Helseministeren bør selvsagt ha gode relasjoner til Legeforeningen. Men også Legeforeningen må akseptere at Bent Høie får fakta på bordet før han handler. Mer konkurranse kan være en bedre løsning enn mer penger.
Legeforeningen og de tillitsvalgte ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Akershus Universitetssykehus (Ahus) varsler nå i følge VG (07. 11.2013) at begge sykehusene har sprengt kapasitet og kritiske problemer som de ber helseminister Bent Høie om å få orden på.
Etter fem år med vedvarende sprengt kapasitet og underfinansiering, mener Legeforeningen og tillitsvalgte at smertegrensen er nådd. Og hva er Legeforeningens krav. Jo, det samme som alltid. Mer penger. Bare noen dager før den nye regjeringen legger frem sitt statsbudsjett kommer ikke som noen overraskelse. Legeforeningen forventer at landets nye helseminister og regjering gir dem bedre rammer.
Helseminister Bent Høie tar selvfølgelig bekymringsmeldingene fra Legeforeningen på alvor. Han avviser heller ikke granskning av prosessen bak den gigantiske sykehussammenslåingen. Høie ser det selvsagt som sin oppgave å la pasientene slippe å vente i lange helsekøer. Dette var et av Høyres aller viktigste valgkampløfter og en av grunnene til at velgerne ønsket en ny regjering.
Hva venter pasientene på?
Bent Høie har gjennom sine mange år som Høyres helsepolitiske talsmann på Stortinget opparbeidet seg en god relasjon til Legeforeningen og den bør han selvsagt også videreføre. Men ikke for en hver pris. Pasientene må komme først. Så før han hopper på kravene fra Legeforeningen om å tilføre sykehusene mer penger, må han få fakta på bordet. Dette kan heller ikke Legeforeningen motsette seg.
Bent Høie og Legeforeningen må sammen være interessert i å få vite hva pasientene på OUS og Ahus venter på. Venter de på innleggelse, dagkirurgiske operasjoner eller poliklinisk behandling? Og ikke nok med det. Hvilke spesialiteter / fag er det Legeforningen og de tillitsvalgte på OUS og Ahus nå mener er mest kritisk.
Venter pasientene på operasjoner innenfor generell kirurgi, ortopedi, øye, øre-nese-hals eller andre fag. Med andre ord hvor er flaskehalsene størst og hva kan gjøres for å sikre økt kapasitet eller effektivisere driften innenfor disse fag? Det neste spørsmålet blir da hvordan skal man sikre nok kapasitet?
Konkurranse må til
Den beste måten å gjøre det på er ikke nødvendigvis å pøse mer penger inn i det system som de siste årene ikke har maktet å gi pasientene nødvendig behandling. Med en av verdens beste legedekninger kan vi ikke lenger skylde på legemangel. Det vi derimot kan skylde på er et system som ikke utnytter ressursene best mulig.
Den beste – og kanskje eneste måten for rasjonell drift – er ved offentlige sykehus som i all annen virksomhet, å utsette bruken av ressursene for konkurranse. Det har også sentrale personer innen Arbeiderpartiet forstått. I et intervju i tidsskriftet Legekunsten for mange år siden sa daværende helsedirektør i Akershus og senere statssekretær for helseminister Tore Tønne, Jan Erik Flatø: «Det finnes ingen kjent drivkraft som er bedre til å fremme god ressursutnyttelse, kvalitet og tilfredsstillelse av pasientenes behov enn konkurranse. Jeg tror at helsevesenet ville ha godt av å bli mer utsatt for konkurranse.»
”Modern Times”
Det er nettopp dette som nå trengs. Bent Høie må få Legeforningen med seg på et felles løft for å ta helsevesenet med inn i den moderne virkelighetens verden. Kan det være på tide å minne legene om Chaplins film ”Modern Times”? Legene må innse at helsesektoren også må tilpasses tidens høyteknologiske hverdag. Alt det kostbare utstyret på både OUS og Ahus og alle de andre offentlige sykehusene må benyttes mest mulig rasjonelt. De samme gjelder legenes arbeidstid. Vi kan heller ikke akseptere at legene ikke bruker det alt vesentlige av sin dyrebare tid til pasientene.
Derfor er det nå viktig at Høie får tallene på bordet. Hvor er flaskehalsene i sykehusene og hvorledes kan helseministeren få til sunn konkurranse om pasientene. Dersom det mest sannsynlig viser seg at de aller fleste pasientene venter på poliklinisk behandling, så kan dette best og billigst avstedkommes ved å satse på rasjonelle polikliniske enheter utenfor sykehusene.
Så få tallene på bordet, Høie. Følg opp med dine planer om en ny sykehusstruktur. Men la den bestå av rasjonelle enheter som møter pasientenes behov for både sykehusinnleggelser, dagkirurgi og poliklinisk behandling. Glem ikke at moderne medisinsk teknologi for lengst har åpnet for at de aller fleste behandlinger kan gjøres dagkirurgisk og poliklinisk utenfor de store og mer tungdrevene sykehuskolosser.
Sykehusene ble tross alt bygget i en tid da de fleste behandlinger og operasjoner krevde innleggelse. I dag er det bare mellom 5-10 prosent av pasienter som krever sykehusopphold.
