Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over at norsk helsevesen skårer dårlig på en ny internasjonal undersøkelse. Han sier at pasientene er de mest radikale endringsagentene vi har i helsevesenet og at han vil drive helsevesenet med utgangspunkt i deres behov. Høie bør følges sine egne kloke ord med innføring av gode og generelle styringsgrep.
Helsevesenet her hjemme får lavere score på de fleste områder enn gjennomsnittet av de elleve land som er med i en ny internasjonal undersøkelse gjennomført av den amerikanske stiftelsen Commonwealth Fund hvor vanlige mennesker blir spurt om deres opplevelse av helsevesenet. De øvrige landene som deltok i undersøkelsen – som VG skrev om i går – var Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.
– Det er spesielt på områder som ventetid at det norske helsevesenet scorer lavere enn gjennomsnittet. Dette er for eksempel ventetiden på legetime, legetime hos spesialist og på planlagt/ikke-akutt operasjon. I tillegg oppgis det høyere ventetid på akuttmottakene, sier Mona Haugum, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, til VG.
Radikale endringsagenter
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over undersøkelsen og sier den nye regjeringen jobber for å skape pasientenes helsevesen.
– Vi må bli mer opptatt av pasientene, at det er de som er hovedpersonene. Jeg mener at pasientene er de mest radikale endringsagentene vi har i helsevesenet. Vi må i mye større grad organisere og drive helsevesenet med utgangspunkt i deres behov, sier Høie til VG og viser til at regjeringen starter med dette arbeidet i budsjettet for 2014.
Hvis Bent Høie bare følger det han her så klokelig sier, nemlig å la pasientene være endringsagentene og drive helsevesenet med utgangspunktet i deres behov, så er han på rett vei. Men noe tyder allerede på at han kanskje ikke følger sine egne kloke ord med like klok handling. Regjeringens budsjett viser at han bøyer av for et eller annet press slik vi er vant til at politikere gjør.
I stedet for å innføre en generell regel om ”fritt behandlingsvalg” som hadde skapt et dynamisk helsemarked med konkurranse om pasientene, så velger regjeringen å innføre særordninger for noen pasienter. I 2014-budsjettet gir den 255 millioner kroner til kjøp av privat behandling for rus- og psykiatripasienter og 45 millioner til kjøp av radiologiske tjenester hos private røntgeninstitutter.
Snillismens snubletråd
Det er etter min mening – som jeg skrev i min forrige artikkel – feil å gi millioner til utpekte grupper og undersøkelser i stedet for å innføre ”fritt behandlingsvalg” for alle slik Høyre lovet før valget. Det er svært uheldig om den nye regjeringen snubler i sin egen snillisme ved første korsvei. I stedet for å ta det enkleste og beste grepet, skapes det nå en åpning for at byråkratiet kan vokse og handlinger forkludres.
Regjeringen er muligens redd for at det skal bli for dyrt å innføre fritt behandlingsvalg. Men det å åpne for konkurranse medfører ikke nødvendigvis dyrere varer og tjenester. Det er snarere omvendt. Konkurranse skaper både rimeligere og bedre varer og tjenester. Det er mange eksempler på det.
Konkurranse i luften
Et godt eksempel er konkurranse i luften. Dette skrev jeg om i tidsskriftet for økonomi og kultur, Farmand, allerede på 1980-tallet. Da fikk jeg svar fra en sur SAS-direktør som i sterke ordelag advarte mot konkurranse i flytrafikken. Det ville bare føre galt avsted og gå på flysikkerheten løs, skrev han. Slik ble det ikke.
Slik vil konkurranse heller ikke føre galt av sted i helevesenet. Det vil tvert i mot føre til det folket etterlyser i denne internasjonale undersøkelsen, nemlig bedre tilgjengelighet. Det er ingen grunn til å tro at det ikke også blir billigere. Det har vært protester mot fri konkurranse også i andre sektorer. Men de nødvendige endringene har presset seg frem mot særinteressene. Slik vil det også bli i helsevesenet. Særinteressene vil måtte vike også her.
Det beste virkemiddelet er å innføre generelle regler. Det beste er med andre ord å la pasientene være endringsagentene og ikke la særinteressene blokkere for sunn konkurranse om pasientene.
