Alt ligger nå til rette for et regjeringsskifte. Folk er «fed up» med Støre og Vedummen. FrP og Høyre fosser frem. Går det som SYLVI håper, kan hun bli Norges første FrP-statsminister. Det har Norge vel fortjent etter tre år med STØRE-SKATTE-KAOS
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no Publisert 14. oktober 2024
«Vi må få ned ventetidene for pasientene, sikre mere oppgavedeling og mindre belastning på helsepersonell og få opp farten med å dreie mere av ressursene over på forebygging og helsefremming», sier de tre blide Høyre-folk, med Stortingets helse og sosialkomite-leder, Tone Wilhelmsen Trøan, som her er klare for to dager på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 på helse og omsorgs-området.
Dette løfte fra de tre Høyre-representantene er omtrent like uforpliktende som om det hadde kommet fra den nye helseministeren fra Arbeiderpartiet avfotografert sammen med Legeforeningens president og fagforbundsledere da helseministeren fra Arbeiderpartiet, Jan Kristian Vestre, lanserte sitt nye VENTELISTELØFTE!
Noe særlig mere forpliktende har vi egentlig enda heller ikke hørt fra Høyre-leder Erna Solberg eller helsepolitiske talskvinne, Tone W. Trøan. Nå er det bare å håpe på at velgerne i løpet av Valgåret 2025 – eller helst allerede nå i forbindelse med Stortingets budsjettdebatt, vil få høre noen andre og bedre politiske «høyre-signaler» fra det partiet mange nå så inderlig håper kan erstatte dagens Støre-regjering.
Men mange av de som husker den forrige Solberg-regjeringens helsepolitikk, er kan hende ikke særlig forventningsfulle om at det nå kommer noen klare signaler om en ny helsepolitisk kurs. De fleste fikk med seg at helsekøene langt fra ble borte, ei heller kuttet, under Solberg-regjeringens åtte (8) regjeringsår.
Solberg-regjeringen overstyrt?
Grunnen til denne Høyre-fadesen, må faktisk statsminister Erna Solberg selv ta. Hverken hun eller hennes helseminister, Bent Høie, klarte å få byråkratene i Helsedepartementene eller ledelsen i de fire Regionale Helseforetakene med på å kutte helsekøene. Dette til tross for at Solberg-regjeringen ga klare føringer i sin regjeringserklæring allerede i 2013.
Høyre hadde mere enn en opplagt klar «helse-kø-kutt-vinner» nedfelt i sin regjerings-erklæring fra 2013. Der sto det blant annet at regjeringen ville øke antall avtalespesialister for å kutte køene. Dette klare politiske signalet om ny Høyre-politikk, klarte ERNA imidlertid ikke å få helsebyråkratiet / forvaltningen til å effektuere. Dette viser med all tydelighet hvor svake de folkevalgte står i møte med forvaltningen og ikke minst i forhold til de regionale helsedirektørene. De ønsket kan hende ikke å dele på sin lukrative polikliniske virksomhet med langt mere effektive avtalespesialister?
De så selvsagt at den dagkirurgiske aktiviteten kunne flyttes ut av sykehusenes poliklinikk dersom det ble flere kirurgiske aktiviteter i avtalepraksis. Men med sin plass i forhandlingene om Normaltariffen, hadde de en hånd på «takst-rattet». Det å øke antall spesialister utover rundt regnet ca 670 spesialister i avtalepraksis innen de somatiske fagene, ville selvsagt kutte køene, men samtidig avsløre sykehusenes manglende effektivitet.
Ingen to-deling
I og med at nærmere 90 prosenter av moderne spesialistbehandling for lengst kan utføres poliklinisk eller dagkirurgisk i avtalepraksis/klinikk utenfor offentlige sykehus langt mere effektivt og rimelig enn på våre tungrodd og kø-skapende offentlige sykehus, er det liten tvil om at ERNA kunne ha kuttet køene i løpet av åtte. Helsekøene kunne ha vært minimert eller borte. Nå har ERNA sjansen igjen sammen med FrP.
I og med at alle avtalespesialister – uansett fag innen somatikken – som øye, ØNH, ortopedi, gynekologi, gastroskopi osv er offentlig finansiert, så ville en økning av antall avtalespesialister ikke ha skapt noen økt «to-deling» som mange ville vært bekymret for. I stedet ville vi ha fått en naturlig og rettskaffen konkurranse mellom offentlig avtalepraksis og offentlige sykehus. Dette ville ha ført til en konkurranse-initiert effektivisering innen offentlige sykehus som Vestre nå prøver å få til med en tungrodd byråkratisk fagforenings-fordeling mellom ulike organisasjonsledd.
For å få til dette kø-kuttet, bevilget Vestre to (2) milliarder ekstra på årets budsjett. Hva kunne han ha fått til med å gi noen hundre sykehusleger tilbud om avtalepraksis? Dette hadde vært verdt en liten sammenlignende statistisk utgreiing! Dette har knapt vært gjort – heller ikke i ERNAs åtte år som statsminister. Det mange kanskje heller ikke har fått med seg, er at mange sykehusleger ikke lenger orker å jobbe i offentlige sykehus. De ønsker med andre ord alternativer? Mange av dem ønsker rett og slett å jobbe i avtalepraksis hvor de selv kan prioritere pasientene.
Mere effektivt helsevesen
Problemet innen helsesektoren er at vårt sosialdemokratiske styrings-system er så inngrodd i de fleste politiske partiene at det er meget vanskelig å få et bredere gjennomslag for et mere markedsorienterte helsevesen med større innslag av effektiviserende konkurranse-elementer slik man har i de fleste europeiske land.
Men nå er den politiske situasjonen i Norge gudskjelov slik at det store flertall er «fed up» med både Støre og Vedummen. Alt ligger til rette for en ny regjering med SYLVI og ERNA. Tipper SYLVI over på meningsmålingen i forhold til ERNA, kan hun bli Norges neste statsminister. Dersom både FrP og Erna nå slår et slag for ny helsepolitikk, kan de slå to fluer i en smekk. De kan legge frem sine gamle planer om å satse på FLERE AVTALESPESIALISTER og de kan åpne for at flere sykehusleger kan få jobbe i avtalepraksis.
Men da må nok Høyre våge å love noe mere enn TRØAN nå gjør. Det er ikke nok å dreie ressursene i helsesektoren mere over på FORE-BYGGING og HELSE-FREMMIMNG. Både Høyre og FrP må ha en plan for hvordan de skal kutte HELSEKØENE. Nå må Høyre og FrP lage en plan for flere avtalespesialister og fortelle helsebyråkratene at de ikke lenger kan overstyre en regjerings helsepolitikk.
Nå begynner det å ta form!