Nærmere 5 000 sykehusleger ønsker seg vekk fra sin jobb i vårt tungrodde offentlig helsevesen. Kan hende Legeforeningen nå bør krype til korset og be om tilgivelse for at den ikke lyttet til sin tidligere driftige og modige YLF-leder, Grethe Aasved, som allerede for 26 år siden fremførte Yngre legers forenings frustrasjon med offentlig helsevesen og proklamerte at «Legerollen fungerer bare i privat-praksis»?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no. Mandag 6.1.2025
I fjor avslørte en ny spørreundersøkelse til Legeforeningens medlemmer at nærmere 5 000 offentlige sykehusleger har liten tro på en fremtid i offentlig helsevesen. De er rett og slett i tvil om de vil holde ut i jobben sin om to år.
Undersøkelsen skapte bekymring hos Legeforeningens president. Men svarene fra sykehuslegene kan knapt nok være noen nyhet i lege-kretser som selv har opplevd det norske helse-monopolet fra innsiden i årevis? Det burde heller ikke være noen nyhet for den nåværende presidenten, Anne-Karin Rime. Men dette kan likevel være en god grunn til å minne Rime om at den tidligere driftige lederen av Yngre Legers Forening (Ylf), Grethe Aasved, heiste opprørsfanen mot det offentlige helsevesen allerede for 46 år siden, nettopp fordi det frustrerte YLF-medlemmene grenseløst.
Så fordi den nye medlems-undersøkelse fra Legeforeningen fra 2024 egentlig bare avslører at Legeforeningen nektet å lytte til signalene fra sine medlemmer i «Yngre Legers Forening» i 1998, publiserer jeg herved mitt intervju med YLF-lederen i tidsskriftet Legekunsten NR 4/1998, hvor jeg var redaktør fra 1993-2010. Overskriften var:
LEGEROLLEN FUNGERER BARE i PRIVAT-PRAKSIS
Yngre Legers Forening (YLF) har lenge kjempet for å styrke pasient-lege-forholdet innen offentlig helsevesen. Men alle rapporter og utredninger til tross er forholdene bare blitt verre. Nå vender Ylf-lederen blikket mot privat helsevirksomhet og erkjenner at dette er et sted hvor lege-pasient-forholdet fungerer etter intensjonene. Måten lege-virksomheten fungerer i privat legevirksomhet, er nå modell for den tidligere røde yrkesforeningen, YLF, som tror endringene i det offentlig helsevesen må skje ved ytre press – gjennom økte pasientrettigheter og konkurranse.
«Ylf¨ s rolle er å stille spørsmål om etablerte sannheter. Legerollen i Yngre Legers Forening er å være pådriver og aktivist.» Ordene kommer fra Ylf-lederen gjennom tre år, Grethe Aasved, som nok en gang ønsker å heise opprørsfanen mot et offentlig helsevesen som nå frustrerer hennes medlemmer grenseløst.
«Denne gangen står slaget ikke om økonomi. Kampen for det gode lønnsoppgjøret for sykehusleger, vant Legeforeningen i 1986 med Ylf-leder, Grethe Aasved, som sentral hærfører. Men lønn er ikke alt. Legerollen og legenes autonomi er vel så viktig. Den neste og kanskje enda viktigere kampen for de yngre legene, står nå om fremtidens legerolle.
Vi har jobbet gjennom det etablerte systemet. Vi har dokumentert opp og ned ad stolper at systemet ikke fungerer, at legemangelen er en myte og at langt flere pasienter kunne få behandling om legene fikk den nødvendige autonomi og tilrettelegging for sitt arbeid. Likevel har det ikke skjedd noe som helst, tvert i mot,»sier den uredde og klart-talende Ylf-lederen Grethe Aasved, som til tross for at hun takker av i dette ledervervet neste år, langt fra har mistet gløden og engasjementet.
«Det er et faktum at den autonomi vi etterlyser for legerollen i det offentlige helsevesen og det lege-pasientforholdet vi ønsker, finnes i det private helsevesen. Da tenker jeg både på de helprivate klinikkene og på avtalelegene som fortsatt får sine inntekter via det offentlige.
Selv tidligere helseminister fra Arbeiderpartiet, Gudmund Hernes, påpekte at man ikke trengte å gå lenger enn til det såkalte private hjertesenteret på Rikshospitalet før man så at legene jobbet dobbelt så rasjonelt når de gikk en trapp opp, fordi forholdene var tilrettelagt på en helt annen måte. Ingen betviler at det er møte mellom pasient og lege som står i sentrum der. I Ylf ser vi det som en viktig oppgave å peke på organiseringen av det private helsevesenet som en modell som fungerer på pasientenes – og for den saks skyld – legenes premisser.
En av grunnene til at YlF var så skeptisk til Ot.prp. 47 for ny avtaleordning for praktiserende spesialister og Stortingsmelding 23 om fastlegeordningen, var nettopp at vi var redde for at myndighetene gjennom disse reformene kunne kneble det siste stedet hvor legerollen fungerer bra,» sier Aasved.
Betyr dette at YlF står nærmere Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) i sine holdninger?
«Ja, det vil jeg si. Det har lenge vært slik at PSL og YLF har representert ytterpunktene i Legeforeningen. Dersom man skulle sette politiske merkelapper på oss, er det nok slik at PSL har sterkere islag av blåtoner, mens YLF har vært mere rødfarget. Så selv om privat helsevirksomhet ikke er et mål i seg selv for Ylf, ser vi at PSL´s medlemmer jobber i den legerollen vi selv ønsker oss,» sier Grethe Aasved i dette intervjuet i Legekunsten hvor jeg som redaktør i årevis har fulgt utviklingen av veksten i antall sykehusleger kontra utarmingen eller utfasingen av avtalepraksis.
Dagens frustrasjon blant sykehuslegene viser bare til de grader hvor lite som har skjedd for å forebygge den frustrasjon de offentlige sykehuslegene nå føler og hvor viktig det er å endre det fastlåste systemet. Legeforeningen bør legge til rette for det YLF-leder, Grethe Aasved, sa om den autonomi legene savner i offentlige sykehus og som finnes i lege-pasientrollen i avtalepraksis. Det å tviholde på at så og si alle norske lege-spesialister skal være ansatt i offentlige sykehus og akseptere at avtalepraksis nå fases ut, er en medmenneskelig og politisk katastrofe. I vår tid hvor rundt 90 prosent av all behandling kan utføres i effektiv og moderne poliklinisk spesialistpraksis utenfor de store og tungrodde offentlige sykehusene også i Norge som i andre siviliserte demokratiske land, bør målet ikke være at de fire regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst, Vest-, Midt og Nord-Norge nekter å åpne for flere offentlig finansierte avtalespesialister utenfor sykehusene. Kirurgi- takster i «Normaltariffen» bør snarest oppgraderes i pakt med moderne kirurgiske prosedyrer opp mot offentlige sykehus-takster så raskt som mulig. Den årlige takstforhandlingen mellom Staten og Legeforeningen om revisjon av Normaltariffen forhandles hver vår. La oss håpe at Legeforeningen denne gangen gjør dette til mere enn lønnsforhandlinger mellom Staten og foreningene for avtalespesialister og allmennleger.
Dagens offentlige helsevesen skaper ikke bare frustrerte leger, men det resulterer i et fragmentert og dårligere helsevesen både for pasienter og offentlige legespesialister slik Legeforeningens medlems- undersøkelse tyder på.
Siste tall fra Legeforeningen viser at det nå jobber i alt 23 475 legespesialister på offentlige sykehus hvorav 13 261 overleger og 10 214 yngre leger, mens antall avtalespesialister utenfor sykehus er holdt mer eller mindre uforandret hvorav avtalespesialister i kirurgiske fag, hvor vi finner de lengste helsekøene, er redusert til 279 i 2023. Dette er en trend som vart helt siden Erna Solberg satt i regjering til tross for at hennes regjeringserklæring i 2013 signaliserte en økning av antall avtalespesialister nettopp for å kutte køene.
Resultatet er at det fortsatt ikke utlyses nye hjemler/stillinger i avtalepraksis. Dette synes lite fornuftig ut fra både fra et pasient- og legeperspektiv. Men det er trolig heller ikke et godt valg ut fra et samfunnsøkonomisk lønnsomhets-prinsipp? Forklaringen finnes i den gjennomgående skeptiske eller negative holdningen til privat legevirksomhet fra både politiske partier og offentlig forvaltning i Norge. Men her burde særlig de politiske partiene FrP og Høyre som ligger best an til å ta gjernings makten i 2025, tydeliggjøre sin politiske valgkampstrategi også innen helsepolitikken. Norge har flere leger pr innbygger enn kanskje noe annet land og kan ikke lenger akseptere å putte alle inn i et offentlig sykehussystem med evige helsekøer.
Legeforeningens president Anne-Karin Rime bør kunne lytte til foreningens tidligere YLF-leder, Grethe Aasved, fornuftige synspunkter som trolig deles av mange her hjemme.
