Norske bedriftseiere i hele landet har nå startet kampen mot Støre-regjeringens helt vanvittige og ødeleggende «skatte-vandetta» mot norsk næringsliv. Målet for denne felles-aksjon er å stoppe «utflaggingen av velferden» og støtte de partier som vil ha en ny politiske kurs for Norge.
Mandag 7. oktober 2024
Redaktør Anne Beth Moslet – www.helsekøen.no
Denne fellesaksjonen ble startet av modige nordmenn i bygd og by som rett og slett ikke vil finne seg i å styres av en regjeringen som skatte-straffer private norske bedriftseiere, mens det lønner seg å være utenlandsk bedriftseier i Norge.
Sannheten er at Støre-skatten på norsk eierskap er mer enn doblet på få år, mens utlendinger som investerer i Norge, slipper å betale formuesskatt på maskiner, lagerbygg, aksjer og annen arbeidende kapital. Fellesaksjonen vil med andre ord stoppe regjeringens grove urett og urettferdige behandling av sine egne landsmenn.
Men Fellesaksjonen retter også en berettiget kritikk mot Støre-regjeringens sosialistiske helsepolitikk som vil fjerne private helse-aktørers mulighet til å benytte sin ledige kapasitet til å kutte de lange helsekøene. Norske bedriftseiere vet at private bedrifter – også innen helse-markedet – ønsker og kan produsere de beste og rimeligste varer og tjenester.
Kutt helsekøene
Men Støre-regjeringen synes fortsatt å tro at dette bør forbeholdes offentlige leverandører. Til tross for at offentlige sykehus har kontinuerlige lange pasient-køer (nå 270 000), vil Støre-regjeringen fase ut eller forby private sykehus å behandle syke nordmenn. Hvor humant og sosialt akseptabelt er dette? Skal det virkelig være forbudt å bruke nordmenns offentlige helseforsikring – folketrygden – på å behandle norske skattebetalere i offentlig godkjente, private klinikker?
Fellesaksjonens tale er krystall-klar. «Dagens skatte- og næringspolitiske retning bidrar ikke til omfordeling, men er en nedbygging av det private næringslivet og de lønnsomme jobbene vi skal leve av i fremtiden.» Den erklærer videre at:
Ny politisk kurs
«Vi støtter valgkampen til de partier på Stortinget som vil ha en ny kurs for Norge med bedre forutsigbarhet for næringslivet, økt norsk privat eierskap, redusert byråkrati og respekt for valgfrihet. Gründere og andre eiere bosatt i Norge, må få samme rammevilkår som utenlandske investorer i Norge, og de norske rammebetingelsene må være konkurransedyktige med utlandet.»
Det er nesten vanskelig å forstå hvordan det norske demokratiet er kommet så langt på denne skumle veien mot det sosialistiske styrings-systemet vi nå ser så raskt i utvikling etter bare tre år med Støre-regjeringen. Men det at denne omvandlingen fra et mere traust sosialdemokrati til et akselererende sosialistisk styresett, har skjedd i et slikt ekspress-tempo, har nok vekket mange norske gründere og andre fra den noe litt slumrende politisk tornerosesøvnen her hjemme.
De åpenbare, mega-skadelige resultatene av den ny-sosialistiske Støre-politikken startet med de rike norske gründere og jobbskapere spontane skatteflukt til Sveits, småbedriftenes kamp mot den økende formuesskatten startet av den lille bedriftseier, Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta, Støre-planen om utfasing av de få private helse-aktører og så til sist at Støre-regjeringen på toppen av hele sitt «sosialist-sirkus» lanserer sin ny-sosialistiske «null-profitt-visjon» for levering av varer og tjenester til den offentlig stats-velferden.
Velferd-STAT eller velferds-SAMFUNN?
Alt dette kommer uten at vi har hatt noen form for en gjennomgripende samfunnsdebatt om hva som egentlig er forskjellen på utviklingen av en velferds-STAT og et velferds-SAMFUNN som man eksempelvis hadde i Sverige allerede på 1980-tallet. Den gangen bodde jeg i Stockholm og jobbet som freelance-skribent for Morgenbladet. Jeg anmeldte bl.a. boken til den svenske økonomi-professor og Riksdags-medlem, Staffan Burenstam Linder, «Den hjärteløse velferdsstaten» utgitt på Timbro i 1983.
I sin bok skriver han at: «I Sverige har vi en velferdsstat og ikke et velferdssamfunn. Den er bygget opp med tanken om at velferd er ensbetydende med hva stat og kommune gjør for å bistå mennesker. I et kollektivistisk nettverk har man latt andre nettverk forfalle. Men skal man bygge opp reelle velferdssamfunn, må man ikke forsvare og forsterke velferdsstatens struktur, men faktisk bygge ned noen av velferdsstatens kollektive hjelpeapparat ved å la mere ansvar og ressurser forbli hos den enkelte.
Næringslivsprisen 2024
Det er nettopp her Fellesaksjonen fra norske bedriftseiere nå kommer inn som den menneskelige kraften som kan redde Norge fra å «flagge ut velferden» og sikre at vår velferd skapes her hjemme. Det grunnfjellet av norsk entreprenørskap og samfunnsansvar som binder lokalsamfunnet sammen, er det som nå kan sikre at våre felles ressurser virkelig blir brukt for å skape det gode fremtidssamfunn.
Jeg håper både at Lars Oscar Fossen Øvstegård – som nylig og velfortjent er innstilt til Næringslivsprisen for 2024 av fylkesordfører Anders Riise i Møre og Romsdal og ordfører i Ørsta, Per Are Sørheim, for sitt engasjement for å fjerne formueskatten, nå også lykkes i sin kampen mot staten.
Lars Oscar er et godt eksempel på det pågangsmot og den handlekraft som er så kjennetegnene for de norske gründere og andre støtte-spillere som nå tar et felles kraft-tak og viser et engasjement som inspirerer både meg og mange andre som nå støtter Fellesaksjonen for å sikre personlig frihet og fremtidens velferd i Norge.
