Arbeiderpartiets «nye løft for de offentlige sykehusene» viser at helseminister, Jonas Gahr Støre, strammer sitt planøkonomiske styringsgrep på helsevesenet. Støre gir nå offentlige sykehus varig vern mot all usikkerhet ved å gi dem fullmakt til å bestemme hvor mye av «sykehusenes penger» som skal «tappes ut til private».
På en pressekonferanse den 15. august presenterte både Støre og Stoltenberg Arbeiderpartiets «nye løft for de offentlige sykehusene». Det var dermed maksimal prestisje og trøkk på denne lanseringen hvor det ble lovet mere penger, flere sykehus og flere ansatte. Dette er mere av den samme helsepolitikken som fra 1985 til 2012 har økt helsekøene fra 100 000 til 280 000.
Mister velgere
Grunnen til dette desperate valgkampsstunt fra Arbeiderpartiet, er selvsagt redselen for at Høyre kan kapre enda flere velgere med sin nye helsepolitikk «fritt behandlingsvalg». Helseminister Støre understreket derfor også at Arbeiderpartiet ikke er i mot private. I sitt innlegg (som for øvrig er lagt ut på Arbeiderpartiets nettsted) sa han at kjøp av private tjenester har økt under denne regjeringen og at det godt kan komme til å øke om Arbeiderpartiet fortsetter i regjering.
Men for dem som hørte ekstra nøye etter hva Støre sa videre, kom det frem at han nå tar sterke planøkonomiske eller sosialistiske styringsgrep. Hvordan? Jo, han vil styre pengene som går til de private gjennom de offentlige sykehusene. Han avslørte her i klare ordelag Arbeiderpartiets sanne politiske ambisjoner. Det han sa bør ikke bare bekymre dem som driver privat spesialisthelsetjeneste her i landet, men alle norske borgere. Han sa blant annet følgende:
Sykehusene bestemmer
«Det er grunnleggende at det er de offentlige sykehusene som har ansvar for prioritering og bruk av ressursene. De gjør da kloke beslutninger ved å kjøpe tjenester for å ta unna flaskehalser hvor det er sykehusene som har oversikt. Dersom det oppstår en usikkerhet i om pengene til de offentlige sykehusene skal tappes ut til private poliklinikker uten prioriteringskrav, vil det føre til stor usikkerhet for de offentlige sykehusene, sa Støre og understreket at Arbeiderpartiet gjennom sin nye plan vil sørge for at de offentlige sykehusene skal få en sikkerhet og en stor grad av forutsigbarhet til å planlegge sin aktivitet for de neste årene.
Arbeiderpartiets nye helsestrategi betyr med andre ord at Støre strammer grepet om kjøp av private helsetjenester og skaper økt usikkerhet for private tjenesteleverandører. Når de offentlige sykehusene skal få styringen med hva som skal brukes til kjøp av private tjenester, sier det seg selv at forutsigbarheten for de private leverandørene blir lik null.
Dobbeltsjekk av pasientene
Men ikke bare det. Et slikt system vil måtte øke helsekøene ytterligere. Støres nye «løft for de offentlige sykehusene» betyr jo i praksis intet annet enn at alle pasientene må vurderes både av fastlegen og deretter også av et offentlig sykehus som skal avgjøre om pasientene «kan få lov til» å bruke private dersom dette «ikke tapper det offentlige sykehuset».
Spørsmålet blir da om sykehuset prioriterer egen inntjening eller pasientens behov? Så langt har triksing med ventetider ved offentlig sykehus ikke gitt oss noen trygghet for at det er pasientenes behov som settes i høysetet. Dessuten vil selvsagt en slik dobbeltsjekk av pasientene ta tid. Mye tid. Sannsynligheten for at ventetiden øker fra dagens gjennomsnitt på 75 dager er ikke bare overhengende, den er bankers.
Til nå har det vært de fire regionale helseforetakene som har hatt hovedansvaret for kjøp av helsetjenester fra private. Dette er selvsagt også « bukken og havresekken» og har skapt stor usikkerhet for de private. Men det at Støre nå sier at de enkelte sykehusene skal få kontroll med omfanget av det som skal kjøpes fra private konkurrenter, synes å være et direkte knefall for LO.
LO-logring?
Det kan ikke lenger være noen tvil om at Støre kjemper så innbitt i mot Høyres nye helsemodell som åpner for flere behandlinger fra private, fordi han «logrer» for de fagorganiserte i den offentlige helsesektoren? Støre sikrer seg støtte fra den nye LO-lederen Gerd Kristiansen i bytte mot fagre løfter om flere heltidsstillinger til Kristiansens kolleger og bedre stillingsvern ved konkurranseutsetting.
Den offisielle begrunnelse til Støre for å pøse mere penger inn i de offentlige sykehusene, er selvsagt at dette skal redusere de lange ventetidene. Men dette vil definitivt ikke skje med den nye dobbeltsjekkingen av pasientene. Det som imidlertid vil skje, er at Støres helsepolitikk vil sikre de offentlige sykehusansatte trygg jobb i all overskuelig fremtid.
Valget
Hvem velgerne – inkludert LO’s 880 000 medlemmer – vil gi sin stemme ved Stortingsvalget den 9. september, gjenstår å se. Men helsepolitikken kan være avgjørende for noen av dem som selv har opplevet engstelse og smerter eller sett andre lide i helsekøen. Med 280 000 i helsekø i gjennomsnittlig 75 dager er dette over 20 millioner ventedøgn! Det berører svært mange mennesker som nå skal avgi sin stemme ved et av landets meste spennende stortingsvalg.
