dessuten er han redd for den bastante motstanden han vet vil komme fra både LO og Arbeiderpartiet.
Ta kampen, Høie
Forpostfektningene til dette slaget merket Høie allerede da han lanserte «fritt behandlingsvalg » i valgkampen. Da stilte flere «politisk korrekte» økonomer fra våre største universitetsmiljøer uten blygsel unisont opp for LO-AP-linjen og slaktet Høyres forslag.
Høie tok fighten den gangen og han klarte seg bra. Men da var det tross alt bare et valgkampløfte han forsvarte. Når det lanseres som landets offisielle helsepolitikk, blir det alvor. Det vet Høie og det gruer han seg for. Men det blir ikke noe lettere å vinne kampen ved å utsette den.
Slaget om «fritt behandlingsvalg» må utkjempes i god tid før neste valg slik at Solbergregjeringen kan vise til resultater før valgkampen i 2017. Med sterkt reduserte helsekøer, kan den blå-blåregjeringen vinne nok en seier. Uten å innfri dette valgløftet, er valgseieren i det blå og kan lett gå fra de blå-blå til de røde.
