Kutter ERNA køene etter VALGET 2025?

Høyres leder, Erna Solberg, foreslo å kutte helsekøene ved å øke antall private avtalespesialister med 20-30 % allerede i 2010. Da besøkte hun «Bergen Øyelegesenter» med seks øyeleger i moderne effektiv avtalepraksis  Men i sin statsminister-periode fra 2013-2021 klarte Erna dessverre ikke å få de fire mektige RHF-direktørene med på å gi slipp på sine sykehusleger i sitt tungrodde kø-monopol. Legeforeningens medlemsundersøkelse i 2024 bekreftet imidlertid at over 5 000 av de offentlige sykehuslegene ikke lenger var fornøyd med jobben. Dermed kan Erna og Sylvi nå slå to fluer i en smekk.  De kan la noen tusen misfornøyde sykehusleger få muligheten til å åpne sin egen effektive avtalepraksis og behandle pasientene ut av de lange helsekøene som «RHF-pampene» har tviholdt på i årevis, på samme måte som NAV-pampene har bygget opp sine offentlige NAV-labyrinter. 

Redaktør Anne Beth Moslet     www.helsekøen.no         Publisert: 15.1.2025

Det var store forventninger til at den nye Solberg-regjeringen skulle knekke helsekø-koden  2013-2021. Allerede i 2010 annonserte hun sin strategi om å øke antall private avtalespesialister.  Slik ville ERNA kutte køene uten å innføre den politisk betente «to-delingen».  Nøkkelen var å øke antall offentlige finansierte avtalespesialister i alle spesialiteter.  Folk skulle bare betale vanlig egenandel hos private avtalespesialister som på offentlige sykehus i hele landet. 

På et besøk i en av landets største private spesialist-klinikker med offentlige refusjonstakster;  «Bergen Øyelegesenter» i 2010 erklærte Erna Solberg at antall avtalespesialister bør økes med 20-30 prosent innen 2020. Dette løfte ble dessverre ikke fulgt opp i hele hennes åtte års statsminister-periode. Hun var kan hende ikke tøff nok til å takle den mektige sykehus-forvaltningen.

Men med en forhåpentligvis mere kraftfull politisk endrings-vilje i 2025, har nå Erna en reell mulighet, sammen med FrP-Sylvi og hennes gjeng med tidligere kapable statsråder, til både å kutte helsekøer og rydde opp i det gjengrodde sosialdemokratiske byråkratisk regulerings-villniss.

Med et så dristig forslag som fri etableringsrett for legespesialister utdannet ved norske sykehus, kunne Erna ´s visjoner om flere avtalespesialister virkelig få fart på noe av den moderniseringen av helsevesenet som statsminister, Jens Stoltenberg, så for seg da han valgte Tore Tønne som helseminister i sin første regjering. Men den varte bare fra mars i 2000 til oktober 2021. 

Helseminister Tore Tønne fikk således liten tid til å fullføre sin dramatiske og visjonære snuoperasjon av spesialisthelsetjenesten. Det var imidlertid liten tvil om denne driftige og mest visjonære helseministeren i Norges-historien, virkelig ville kutte helsekøene.  I sin berømte «avskjeds-tale» på et stort Sintef-seminar i Oslo 4.12.2001: «Staten tar over sykehusene – hvor fort og hva kan vi forvente oss», sa Tønne «Ventetiden må vekk – og det eneste som virker, er å sørge for at det finnes alternativer.» Tønne hadde den gangen også avtalespesialister på blokken sin.

Den tidligere NATO-sjefen, Jens Stoltenbergs, opptreden på NHOs nylige ÅRS-KONFERANSE, beviste for alle som var til stede eller fulgte TV-overføringene, at vi der møtte en hjemvendt nordmann av STORT FORMAT. Jens Stoltenberg overbeviste meg nok en gang at hans utnevnelse av Tore Tønne som helseminister i år 2000, var et ledd i hans store moderniserings-strategi for helsepolitikken.

 Her følger mitt intervju om Erna Solbergs visjoner for noe av Høyres helsepolitikk fra 2010 som kanskje etter valget til høsten kan vise seg å ha litt av Tore TØNNEs helsepolitiske dimensjoner over seg?

ERNA s klare KØ-KUTT-budskap i 2010.    Intervjuet i Legekunsten NR 1/2010.

Det er dårlig planlegging og ressursutnyttelse ikke å se på mulighetene for å erstatte øyeavdelinger på lokalsykehus med avtalepraksis. Sykehusleger som ikke gjør noe annet enn avtalespesialistene, kan like godt jobbe i spesialistpraksis utenfor sykehus. Jeg tror det er mange av oss som ikke har fått med seg hvor mye som kan utføres i avtalepraksis, sa Erna Solberg på en omvisning hos øyelege Truls Disen på «Bergen Øyelegesenter» hvor 5-6 øyeleger driver en moderne øye-poliklinikk med avansert dagkirurgi i 2010.

• Jeg mener vi bør øke antall avtalespesialister med 20-30 prosent innen 2020. På denne måten kan man både nå samhandlingsreformens mål om å dempe den kraftige utgiftsveksten i sykehusene og bygge opp en effektiv spesialisthelsetjeneste nærmere brukerne.

• Hvordan skal dette gjøres?

• De 4 regionale helseforetakene (RHF-ene) bør ha en plan for hvordan de utvikler og øker antall avtalehjemler. De bør stille seg spørsmål om i hvilken grad det skal være poliklinikker på offentlige sykehus. Dette gjelder ikke bare øyefaget. Vil man gjennomføre tanker og ideer bak samhandlingsreformen, er det enklere å bruke avtalespesialister enn å tro at kommunene skal kunne bygge opp alternative behandlingsinstitusjoner for å forebygge sykdom.
• Utviklingen av et takstsystem er viktig. Det må gjenspeile de reelle kostnadene for den medisinske og operative behandling som nå foregår i moderne spesialistpraksis, sa Erna Solberg som den gangen var medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Et valg av komite som tydet på at hun hadde helsepolitikken i tankene.

I og med at den teknologiske og medisinske utviklingen de senere tiårene har ført til at nærmere 90 prosent av all poliklinisk og dagkirurgisk behandling kan foregå i moderne avtalepraksis utenfor sykehus, så kan det være hensiktsmessig å flytte mere poliklinisk og dagkirurgisk behandling ut fra de store tungrodde sykehus-strukturene. En spesialist-praksis med en spesialitet som Bergen Øyelegesenter eller andre spesialiteter som fungerer sammen, er eksempler hva som bør satses på  for å kutte  helsekøene.  

I og med at ansvaret for hele spesialisthelsetjenesten ble flyttet over fra fylkene til staten i år 2000, ble det helsepolitiske  «sørge for ansvaret» delt mellom de fire regionale helseforetakene (RHF-ene): Helse Sør Øst-, Vest-, Midt- og Nord Norge RHF.  Dette inkluderer både avtalespesialister og sykehusleger.  Det er derfor underlig at RHF-ene ikke tar større interesse for å vurdere fordelingen av spesialister på sykehus og i avtalepraksis ut fra hvilket fordelings-alternativ som gir den beste utnyttelsen av samfunnets spesialistlege-ressurser.

Konkurranselovens formål er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette formålet inkluderer selvsagt også  legeressurser i offentlige sykehus og for offentlige avtalespesialister. Dette er ikke minst noe både Erna og Sylvi bør merke seg som et verktøy vel verdt å ha med i verktøykassen etter en vellykket valgkamp.