Hva vet egentlig Stortinget om prisene på operasjoner ved offentlige sykehus kontra private? Antagelig vet hverken helse-ministeren eller helsepolitikerne på Stortinget noe særlig om disse prisforskjellene. Mest sannsynlig har de heller ikke forlangt å få kjennskap til dem. Men nå er altså noen faktisk tall kommet på bordet til tross for at Riksrevisjonen – som ellers nyter stor tillit og troverdighet – unnlot å opplyse Stortinget om disse.
VG tar opp saken den 28/11 og skriver for eksempel at “prisen som det offentlige må betale for en hofteoperasjon varierer i snitt med rundt 70.000 kroner mellom et statlig sykehus og en privat klinikk”.
Hvorfor tallene nå er offentliggjort skyldes ene og alene Arve Lønnum, jurist og FrP-politiker, og medlem av Riksrevisjonens kollegium. Det var Lønnum som ba Riksrevisjonen om å innhente «enhetspriser» for offentlige sykehus i forbindelse med den siste revisjonsrapport om sykehusenes effektivitet. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, var ikke interessert i å innhente slik informasjon. Men Lønnum insisterte, slik at prisene kunne offentliggjøres.
Lønnum alene
Da Riksrevisjonen fikk tallene på bordet som blant annet viste at en hofteoperasjon ved offentlig sykehus koster så mye som 149 815 kroner, valgte Jørgen Kosmo å ikke inkludere alle opplysningene om de dyre enhetsprisene ved offentlige sykehus overfor Stortinget. Prisene som viste at de offentlige operasjonene var dobbelt så dyre som private, ble rett og slett tatt ut av revisjonsrapporten. Arve Lønnum var det eneste medlemmet av Riksrevisjonens kollegium som ville sende prisene til Stortinget.
Vi som har hatt stort tillit til Riksrevisjonen og dens leder Jørgen Kosmo (Ap), kan nå lure på hvor mye Riksrevisjonen enten har skjult eller unnlatt å innhente av informasjon om offentlig forvaltning av våre felles verdier og sykehusenes ressurssløsing.
Alle private sykehus og klinikker må til en hver tid redegjøre for priser på pasientbehandling. Dette er lovpålagt. Men de offentlige sykehusene slipper unna. Der har man såkalte Diagnosekoder (DRG). De er lite presise og har vært gjenstand for mange problemer. De har også blitt feilkodet for å berike sykehusene.
Reelle priser
DRG-kodene er med andre orde ikke noe hensiktsmessig eller presist prissystem. De bør derfor erstattes av reelle priser. Det burde også de regionale helseforetakene, som har ansvar for driften av alle offentlige sykehus, være interessert i. Deres ansvar er å drive sykehusene effektivt og rasjonelt – noe som er helt umulig uten kunnskap om kostnader. Det var jo dette som burde ha vært hovedhensikten med Riksrevisjonens siste rapport om effektiviteten ved sykehusene.
Inntil helseministeren sørger for at sykehusene blir etterrettelige i sitt forhold til sin pengebruk, må vi håpe at Arve Lønnum fortsetter sitt engasjement i Riksrevisjonens kollegium. Vi kan også håpe på at han får en mer sannhetssøkende og faktaorientert leder å forholde seg til når Høyres tidligere finansminister, Per Kristian Foss, tar over etter Jørgen Kosmo ved årsskiftet.
Blir Foss bedre?
Men det vet vi ikke. Hans partikollega og tidligere stortingsrepresentant, Annelise Høegh, har sittet i Riksrevisjonens kollegium i flere år. Siden slike tall ikke er kommet frem tidligere, har hun trolig ikke bedt Riksrevisjonen innhente enhetspriser på operasjoner ved offentlige sykehus som kunne avsløre hvor mye dyrere de er enn ved private sykehus.
Dette til tross for at Annelise Høegh har vært Høyres helsepolitiske talskvinne på Stortinget i mange år og burde kjenne bedre til forholdene både ved private og offentlige sykehus enn de fleste. Ved private sykehus offentliggjøres prisene som en helt naturlig ting i et åpent marked. Både pasientene og forsikringsselskapene vet hva det vil koste med operasjoner, behandlinger, prøver og diagnoser ved private klinikker.
Dette vet ikke minst forsikringsselskaper som garanterer sine medlemmer operasjoner ved private klinikker. Medisinsk direktør Vidar Arnulf i «Vertikal helse» opplyser til VG at snittprisen på slike operasjoner som det her er snakk om er 65 000 til 85 000 kroner ved private sykehus. Også direktør Heidi Ø. Solvang ved Ringvollklinikken bekrefter overfor VG at de private sykehusene ligger på halvparten av kostnadene som et offentlig sykehus bruker på en slik kne- eller hofteoperasjon.
Kosmos bortforklaring
Riksrevisor Jørgen Kosmo begrunner fraværet av enhetsprisene i rapporten med at det forelå et for tynt tallgrunnlag fra mange av sykehusene. I følge VG sa Kosmo at ingen har fullstendig oversikt over operasjonskostnadene og at det derfor ikke ville være riktig å bryte ned totalkostnadene på hvert enkelt sykehus.
Det at Norges riksrevisor gjennom mange år sier at «ingen har oversikt over operasjons-kostnadene» viser at han ikke har gjort jobben sin. Det er hans oppgave å finne ut hvorledes det offentlige bruker pengene. Dette viser med all tydelighet at det er på høy tid å få en langt grundigere gjennomgang av de offentlige sykehusenes ressursbruk. Vi kan ikke ha en offentlig sektor hvor ingen har oversikt over kostnadene
Vitsen med Riksrevisjonen er å kartlegge de faktiske forholdene. Da må man kunne innhente alle relevante opplysninger også fra helsevesenet. Dersom dette ikke er mulig med det nåværende styrings- og driftssystemet, må helseministeren sørge for nødvendige endringer. Dette må bli en viktig del – hvis ikke den aller viktigste delen – av den helsereformen som Solbergregjeringen har varslet ved å nedlegge de regionale helseforetakene og opprette ett statlig styringsorgan.
