Det er liten tvil om at de lange helsekøene var en vesentlig grunn til at den rød-grønne regjeringen ble kastet. Det er også her troverdigheten til den nye Solberg-regjeringen blir satt på sin første og største prøve. Køene må reduseres og det må skje raskt.
Det eneste som er sikkert etter Stortingsvalget den 9. september er at vi får en ny regjering og at Høyres leder, Erna Solberg, blir vår nye statsminister. Hvilke partier som blir med i den nye regjeringen og hvilken politikk de vil komme til å føre, vet vi først etter at nåværende regjering har lagt frem sitt siste statsbudsjett den 14. oktober.
– Vi har god tid på oss, sa Erna Solberg da hun i dag møtte lederne for de andre tre partiene FrP, Venstre og Kristelig Folkeparti til sonderinger på Radisson Blue Hotell i Nydalen i Oslo. Målet med disse sonderingssamtalene er å se om de fire borgerlige eller også kalt ”ikke-sosialistiske” partiene kan finne grunnlag for å gå videre til regjeringsforhandlinger.
KrF og Venstre har sagt ja til å være med i samtaler med Høyre og FrP om grunnlaget for en ny regjering, men har foreløpig ikke tatt stilling til om de vil være med inn i selve regjeringsforhandlingene. Det er med andre ord duket for mye politisk spill og hestehandel i tiden fremover.
Samtaler
Det er først når disse samtalene, sonderingene og de endelige regjeringsforhandlingene er i havn at vi vil få vite noe om hvilken politikk den nye regjeringen vil føre. For vår del er vi mest opptatt av hvilken helsepolitikk landet vil få og hvor raskt vi vil merke at helsekøene reduseres.
Det vi vet er at alle de fire partiene har vært tydelige på at køene skal reduseres og at de ønsker merkbare endringer raskt. Det vi også tror er at slike løfter var en av de kanskje aller viktigste grunnene til at den rød-grønne regjeringen ble kastet.
Med 280 000 nordmenn i helsekø med en gjennomsnitts ventetid på 75 dager, blir det rundt 20 millioner ventedøgn. Det betyr at de aller fleste nordmenn enten selv har følt engstelse og fortvilelse i helsekø eller at de har hatt medfølelse med andre som har ventet på behandling.
Konkrete forslag
Den nye regjeringen bør derfor legge frem konkrete forslag til hvordan helsekøene skal reduseres. Høyres forslag om ”fritt behandlingsvalg” gir en utmerket innfallsport til hvordan dette kan skje. Men det er viktig at dette ikke bare blir nok en reform som skal utredes i en byråkratisk prosess som tar både vinter og vår.
Her må vi kunne forvente handlekraft. For er det noe de fire borgerlige partiene nettopp har kritisert Stoltenbergs regjering for, så er det nettopp manglende handlekraft. Regjeringserklæringen bør derfor være presis i sin utforming ikke minst når det gjelder helsepolitikken. Det verste som kan skje, er at den nye regjeringen lanserer omfattende endringer og tidkrevende utredninger om en ny struktur for å avvikle de fire regionale helseforetakene og innføre ett statlig organ.
Viktig dokument
En slik prosess kan forkludre og forsinke de helt nødvendige endringene som raskt kan komme på plass med en overordnet strategi for ”fritt behandlingsvalg”. Den nye helseministeren bør derfor få fullmakt til å gi marsjordre til de fire regionale helseforetakene om å endre kurs slik at det umiddelbart blir konkurranse om pasientene mellom offentlige og private sykehus.
Det aller viktigste dokumentet vår nye helseminister skal forfatte, blir ”Styringsdokument 2014” til de regionale helseforetakene. Her må det legges inn et kapitel om hvordan ”fritt behandlingsvalg” skal gjennomføres ved at pengene følger pasientene. I tillegg bør helseministeren instruere de regionale helseforetakene om at de skal utlyse nye hjemler til flere avtalespesialister utenfor sykehus, som både Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet. Dette fordi de representerer en meget effektiv del av spesialisthelsetjenesten som raskt kan bidra til å kutte helsekøene.
De første tegnene på at en ikke-sosialistisk regjering vil før en ikke-sosialistisk politikk, vil nettopp være gjennom en nyorientering i helsepolitikken. Uten en reell kursendring i norsk helsepolitikk, vil den nye regjeringen fort komme i miskreditt hos sine velgere.
