Den norske politiske fordelingspolitikken er en fiasko. Dette var konklusjonen til forskningsprosjekt ledet av prisdirektør, Egil Bakke, allerede i 1988. Hans konklusjon var at ordningen den gangen medførte et svimlende tap av årlige inntekter til staten på 100-150 milliarder kroner. Det tilsvarte et halvt statsbudsjett for 36 år siden. (Prisdirektør, Egil Bakke. Intervjuet i Morgenbladet 1.9.1988 av politisk redaktør Anne Beth Moslet.)
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
I den norske velferdstaten har man hatt en omfattende fordelingspolitikk de senere årene. I dag går mesteparten av statens utgifter til omfordeling av og skatter og avgifter gjør over 50 % (femti prosent) av brutto nasjonalbudsjettet
Det er ikke snakk om småpenger som politikerne omfordeler. De har sagt at de gjør dette for å skape rettferdighet. Men gjør de det? Det er nå blitt maktpåliggende å finne ut om denne omfordelingen innfrir politikernes målsetninger og om den gavner samfunnet totalt sett?
15 forskere utreder
Det var ønsket om å analysere virkningene av fordelingspolitikken som var bakgrunnen for at «Rådet for forskning og samfunnsplanlegging» (RFSP) satte i geng et omfattende forskningsprosjekt i 1984. Dette forskningsprosjektet kostet litt over 9 millioner kroner. Hensikten var å undersøke om de fordelingspolitiske overføringer fungerer etter hensikten.
Prisdirektør, Egil Bakke, har vært leder for dette arbeidet hvor i alt 15 forskere har arbeidet med ulike analyser av fordelingsvirkningene av en rekke offentlige tiltak. Arbeidet ble presentert på et møte arrangert av Norsk Råd for Anvendt Forskning (NOAS) som er etterfølger av RFSP, denne uken.
Når godene skal deles
De tre forskerne som presenterte sine arbeider, var professor, Steinar Strøm, fra universitetet i Oslo, som hadde studert arbeidsinnsats og skatt og funnet frem til hvorledes yrkesdeltakelsen påvirkes av skattepolitikken. En av hans konklusjoner var at bortfall av skatteklasse 2 ville øke kvinnelig yrkesdeltagelse.
Instituttsjef, Karin Skrede, ved INAS hadde studert fordelings- og likestillingspolitikken og professor, Ottar Brox, fra instituttet NIBER, viste hvilke virkninger jordbruksoppgjøret medførte. Arbeidene ble samlet i boken «Når godene skal deles».
Skadelig fordelings-politikk
I sin innledning til denne NOAS-konferansen tirsdag 30. august 1988, sa prisdirektør, Egil Bakke, at det gjennom lang tid er blitt påstått, og forskning har til dels påvist, at de regler og bestemmelser som fastsettes ut fra fordelingshensyn kan ha betydelige ineffiktivitets-virkninger.
- Man kan risikere redusert arbeidsinnsats og ineffektiv ressursbruk. Selv om det har vært uklarhet om hvor stort dette effektivitets-tapet har vært, synes det å ha hersket bred enighet om at det er betydelig.
- Hva er din konklusjon etter at forskningsarbeidet nå er fremlagt?
- Mitt inntrykk er at fordelingen ikke har hatt de tilsiktede virkningene. Det har ført til at samfunnet har tapt 100 – 150 milliarder i tapte inntekter. Det er tapte inntekter som staten ikke får inn. Det er innsats som ikke skjer.
- Man kan jo bare se på hvordan arbeidsmarkedet fungerer og på næringer som får støtte til å jobbe mindre effektivt enn de ellers ville ha gjort. Jeg tenker først og fremst på hele næringsstøtten som ikke kaster noe av seg. Man overfører penger for å holde igang bedrifter som ikke produserer lønnsomt. Støtten til skipsverft er et eksempel.
- Kan du nevne andre eksempler?
- Ja, jordbrukspolitikken og støtten til bøndene er ett eksempel. Videre har vi begrensninger av fiske, importvern, konsesesjonsbegrensninger, arbeidsmiljøloven, skatteregler og progresjonen.
- Hva er ditt forslag til løsning?
- Løsningen ligger vel kanskje i noe av det professor, Ottar Brox, sa om jordbrukssubsidiene. Han sa at fordelingspolitikken er noe som ikke kaster noe av seg.
- Det vi må gjøre er å forenkle fordelingssystemet. Man må sørge for at fordelingen skjer i markedet slik at det ikke blir maktkonsentrasjoner som stenger en virkelig inntektsfordeling av det ressursene kaster av seg.
- Hvis vi fikk en fordeling som er nogen lunde i samsvar med det ressursene (kapital og arbeidskraft) kaster av seg, så vil det antagelig vise seg at vi får en ganske jevn inntektsfordeling ved å la markedet fungere, sier prisdirektør, Egil Bakke, til Morgenbladet. (Intervjuet av politisk redaktør, Anne Beth Moslet 1.9.1988)
