
Fra 1988-93 var jeg politisk redaktør i Morgenbladet (Se «Morgenbladets historie» (Pax forlag, 2021), kapittel 6: «Fra Nyliberalisten´s talerør til intellektuell ukeavis». I denne epoken dekket jeg – som eneste norske avis – den liberalistiske politiske trenden i Europa. Vedlagte intervju er fra mitt møte med «Mont Pelerin Society» (MPS) i Praha i november 1991.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no 27.1.2025
Den eksklusive internasjonale stiftelsen, MPS, ble etablert av filosof og nobelprisvinner i økonomi, Friedrich Hayek, etter andre verdenskrig. Hovedmålet med stiftelsen var å hindre at planøkonomien (krigs-økonomien) vedvarte.
Dette regionale MPS-meeting i Praha i november 1991 var det første regionale MPS-møte på den andre siden av «Jern-teppet» etter murens fall. Både statsminister, Václav Klaus, og president, Václav Havel, var til stede.
For meg var dette en av mange internasjonale kongresser som jeg skrev om i Morgenbladet (1988-93) i tillegg til bl.a. årlige internasjonale «Privatiserings-konferanser» arrangert av Adam Smith Institute i London hvor politikere fra hele verden deltok for å lære om denne nye politiske privatiserings-trenden. Men fra Norge møtte ingen andre nordmenn enn meg før i slutten av min periode i Morgenbladet hvor plutselig to Høyrepolitikere fra Oslo dukket opp.
Det at jeg var den eneste fra norsk presse som var interessert i å høre om den nye politiske høyrebølgen i etterkant av Reagan- og Thatcher-trenden, førte dessverre til den manglende interesse eller den politisk «redsel» vi fortsatt ser her hjemme – forsterket av Støre-regjeringen. Den helt nødvendige politiske endringen vekk fra den inngrodde sosialdemokratiske planøkonomi, har i liten grad preget norsk politikk – uansett regjeringsskifter – helt til 2025.
Det gjenstår å se om den siste bestselgeren «Landet som ble for rikt» knekker den helt absurde redselen for kapitalismen her hjemme? Det er grunnen til at jeg nå re-publiserer noen av mine «politisk ukorrekte» artikler og reportasjer som i sin tid ble boikottet av norsk presse. Dermed uteble – ikke minst – den viktige debatten om valget mellom «velferdsstat kontra velferdssamfunn» hvor kjente svenske forskere allerede på 1980-tallet startet en omfattende empirisk forskning om den svenske «Sosial-staten» som ble omskrevet i Morgenbladet, men ikke ellers i norsk presse.

Den franske bestselgeren «Demain capitalisme»
Den franske økonom Henri Lepage ble verdenskjent over natten da han utga sin bok «Demain de capitalisme» i 1978. Det vakte oppsikt da den første sammenfatningen av de nyliberale ideene fra USA ble skrevet av en franskmann. Nå er Henrik Lepage skuffet over at liberalismen synes å ha dårligere grobunn i Frankrike andre deler i Europa. Den svenske utgaven «I morgon kapitalism» ble utgitt på TIMBRO forlag i 1980.
Intervjuet av Anne Beth Moslet Morgenbladet 4.12.1991
De mange økonomiske teoriene som sammenfattes i boken «I morgen kapitalisme» viser at velferdsstaten er en gigantisk svindel med skattebetalernes penger og at «de gode hensikter» leder til det motsatte. På samme måte som en stek statsmakt innebærer at det lønner seg å «erobre» statsapparatet, innebærer velferdsstaten at statsmakten svikter menneskene. Troen på at staten beskytter de svake, er helt feilaktig, sier Lepage til Morgenbladet på Mont Pelerin Societý s møte i Praha i november 1991.
Den beste garantien mot en slik utvikling, er markedsøkonomien. Nyliberalismens mål er å minske statens innblanding i menneskenes liv så langt som mulig. Økt statsmakt leder til økt makt og korporativisme, sier Lepage.

Markedets forsvarere
Min intensjon med boken «I morgon kapitalism» var å levere et intellektuelt forsvar for et fritt marked som var mye sterkere enn folk den gangen var blitt innbilt, sier Lepage og understreker hvor viktig det er å fremme forsvaret av det frie markedet ikke bare på det økonomiske plan, men også på det filosofiske plan.
De nyliberalistiske ideene og forskningen ved flere amerikanske universiteter var det intellektuell forarbeidet som skulle til for å forandre verden. Ideen om at sosialismen ikke kunne fungere, slo til. Men vi var svært få som så dette for bare ti år siden. Det store den gangen var å lete etter sub-sosialistiske løsninger med arbeids-kollektiv osv.
- Har ideene i boken din båret frukter?
Det intellektuelle klimaet har endret seg, men ikke i Frankrike. Der har vi fortsatt sterke sosialistiske strømninger. Norge er kan hende i samme båt. Men når Sverige nå skifter spor, kan det være at dere følger etter? Det finnes tross alt en del liberalister i Norge, men Frankrike halter etter.
- Men fikk du ikke en voldsom mediedekning når din bok kom ut i 1978?
Jo, vi fikk bra dekning. Vi startet et markedsøkonomisk institutt og mediene viste interesse for vårt arbeid i noen år. Men nå er det en slags sosialdemokratisk konsensus i Frankrike. Til og med i det konservative partiet.
Det mest skremmende er at næringslivet har latt seg «kjøpe opp» av den sosialdemokratiske konsensus-politikken. Proteksjonismen blomstrer og bedriftslederne tier. De som tror at franske sosialister er blitt tilhengere v markedsøkonomi, tror på eventyr. Det sosialistiske partiet i Frankrike har organisert seg som en mafia. Den ene skandalen rulles opp etter den andre.
Etter mange år med såkalt blandingsøkonomi, har vi fått en krypende korporativisme. Myndighetene trenger ikke lenger å nasjonalisere bedriftene. De har makten likevel fordi bedriftene finner det formålstjenlig å dyrke reguleringspolitikerne i stedet for å tilkjempe seg nye markeder.
Snikende sosialisme
Vi har en enorm offentlig sektor som eter seg inn i det finansielle markedet. Det er stadig mer populært for bedriftsledere å ha gode forbindelser på det politiske plan. Derfor bruker de blant annet topp-folk fra offentlig sektor som styreformenn. Det er en form for krypende sosialisme.
Omfanget av dette øker i takt med desentralisering av den politiske makten til kommunene.
Det som skjer, er at det bygges opp et politisk informasjonsnettverk på lokalplan. Kommunene ansetter næringslivskonsulenter, tilrettelegger kommunale næringstomter, setter opp kommunale næringsbygg osv.
I slike samfunn blir det lite rom for å sikre frie markeder og konkurransekraftige bedrifter, sier Lepage som er skuffet over at Frankrike ikke har satset mer på markedsøkonomien og mindre på sosialismen. (Intervjuet i Morgenbladet 4.12 1991)