Den nye regjeringen skaper ingen ny helsepolitikk ved å pøse enda mere penger inn i de offentlige sykehusene enn den forrige regjeringen. Den gir oss heller ingen god og fremtidsrettet spesialisthelsetjeneste ved å forfordele rus- og psykiatripasienter. De kristne grunnverdier fungerer best når de ikke brukes i et politisk spill.
Finansminister Siv Jensens tale ved fremleggelse av neste års statsbudsjett i stortinget den 8. november ga mange signaler om at Solberg-regjeringen har ambisjoner om sette landet på en ny og fremtidsrettet kurs etter åtte år med en regjering preget av manglende fornyings- og handlekraft.
Men innen helsepolitikken var finansministerens signaler om endringsvilje bemerkelsesverdig eller nesten urovekkende svak. Siv Jensen sa riktignok at andelen innsatsstyrt finansiering skal øke fra 40 til 50 prosent i 2014 og at dette gir insentiver til økt pasientbehandling. Men hun ga ingen antydning om at denne andelen innsatsstyrt finansiering burde øke enda mer i forhold til rammefinansieringen i årene som kommer. Hun ga heller ingen pekepinn om at regjeringen ønsker å forberede helsevesenet på en modernisering, effektivisering og konkurranseutsetting.
Siv og Støre
Det Siv Jensen faktisk skrøt av var at hun vil pøse enda mer penger inn i vår sosialistiske helsemodell enn Arbeiderpartiets helseminister Jonas Gahr Støre. I desember i fjor foreslo Støre 1,95 milliarder kroner mer til pasientbehandling og sa at dette var tidenes største budsjetterte vekst i midler til sykehusene.
Den 8. november sier altså landets nye finansminister at regjeringen vil øke aktiviteten i spesialisthelsetjenesten ved å øke tilskuddet til helseforetakene med 2,7 milliarder kroner fra 2013 til 2014 og presiserer at helseforetakene aldri tidligere har fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling.
Men, kjære Siv. Penger bevilget til et rammefinansiert helsevesen gir like liten garanti for at pengene går til økt pasientbehandling enten de gis av en finansminister fra FrP eller en helseminister fra Arbeiderpartiet. Det er det nåværende styringssystemet for pasient-behandling ved offentlige sykehus – som de siste 26 årene har økt køene fra 100 000 til 280 000 – som den nye regjeringen må endre.
Ny helsepolitikk?
Siv Jensen har sagt at ”Ny regjering betyr ny politikk”. Det bør også gjelde helsevesenet. Her har landet hatt en tilstivnet modell uten reell fornyelse i mange år. Det er nettopp her utfordringene til den nye regjeringen er størst. Det er nettopp her et parti som FrP kan initiere tanker om en mer helhetlig ikke-sosialistisk politikk som kan bedre tilgjengeligheten for pasientene.
I stedet ser vi at den nye regjeringens ”nye grep” for å kutte køene er å forfordele pasientgrupper. Innen spesialisthelsetjenesten prioriterer regjeringen nå penger til rus- og psykiatri. Sammenliknet med Stoltenberg-regjeringen foreslår Siv Jensen en økning på 300 millioner til spesialisthelsetjenesten. Av dette skal 255 millioner kroner gå til økt kjøp fra private og ideelle organisasjoner innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Resten skal gå til økt kjøp av radiologiske tjenester av private.
Det er vel og bra at den nye regjeringen vil øke bruken av private helseleverandører innen disse feltene. Men det blir feil når regjeringen i oppdragsdokumentene til helseforetakene vil at det stilles krav om at behandlingen innenfor rus og psykisk helse hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn for somatikk.
Forkludrer prosessen
Det er like viktig at kreftpasienter og pasienter med andre alvorlige sykdommer får samme mulighet til behandling hos private som rus- og psykiatripasienter. Det blir derfor helt feil å innføre fritt behandlingsvalg bare for rus- og psykiatripasienter og evaluere dette, før det innføres generelt for alle pasienter. Det forkludrer og forsinker hele prosessen med innføring av en ny helsepolitikk og i verste fall blir det vanskelig eller umulig å få til en varig og god løsning med en slik byråkratisk omvei.
Fritt behandlingsvalg bør innføres generelt for alle pasienter og det bør gjøres snarest. Gjennom en slik ordning vil de offentlige sykehusene tvinges til å konkurrere om pasientene og derved bli mer effektive. Det er ingen grunn til at offentlige sykehus skal forbli en skjermet næring. De må kunne konkurrere om pasientene med private sykehus og private spesialister både innen rus, psykiatri og selvfølgelig innen somatikken som omfatter alle de andre medisinske spesialitetene.
Misforstått godhet
Det er mulig at det var Kristelig Folkeparti – som i all sin medmenneskelige barmhjertighetsiver – fikk presset frem en prioritering av rus- og psykiatripasienter. Men dette er en misforstått medmenneskelighet som man i ærlighetens navn bør ta avstand fra enten forslaget kommer fra KrF, verdikonservative Høyrepolitikere eller andre.
Det å mene vel er ikke det samme som å gjøre godt. Den politiske snillismen har da også vist seg å ha mange skyggesider.
Det er ikke noe mer synd rus- og psykiatripasienter, enn på kreftpasienter eller andre med alvorlige sykdommer. Fritt behandlingsvalg må gjelde alle. Regjeringen bør derfor ikke la seg forlede av godhetsprinsipper som diskriminerer store pasientgrupper til fordel for noen få. De kristne grunnverdiene fungerer best når de ikke brukes i et politisk spill.
