Morgenbladet var til stede, mens NRK uteble, fra konferansen «Transition to Freedom» i Moskva i september i 1990. Jeg fulgte den avsluttende paneldebatten og så Moskva ´s borgermester, Gavriil Popov, brått reise seg fra panelet og forsvinne bak scenen. Det lå dramatikk i luften. Gorbatsjov ringte for å be Popov stoppe demonstrasjonen på den RØDE PLASS neste dag. Popov nektet. Var en «Transition to freedom» virkelig i sikte for 35 år siden? Kunne en planøkonomi gi tapt for frihet og markedsøkonomi? Her gjengies min Morgenblad-artikkel fra 18.9.1990.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no. 1.12.2024
Fem år etter at Gorbatsjov lanserte perestrojka, mangler folket brød. Nå er tålmodigheten slutt. Søndag demonstrerte hundre tusen moskovitter. Gorbatsjov forsøkte å stanse demonstrasjonen. Men Moskva´s borgermester Popov bøyde ikke av for press.
Situasjonen tilspisset seg i Moskva siste uke. Det plan-økonomiske systems totale kollaps har nå ført til at folk også må stå i kø å få brød og sigaretter. Dette har selvsagt ikke gjort folks frustrasjoner mindre. I helgen gjorde Moske-vittene opprør.
Søndag masjerte mere enn hundre tusen demonstranter mot Kreml og krevde at både president Gorbatsjov og statsminister Ryskov må gå av. Kravene om at statsminister Ryskov må gå av, er ikke nye. Men kravene om at Gorbatsjov må gå av gir et tydelig signal om at misnøyen med systemet har tilspisset seg den siste tiden.
Den store helten for russerne nå er som vi vet, den russiske president Jeltsin.Han går inn for radikale endringer mot et fritt marked. Og han viser handling. Sist mandag ble den såkalte «Sjatalin-planen» eller «500-dages-planen» vedtatt av det russiske parlament mot en eneste stemme.
Markedsøkonomi og frihet?
Dette er en radikal plan som tar sikte på en rask overgang fra planøkonomi til markedsøkonomi gjennom privatisering. Planen vil også gi de enkelte statene mer makt og redusere makten til de sentrale myndighetene. Og Jeltsin´s tale til folket etter at planen var vedtatt, var klar. Dersom ikke den Sovjetiske regjeringen vedtok «Sjatalin-planen» innen 1. oktober, ville han gjennomføre planen for Russland uansett.
President Gorbatsjov har sagt at han støtter planen, men det sovjetiske parlamentet vedtok sist uke ikke å ta stilling til planen ennå. Statsminister Ryskov er i mot «Sjatalin-planen» og ønsker en mer moderat reform. Ryskov har en høy stjerne hos byråkratene og planøkonomene. President Gorbatsjov forsøker nå å balansere mellom de to.
Gorbatsjov vil gjerne beholde Ryskov som statsminister fordi Ryskov ikke er noen trussel overfor ham selv.Samtidig må han ta hensyn til den sterke posisjonen som blant annet den russiske president Jeltsin og Moskvás borgermester Popov har med sine krav om en rask overgang til markedsøkonomi. Gorbatsjov kan bli nødt til å kaste Ryskov for å redde sitt eget skinn.
Moskva-demonstrasjon
Demonstrasjonen på den Røde Plass i Moskva søndag var således langt mere enn en kamp om brød. Det var en maktdemonstrasjon for å vise verden at folket stiller seg på liberalismens side. Den viste at det er den liberale borgermester Popov som har folkets støtte i Moskva og ikke Gorbatsjov og Ryskov.
Dette var kanskje den viktigste grunnen til at Gorbatsjov president ønsket å stanse søndagens demonstrasjon? Og han prøvde hardt. Først ønsket han at grunnlovs-kommisjonen skulle forlenge et direktiv fra ham selv som innebar at Sovjet regjeringen fikk myndighet til å tillate eller forby demonstrasjoner i Moskva i stedet for byens borgermester. Men grunnlovs-kommissjonen avviste dette.
Onsdag kveld forsøkte president Gorbatsjov seg med en personlig henvendelse til borgermester Popov for å få stanset den planlagte demonstrasjonen i Moskva søndag. Telefonen fra Gorbatsjov til Popov kom onsdag kveld mens han deltok på et åpent møte i Moskva arrangert av det amerikanske Cato-institute og det sovjetiske videnskaps-akademiet. Temaet for møte var «Transition to freedom» og salen som tok syv hundre personer, var stappfull av moskovitter.
Midt under paneldebatten fikk borgermester Popov en telefon fra Gorbatsjov som etter all sannsynlighet tok sikte på å få Moskvás borgermester til å kansellere eller forby søndagens demonstrasjon. Men Popov som hadde gitt flere organisasjoner. Tillatelse til søndagens demonstrasjon, bøyde ikke av for press. Selv ikke fra president Gorbatsjov. Folk på møte som kjente Popov hevdet imidlertid at han var noe nervøs da han kom tilbake til podiet etter over en halv time.
Planøkonomien og brødkøer
Kravene om Gorbatsjovs avgang, vil nok foreløpig ikke få noen konsekvenser. Men hans evne til balansegang, er sannsynligheten stor for at han fortsetter til tross for at hans fem å gamle perestrojka har ført til økt elendighet. Brødkøene er bare det siste bevis på at det planøkonomiske systemet er brutt fullstendig sammen til tross for fem års perestrojka.
Men om Gorbatsjov overlever politisk, er skjebnen til statsminister Ryskov svært usikker. Lørdag kveld krevde Moskva ´s borgermester Popov i en TV-tale at Gorbatsjov strakts utnevner en helt ny regjering. Og Popov har folket bak seg. Dette viste søndagens demonstrasjon. Statsminister Ryskov og regjering får skylden for elendigheten. Og Ryskov uvillighet til å akseptere de nye radikale økonomiske reformene som folket nå krever, gjør ikke situasjonen for hans politisk fremtid lysere.
Spørsmålet om hvem som vinner, står enda ubesvart. Men det er liten tvil om at populister som Popov og Jeltsin har meget sterk støtte i befolkningen. Gorbatsjov har bred støtte internasjonalt. Men de som besøker Moskva forstår umiddelbart at han ikke er populær. En kommentar fra en moskovitt i brødkø denne uken sier litt om stemningen på grarotplan. Da han hørte at jeg var fra Norge, sa han rett ut: «Ta Gorbasjov med deg hjem til Norge og vi vil være lykkelige.»
Det Vesten må forstå er at en president som for fem år siden lovet bedring og en ny «perestrojka-politikk» som har endt opp med lange brødkøer, ikke lenger har folkets tillit. Nå vil de ha politikere som kan handle. Russerne setter sin lit til Jeltsin og Popov. Andre sovjetere setter sin lit til lokale politikere.
Tilliten til de sentrale myndighetene, vil ikke styrkes før Ryskov regjerings skiftes ut. Maktkampen er inne i en avgjørende fase. Veien til frihet og markedsøkonomi avhenger av hvem som vinner denne maktkampen.
(Kanskje et politisk tankekors før neste års Stortingsvalg her hjemme i Norge?)
