Flertallsstyret har erstattet loven

F
Nobelprisvinner i økonomi
Friedrich Hayek

Utviklingen i våre demokratier er faretruende. Hayek advarer i et eksklusivt intervju mot de totalitære tendenser. Han mener myndighetenes rett til å vedta lover og bestemme over borgernes liv, må begrenses. «Total-demokratiet» er ingen farbar vei.

Den aktuelle politiske situasjonen i Norge gjør at Hayeks tanker om markedsøkonomi og entreprenørskap nå er viktig å publisere på ny for å forsterke fundamentet for vår velstand.                          

                wwww.helsekøen.no   Anne B Moslet 23.1.2025   

En av de store filosofer og økonomer i vårt århundre, Friedrich Hayek, er nå 89 år gammel. Han er en av dem som i levende live har fått se resultatet av sitt arbeid. Han må i dag stå til ansvar for både Thatcherism og Reaganism. 

Mere enn noen annen har Hayek mange økonomiske og filosofiske skrifter vært med å snu den økonomiske utviklingen i Vesten. Nøkkelordene i hans budskap har hele tiden vært markedsøkonomiens fortrinn fremfor planøkonomien.

Politikk erstatter ikke markedet

Hayek åpnet de våknes øyne for de totalitære tendenser og farer som truet i velfersstatens kjølvann med sitt berømte verk «Veien til trelldom» for over førti år siden. Hayek hevder at liberalsmen er den eneste sanne moderne politiske filosofi som er i overensstemmelse med de eksakte vitenskaper. I markedsøkonomien som i naturen, blir orden skapt av kaos. Spontane handlinger og informasjon mellom millioner av mennesker leder til velstand. Ingen vet hvordan man skal organisere økonomisk vekst. Det er derfor absurd å tro at man kan erstatte markedet med politisk makt.

Disse tanker fra Hayek´s mange velkjente verker er nå viden kjent blant politikere i mange land som nå satser på markedsøkonomi og privatisering som veien til fremgang og vekst. I sitt 89-ende år er Hayek derfor ikke lenger så opptatt av disse budskapene, men av hans andre teorier som ikke er blitt så kjent.

Hayeks glemte budskap

I et intervju i siste nummer av International Management sier Hayek at bare to tredjedeler av hans verker er lest. Den siste tredjedelen er for avslørende , sier han og sikter spesielt til «The political order of a free people.» 

Dette er en meget kritisk bok om demokrati som han skrev i 1980. Det er et delikat emne, som ofte blir misforstått eller misbrukt. Men Hayek føler at tiden renner ut, og han vil forsøke å få verden til å se at det i dag er viktigere enn kanskje noen gang å sette demokratiet slik det nå har utviklet seg under debatt.

Demokratiet under debatt

Demokratiet, sier Hayek, er blitt en fetisj, – et tabu som man ikke må sette spørsmålstegn ved. Men det er nettopp på grunn av at demokratiet i dag fungerer dårlig at staten har gjort innhugg i så mange sider av privatlivet. Dette skyldes at ordene har mistet sin betydning.

Opprinnelig var makten i demokratiene begrenset av loven og sedvaner. Men skritt for skritt har vi nærmet oss det ubegrensede eller totale demokratiet. Nå kan regjeringer gjøre hva de vil, så lenge de kan vise til flertall i nasjonalforsamlingen. Hayek ønsker på det sterkeste å advare mot en slik samfunnsutvikling hvor «flertalls-styre har erstattet loven».

Loven er flytende

Tradisjonelt var loven et universalt prinsipp. I dag er loven noe helt flytende.  Et lands lover i dag er et sett med regler som kan endres for å tjene spesielle interessegrupper i den sosiale rettferdighets navn. Men sosial rettferdighet, sier Hayek, er en fiksjon.

Ingen vet hva sosial rettferdighet er.  Fordi begrepet er så vagt definert, kan alle grupper stille sine rettferdighetskrav.  Alle kan kreve å få «goder» ut av velferdsstatens felleskasse. Bak denne «sosiale rettferdigheten» er det forventninger hos ulike grupper dyrket frem av generøse politikere som ønsker gjenvalg.

Politikere «kjøper» seg velgere ved å gi fordeler til visse grupper på bekostning av alle skattebetalerne. Protesten fra det store flertall av skattebetalere uteblir når politikerne tar noen kroner fra hver, på en konkurstruet bedrift eller andre mindre pressgrupper. Men protesten fra den lille gruppen som får store fordeler av fordelingen, er så stor at politikerne ikke våger å overse den.

I dette systemet som vi insisterer på å kalle «demokrati» er politikerne etter Hayeks mening, ikke lenger folkevalgte talsmenn for allmenninteressen, men administrerende direktører. Videre hevder han at politiske partier ofte blir definert etter hva de lover å gi velgerne enn hvilke prinsipper de forfekter.  Som et bevis på dette hevder han at partiene stiller politikere fritt i prinsipielle spørsmål som abort og dødsstraff. 

Demokratiet er umoralsk

Hayeks analyse konkluderer med at demokratiet er umoralsk, urettferdig og i økende grad totalitært. Menneskene er i økende grad avhengig av staten som den store velgjører. I tillegg leder demokratiet direkte til utarming og arbeidsledighet i og med at ressursene til velstands produksjon tørker inn. Etter Hayeks mening er velferdsstaten en større trussel enn krig fordi den undergraver og ødelegger selve kimen til velstand, nemlig det markedsøkonomiske systemet.

Et nytt system

Hayeks mening om hvordan vi skal komme tilbake til det demokratiske ideal, er avhengig av et nytt system som vil begrense myndighetenes makt. Det kaller Hayek «»demarchy» av de greske ordene demos- (folk) og archein (autoritet).

«Demarchy» eller «Demorki» må hvile på to normer, lovene som gir uttrykk for samfunnets permanente oppførsel, og myndighetsdirektiver som styrer løpende affærer. Disse to normene må utvikles av to helt separate forsamlinger.

I sin bok «The political Order of Free People» skisserer Hayek hvordan disse to forsamlingene bør sammensettes og fungere. Han later ikke som om hans forslag er perfekt, men han sier at det er ved å formulere mulige utopier at man best kan bli forstått.  

Det er fortsatt et hovedpunkt for Hayek å appellere til til den intellektuelle elite om å snu den fiendtlige innstillingen til kapitalismen. Verdens befolkning er så stor at bare en kapitalistisk økonomi kan fø den. Hvis kapitalismen kollapser, vil den tredje verden dø av sult. Det skjer allerede i Etiopia, sier en av vårt århundres største filosofer, Friedrich Hayek.

Bestselgeren til Martin Bech Holte har vært en vekker.

HVOR går VELFERS-STATEN?

Årets bestselger «Landets som ble for rikt» av Martin Bech Holte har virkelig vært en vekker.  Hans bok er historien om hvordan vår offentlige velferdsstat nådde rikdoms-toppen i 2013 og om hvordan det deretter har gått nedover.  Nå er kommunene våre i økonomiske problemer.  Produktivitetsveksten er forsvunnet. Dermed har også lønningene – etter inflasjonsjustering – stått på stedet hvil. En valuta i fritt fall har redusert folks kjøpekraft og den norske kapitalen som ligger til grunn for private arbeidsplasser, rømmer landet.

Spørsmålet er hva vi nå kan gjøre? Spørsmålet er om vi virkelig har råd til å bruke 30 milliarder i året på landbruket, 300 milliarder på sykefravær, 93 milliarder på å drifte fylkeskommunene og 53 milliarder på u-hjelp?

«Mellom 2007 og 2013 økte offentlige utgifter som andel av fastlandsøkonomien fra 50 til 60 prosent. Den sosiale kontrakten mellom velgere og politikere har gjort at «Statens pensjonsfond utlandet» vel så gjerne kunne vært kalt «Statens forbruksfond innlandet.» Oljepengene kan ikke brukes både til å dekke statens driftskostnader og dekke opp for husholdningenes manglende sparing. Dette er «Double spend» – problemet». De har sett oljefondet som «vår felles sparebøsse» og utvist en form for naivitet som oppstår ved at sparebøssen er felles og ikke individuell,» skriver Martin Bech Holte.

Så spørsmålet nå er om våre politikere ikke virkelig bør gå tilbake budskapene i de historisk verkene til en av vår tids store filosofer og nobelprisvinner i økonomi, Friedich Hayek, for å finne den beste veien videre.

Skriv en kommentar

 

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Arkiv

Kategorier