Åpner Støre-regjeringen veien for en hel-sosialistisk velferdsstat? Eller kan hans dramatiske SV-inspirerte forslag om avkommersialisering av skattefinansierte velferdstjenester – i en tid hvor helsekøene fortsatt bare øker – åpne for at de private leverandørene bør benyttes langt mere i stedet for å fases ut? Kan Støre´s venstrevridde politikk bane veien for en ny FrP-Høyre-regjering?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no Publisert:28.10.2024
Meningsmålingene for Arbeiderpartiets med statsminister, Jonas Gahr Støre, har bare gått en vei siden 2021. Nedover. Nå er til og med både FrP og Høyre større enn Ap. Støre´s «Ny-sosialisme» fosser likevel frem med statsministerens ivrige SV-grep i velferds-politikken. Støre-regjeringen har nå offentliggjort sin sluttrapport til det som kan gå inn i historiebøkene som den mest venstrevridde offentlige utredning noen sinne. Den handler om «hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester». Den heter : NOU 2024-17 «Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester.»
«Hvordan vi organiserer velferdstjenestene våre er sentralt for en norske samfunnsmodellen og denne rapporten og den påfølgende høringen vil gi et bredt grunnlag for det videre arbeidet med å sikre stadig bedre velferdstjenester», sa en optimistisk digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Oldernes Tung, da hun mottok rapporten 29.8.2024 fra utvalgsleder, Jan Erik Støstad.
Om det blir bedre eller verre med den nye Støre-sosialisme vil tiden vise. Forhåpentlig blir det en skikkelig debatt om vi ikke snarere bør ha mere avsosialisering enn avkommersialisering i Norge?
Det kan her være verdt å nevne at selve oppstarten om Avkommersialiseringsutvalget var ukontroversielt selv blant byråkratiske «travere». Den erfarne byråkraten, Tor Saglie, ba ganske raskt om å få fratre som leder for avkommersialiseringsutvalget (16.2.2023) etter konflikter i oppstartsfasen. Saglie uttalte den gangen til Aftenposten at han ikke klarte å få til et felles ståsted og godt samspill og derfor så det vanskelig å levere på det faglige mandatet.
Senere har den nye utvalgslederen tydeligvis taklet utfordringen rutinemessig og snekret det hele sammen med sedvanlige byråkratiske tvetydigheter. Det blir således opp til høringsinstansene å gi sine innspill på nyåret. Denne gangen er det faktisk muligheter for at denne siste Støre-saken kan bidra til et regjeringsskifte hvor Sylvi kan utmanøvrere Erna og bli FrPs første statsminister? Nå spørs det hvem av disse to som kan komme med de beste og klareste knytte-neve-slag mot Støres skadelige skatte- og Avkommersialiseringsutvalg-politikk. Det burde jo egentlig ikke være så vanskelig for noen av dem å senke Støre-skuta? Den er pill råtten alle rede.
MANDATET
Mandatet for Støre-utvalget er intet mindre enn å utrede hvordan skattefinansierte velferdstjenester kan organiseres enten i utelukkende offentlig regi, med kun offentlige eller ideelle tilbydere, eller med både offentlige, ideelle og kommersielle tilbydere, men under strengere reguleringer enn i dag. Utvalget har i tråd med mandatet foreslått disse tre alternative referansemodeller for syv ulike velferdstjensteomåder; barnevern, barnehager, skoler, asylmottak, arbeidsmarkedstiltak, spesialisthelsetjenester og eldreomsorg.
Det store spørsmålet er nå hva de ulike politiske partiene på Stortinget og forhåpentligvis mange flere vil skrive i sine høringssvar. Spørsmålet er også hvem som kan svare ut over de som står på høringslisten? Her vil det for www.helsekøen.no være særlig relevant å følge høringssvarene angående spesialist-helsetjenesten. Håpet vil selvsagt være politiske høringssvar som kan få vekk de fullstendige meningsløse helsekøene i et steinrikt land som Norge med flere leger pr innbygger enn kanskje noe annet land.
Sannheten er at Norge faktisk har hatt helsekøer helt siden jeg skrev om «Fristilling av helsetjenester» allerede i 1984. Den gangen bikket helsekøene 100 000. Nå er helsekøene nærmere 300 000. 1 1984 offentliggjorde jeg følgende oversikt fra Sosialdepartementet som viste at helsekøene økte fra 92 763 til 106 448 i første halvår i 1984 og at nærmere halvparten av alle ventelistepasientene trengte poliklinisk behandling. Det var derfor et klart behov for effektive privatklinikker som Ring Medisinske Senter. Men tallene viste tydelig at man til tross for «aksjon venteliste» og økte bevilgninger til det offentlige helsevesenet for 40 år siden ikke har klart å redusere køene, snarere tvert i mot. Køene har økt både for innleggelser og polikliniske behandlinger.
Dagens helsekøer er selvsagt mye lenger. Men det viktigste er at nå kan nærmere 90 % av den nærmere 300 000 kø-pasientene behandles poliklinisk utenfor de store og tungrodde offentlige sykehusene. Det vet både statsminister Støre og helseminister Vestre. Det vet også partilederne i de andre partiene både nå og før valget neste år. Innen den tid bør også høringssvarene til den nevnte NOU-rapporten foreligge. Dette bør borge for en gjennomgripende politisk debatt om Norge skal bli en gjennomregulert sosialistisk stat eller ikke. Vårt 40 år gamle sosialistiske helsemonopol har for lengst gått ut på dato. Det bør avsosialiseres ikke avkommersialiseres.
Når vi vet at helsekøene økte også under Erna Solberg-regjeringen fra 2013-2021 hvor det var 218 000 pasienter i helsekø da hun gikk av i 2021 lurer jeg på om Erna har oppskriften i 2025. Men det at FrP forlot Erna-regjeringen på slutten, kan jo borge for noen friske valgkamp-takter i 2025? I følge nyere tall fra Helsedirektoratet er det nå 275 000 pasienter i helsekø. Dette betyr at helseminister Vestre må kjappe seg for å oppfylle sitt ventetidsløfte om at køene skal ned før valget i 2025.
Sannheten er imidlertid at økningen i helsekøene de siste 40 år fra 100 000 til nærmere 300 000 avslører at vårt offentlige helsemonopol er moden for endringer? Det hele vitner om at Støres forlag om å avkommersialisere spesialisthelsetjenesten for å få ned køene, ikke er veien å gå. Snarer tvert i mot. Vi må endelig våge å se sannheten i øynene og avsosialisere snarere enn avkommersialisere spesialistehelsetjenesten.
Det Norge nå trenger er ikke mere sosialisme men mindre. Det norske folk er i økende grad fratatt sine inntekter gjennom skatter for å få dekket både helse- og velferdskostnader gjennom Folketrygden. I en tid med en stadig voksende velferdsstat som på mange måter har fortrengt det sivile samfunnets oppgaver, er det verdt minne om at det frie markedet møter folks etterspørsel på enn annen og bedre måte enn det politiske markedet.
Jeg håper nå at debatten om Støre-regjeringens forslag om «hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester» vil resultere i en helt grunnleggende debatt om hvilke grunnverdier vi vil at vårt demokrati og vår rettsstat skal bygges videre på.
