Helse Midt Norge HELSEPLATTFORMEN
Den digitale helseplattformen for Helse-Midt-Norge har siden oppstart ved St Olavs Hospital i 2022 til siste oppstart i Møre og Romsdal og Nord Trøndelag i 2024, vært en katastrofe for både pasienter og brukere. Men kritiske rapporter fra Helsetilsyn, Datatilsynet og Riksrevisjonen har prellet av som vann på gåsa. På EHiN-konferansen på Hellerudsletta om Helseplattformen den 13.11.2024 sa administrerende direktør, Jan Frich, at «vi må tørre å komme i gang». Men hvor mange feil skal pasienter og brukere tåle i hvor mange år? Hva sier våre stortingspolitikere? Hvilke partier vil bruke 280 millioner for en ny digital helseplattform?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no publisert fredag 15.11.2024
Det var tett tåke rundt det svære Konferansesenteret på Hellerudsletta nord for Oslo onsdag den 13. november 2024 da den skandale-befengte Helseplattformen til Helse-Midt-Norge ble debattert for n´te gang siden oppstart ved St Olavs Hospital i Trondheim i 2022. Men tåken lå nok også tett for noen av «debatt-traverne» om Helseplattformen på Hellerudsletta. Det var i hvert fall ingen av dem som tenkte så klart at de ville skrote eller avvikle den skandaløse Helseplattformen. Makta rår. Pasienter og helsepersonalet får fortsatt lide om da ikke Stortinget skulle velge å sette en stopper for dette uvettige helsepolitiske digitale kjøret overfor pasienter og brukere med det gamle amerikanske digitale Epic-systemet som både Danmark og Finland forgjeves kjemper for å komme seg ut av. Begge land advarer nå Norge om at vi må si «Stopp i tide» fordi det blir dyrt å vente.
Kristin Rypdal fra Riksrevisjonen startet debatten med å opplyse om at hovedformålet med den siste rapporten fra Riksrevisjonen nå er å legge frem en helhetlig analyse av dette digitale sakskomplekset til Stortinget i tillegg til tidligere rapport om manglende pasientsikkerhet ved St Olavs Hospital i Trondheim. Men Rypdal understreket at det ikke er gjort en grundig nok vurdering av et helhetlig system for hele Helse Midt Norge.
«Hverken Helseplattformen AS eller St Olavs Hospital var godt nok forberedt for å innføre en så stor og kompleks oppgave. Det er for lett å gjøre feil og det er høye økonomiske kostnader som ikke er godt nok utredet i tidligere fase, sa Kristin Rypdal som understreket at kritikken først og fremst går til eierne og at Stortinget nå vil få denne saken til behandling og komme med sine anbefalinger.»
Selvom det så langt trolig bare er SV på Stortinget som har sagt at de vil skrote Helseplattformen, får vi bare håpe at resten av Stortinget skjønner alvoret og skadeomfanget for både pasienter og brukere av denne skandaløse Helseplattformen og viser at de vil være ærlige og oppriktige overfor det norske folket ved å befri dem fra de engstelser, farer og ulemper et slikt digitalt system kan komme til å utsette dem for. De folkevalgte må rett og slett tørre å skrote en helseplattform som gjør livet vanskelig eller rett og slett kan gjøre det verre for både pasienter og helsepersonalet. Noe annet vil være et svik mot det norske folk.
MERKNADER om Helseplattformen skrevet av overlege ved St Olavs Hospital, superbruker på Helseplattformen, Berit Grandaunet: (Berit demonstrerer utenfor Stortinget for at «Helseplattformen må skrinlegges!»)
Katastrofeprosjektet Helseplattformen er nå innført i hele Helse Midt Norge ved å rulle inn den siste region, Nord Trøndelag, natt til 9.11.2024. Jeg har brukt Helseplattformen daglig i over to år. Dette er en statusrapport og forslag til politisk handling:
*Helseplattformen har vært i bruk i to og et halvt år siden den først ble innført i Trondheim kommunale helsetjeneste (mai 2022) og ved St Olavs Hospital (13.11.2022). Men de kritiske feilene i systemet er ikke rettet opp to og et halvt år senere og det er fortsatt de samme feilene som er gjengangere i det digitale systemet Epic. Det er fortsatt et helt umulig «låst system» hvor eksempelvis to helsearbeidere (lege – sykepleier) ikke kan være inne på samme pasientjournal samtidig. Det ble også oppdaget pasienter som forsvant fra ventelistene i Helse Møre og Romsdal (som ble innlemmet våren 2024). Verken den amerikanske leverandøren, Epic, Helseplattformen eller Helse Møre og Romsdal visste hvordan dette kunne skje. Forverring for Helse Møre og Romsdal – smp.no
* Systemet har fortsatt store mangler og er langt fra ferdig se Riksrevisjonens siste rapport fra 24.10. 2024.
* Brukervennligheten er katastrofalt dårlig og vil ikke kunne bli bedre da dette ligger i systemets grunndesign og i kompleksiteten som følger med et så stort system som Epics. Dårlig brukervennlighet i legers viktigste verktøy, er et direkte hinder for sikker pasientbehandling og gir redusert jobb-glede og mestringsfølelse. Erfaring fra Danmark og Finland indikerer at problemene vedvarer. Rapport om finske Helseplattformen: Redusert produktivitet, dårlig brukervennlighet og ikke kostnadseffektivt
* Samfunnsøkonomisk analyse for beregning av kostnader ved innføring og bruk av Helseplattformen har aldri vært gjennomført til tross for at det er etterspurt av blant annet Legeforeningen.
* Kostnader ved skroting eller avvikling av Helseplattformen er ikke offentlig diskutert og kontrakten med den amerikanske leverandøren, Epic, er unntatt offentligheten.
*Høyt kompetent personell rømmer fra Helse-Midt-Norge og dette må forventes å gi varig svekkede og dyrere helsetjenester.
* Tillitsvalgte fra Legeforening har bedt helseministeren skifte ut styret i Helse-Midt-Norge for å gjenoppbygge tillit, men helseministeren fra Arbeiderpartiet hører nok en gang kun på sine egne helse-direktører.
*Et stort system som Helseplattformen med en monopol-leverandør som Epic gir en fremtidig vanskelig og dyr forhandlingssituasjon. Det er sånn sett underlig at godkjennings-stempelet for avtalen med Epic ble tatt da Høyre var i regjering, om enn ikke uten intern diskusjon. Bent Høie og Nicolai Astrup var rykende uenige om hvordan Helseplattformen skulle innføres
- Drift av Helseplattformen kommer til å koste ekstremt mye : anslagsvis to milliarder kroner pr år i henhold til Adresseavisen.
- Helse-Midt-Norge styrer nå mot et underskudd på ca 900 millioner kroner og må spare 1,3 milliarder kroner. Helse, Økonomi | Går mot underskudd på 866.600.000 kroner i 2024. Underskot på ein halv milliard i Helse Møre og Romsdal – Midt vil ikkje hjelpe – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio. Levanger, Helse | Helse Nord-Trøndelag går med millionunderskudd – hver dag. Slik skal St. Olav kutte: – Det er krevende for hele sykehuset – adressa.no.
- På Helse-Midt-Norge´s sider kan dere lese budsjettall for 2016: (Nyere tall ligger dessverre ikke der.) «Helse Midt-Norges samlede budsjett var på 20 mrd. kroner i 2016. Rammen for de tre store sykehusforetakene i regionen var slik: Helse Møre og Romsdal HF 5,9 mrd, Helse Nord-Trøndelag HF 3,0 mrd, St. Olavs hospital HF 9,3 mrd». Driftsutgiftene for helse IT kommer altså til å tilsvare 66% av det som ble brukt på hele Helse-Nord-Trøndelag i 2016. Dette kommer åpenbart til å ha konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen i Helse-Midt-Norge.
* Helse IT utgiftene øker og tar en stadig større del av de pengene som skulle gått til pasientene.
* Både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet er absolutt avhengig av brukervennlighet i helse IT.
* Ansvar for pasientsikkerhet og ansvaret for den viktigste forutsetning for pasientsikkerhet, digital journal, ligger på forskjellig nivå og dermed får man ansvarspulverisering.
Politikerne har et soleklart ansvar for å sikre at våre felles skattekroner ikke sløses vekk på prestisjeprosjekt.
Det er derfor et politisk ansvar å sørge for:
1. En forskriftsfestet minimumsstandard for brukervennlighet i helse IT. Dette vil bidra til å hindre sløseri.
2. Organisering av helse IT som reduserer unødig pengebruk Dette kan gjøres ved å ta i bruk DIPS på nasjonalt nivå, bruke de nasjonale velfungerende løsningene i Norsk Helsenett, eller man kan se til vellykkede løsninger i land som Estland og Nord Makedonia* (se nedenfor).
3. Sørge for demokratisk kontroll over bruk av skattekroner på helse-sektoren.
4. Sørge for offentlig åpenhet og uavhengige samfunnsøkonomiske analyser av offentlig bruk av helsekroner.
5. Sørge for at samfunnsansvaret for helse på nytt blir viktigst.
6. Ansvarliggjøre de øverste lederne i helse Norge samt få kontroll over deres risikovilje.
Helseplattform for 280 mill?
På Arendalsuka i 2020 lanserte Helsepartiet en presentasjon av en digital helseplattform, PINGA, fra det australske selskapet, Sorsix. Den ble tilbudt innstallert i hele Norge i løpet av seks måneder for en prislapp på kr 280 millioner kroner . Dette kunne kanskje være noe å tenke på for den norske helseministeren som for tiden har noen utfordringer med Helseplattformen i Helse-Midt-Norge til 5-6 milliarder?
Deler av gamle kommunist-Jugoslavia bruker nå kapitalistiske metoder for å nå Vestens levestandard på flere områder. På e-helse slår både Makedonia og Serbia oss i effektivitet ved å kutte helsekøene med sin nye nasjonale e-pasientjournal og legenes effektive e-booking.
Den unge dynamiske Helseministeren i Nord-Makedonia, Nikola Todorov, sammenkalte en gruppe dyktige IT-folk sommeren 2011 og ga dem ett klart oppdrag – en kommando i gammel kommunistisk stil de kjente fra før og visste å adlyde – om å innføre et elektronisk bookingsystem i helsevesenet innen 1. Juli 2013. Det nye systemet ga fastlegene en fullstendig oversikt over alle ledige timer til alle typer behandling og røntgendiagnostikk hos spesialister både på sykehus og i spesialistpraksis innen somatikk og psykiatri. Det skulle med andre ord ikke være vanskeligere for en allmennlege å booke en time for sine pasienter enn å booke en flybillett.
Det australske selskapet SORSIX leverte løsningen for et komplett elektronisk pasientjournal-system som kunne integreres i hele spesialisthelsetjenestens eksisterende datasystemer. Dette ble installert i løpet av seks måneder. Resultatet var at lille Nord-Makedonia innen kort tid avskaffet helsekøene og toppet den årlige Europeiske Health Consumer Index (EHCI) for pasient-tilgjengelighet. Kronikk i klassekampen 1.2.2021 Anne Beth Moslet
ØVERSTE BILDE-tekst:
I panelet satt fra venstre Direktør IKT Norge , Fredrik Syversen, administrerende direktør Helse Midt Norge, Jan Frich, direktør HMN, Siri Berg, Terje Gårdsmoen (OUH), Tobias Iveland (YLF), Anita Moe Larsen (Sunnaas sykehus) foruten moderatorene: Kristin Rypdal fra Riksrevisjonen (t.v.) og senior-rådgiver Siri Gulliksen (t.h)
